KS: Lærernes lønnsutvikling 2004-2019

Fra 2004 til 2019 steg lønnen til lærere i skolen 14,1 prosentpoeng mindre enn andre ansatte i kommunesektoren. Veksten var svakest i starten av perioden.

Saken er oppdatert 4. mai med en presisering i andre avsnitt.

Etter mellomoppgjøret i 2019 ble det nedsatt et utvalg som skulle se på lønnsutviklingen for lærerne i skolen etter at KS overtok forhandlingsansvaret. Det konkluderte med at lærerne over tid har hatt en svakere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunene og fylkeskommunene. Denne svake veksten var sterkest i de første årene.

En viktig uenighet mellom Utdanningsforbundet og KS har dermed endelig fått sin avklaring: Vi har lenge påpekt at lærerne i skolen har hatt en svakere lønnsutvikling enn andre ansatte i kommunene og fylkeskommunene – og kalt dette en mindrelønnsutvikling. KS har blant annet forklart situasjonen med strukturelle forhold, for eksempel at lærere med lang ansiennitet og dermed høyere lønn er blitt pensjonister, og erstattet av yngre lærere med lavere lønn. Strukturelle forhold som endringer i kompetansesammensetning, ansiennitetssammensetning og omfang av ubekvem arbeidstid kan bare forklare om lag 1 prosentpoeng hver av den samlede forskjellen på 14,1 prosentpoeng. Rapporten konkluderer med at det er andre faktorer enn forskjeller i strukturelle endringer som er hovedårsak til ulik lønnsvekst mellom lærerne og de andre hovedgruppene.

Både KS og lærerorganisasjonene stiller seg bak funnene i rapporten. Utvalgets oppgave var å gi en analyse av lønnsutviklingen for lærere i skolen for å avdekke hvilke elementer den har vært påvirket av. 

De viktigste funnene:

Tidsperioden som ble analysert var årene fra 2004 til 2019. Det er Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren som gjennomførte arbeidet. Rapporten viser at:

  • Rapporten slår fast at lærere i skolen har hatt svakere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunene og fylkeskommunene.
  • Den svake sentrale lønnsveksten lærerne streiket mot i 2008, 2010 og 2012 er ikke tatt igjen.
  • Lærerne i skolen taper i kampen om lokale lønnstillegg. Lærerne som yrkesgruppe oppnår ikke høyere lønn ved å bytte jobb eller ved nytilsetting slik andre yrkesgrupper gjør. Problemene med å rekruttere kvalifiserte lærere fører ikke til økt press på lærerlønnen på samme som måte rekrutteringsutfordringene gjør for andre stillinger. Lærerne i skolen har også tapt i såkalte lokale «pottforhandlinger», det vil si lønnsmidler som er fordelt til kommunene gjennom de sentrale forhandlingene. Alt dette er med på å påvirke lønnsstatistikken negativt for lærerne.

Her kan du lese rapporten:
Partssammensatt utvalg. Lønnsutvikling for undervisningsansatte sammenliknet med øvrige ansatte i KS-området.

 

Hva har lærerne tapt på dette?

Hvis vi ser på hele perioden 2004–2019 er forskjellen i lønnsvekst mellom lærerne i skolen og andre ansatte i kommunene/fylkeskommunene 14,1 prosentpoeng. Dette er vi og KS helt enige om.

Men Utdanningsforbundet har i tillegg, ut fra tallene i rapporten, regnet ut hva dette betyr i kroner og øre for å anskueliggjøre situasjonen. Dette viser at dersom undervisningspersonalet hadde hatt samme gjennomsnittlige lønnsutvikling som øvrige kommunalt tilsatte siden 2004, ville det gjennomsnittlige lønnsnivået for lærerne i dag vært om lag 50 000 kroner høyere.

Dette betyr ikke at hver enkelt lærer har «tapt» 50 000 kroner, og nærmest har et rettmessig krav på å få erstattet tapet i de kommende lønnsoppgjørene, slik det kan virke som noen av våre medlemmer har fått inntrykk av. Men det betyr at vi hele tiden har hatt rett i diskusjonene med KS. Og det viser med all tydelighet at KS har nedprioritert et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere i skolene; nemlig lønn.

For når lærere uten lærerutdanning har ansvar for 15 prosent av all undervisning i grunnskolen og 21 prosent videregående opplæring har samfunnet et alvorlig problem.

Hvor går veien videre?

I hovedtariffoppgjøret 2020 ble KS og Utdanningsforbundet enige etter mekling om at det skal arbeides videre med denne lønnsstatistikken for lærerne, at den skal legges til grunn for mellomoppgjøret i 2021 og at videre oppfølging skal avklares i dette oppgjøret. Tilleggsrapporten for 2020 ble klar i mars 2021. Den viser at undervisningsstillingene fortsatt har lavere lønnsvekst enn øvrige ansatte i KS-området (jamfør tabell 4.4).

Her kan du lese tilleggsrapporten:
Tilleggsrapport til: Partssammensatt utvalg. Lønnsutvikling for undervisningsansatte sammenlignet med øvrige ansatte i KS-området.

Hva med barnehagelærerne?

Utvalget har sett særskilt på lærerne i skolen. Barnehagelærerne har heldigvis ikke hatt den samme svake lønnsutviklingen. I forhandlingene i 2016 fikk vi endret lønnssystemet, noe som var viktig for å løfte barnehagelærerne til et høyere lønnsnivå. Alle med samme utdanningslengde og utdanningsnivå har nå lik garantilønn. Det betyr at lærere i barnehagen (med treårig utdanning) har samme lønnsutgangspunkt som lærerne i skolen med tre års utdanning.

Her finner du garantilønnstabellen i KS

Dette har vært en viktig kampsak for forbundet i mange år. Sammenliknet med lærerne i skolen har barnehagelærerne hatt en bedre lønnsutvikling, men de hadde samtidig et altfor dårlig utgangspunkt. Med andre ord: Ingen i forbundet er fornøyde med lønnen til barnehagelærerne, vi jobber hele tiden for at alle våre medlemsgrupper skal få bedre lønns- og arbeidsvilkår!

Les mer om tariffområdet KS