1 av 5 lærerutdannede jobber helt andre steder

Nye tall fra SSB viser at en av fem lærerutdannede som er i jobb, jobber i yrker der utdanningen ikke er relevant i det hele tatt. Samtidig vet vi at nesten en av fem årsverk som underviser i skolen ikke har lærerutdanning.

Totalt er det rundt 180.000 sysselsatte i Norge som har fullført en lærerutdanning. Nå har SSB sett på hvor disse menneskene jobber.

Tallene viser at mer enn en femtedel (21,8 prosent) jobber helt utenfor det som kan kalles den brede skolesektoren, i yrker der utdanningen ikke er relevant.

I antall tilsvarer dette nærmere 40.000 sysselsatte mennesker med lærerutdanning. De jobber i næringer og i stillinger som ikke er tilknyttet hverken skole, barnehage, høyere utdanning, undervisning, eller lignende.

Av disse 40.000 som jobber utenfor relevante næringer, jobber flest innen helse- og sosialtjenester.

Statistikken viser hvor mange sysselsatte med lærerutdanning som jobber i:

  1. Skoleverket
  2. Skolesektoren
  3. Andre relevante næringer
  4. Øvrige næringer

Skoleverket omfatter næringskoder for grunnskoleundervisning og undervisning på videregående skoles nivå.

Skolesektoren inkluderer næringskoder for undervisning i høyere utdanning, folkehøgskoler, voksenopplæring, timelærere, barnehager og skolefritidsordninger.

Næringer der utdanningen er relevant inkluderer annen undervisning, undervisning innen idrett, rekreasjon og kultur, samt tjenester tilknyttet undervisning.

Alle andre næringskoder kategoriseres som øvrige næringer der utdannelsen ikke er relevant.

Skolerettet lærerutdanning

Hvis man ser på alle sysselsatte som har en skolerettet lærerutdanning (dvs. lærerutdannede med unntak av førskole-/barnehagelærerutdannede), jobber i overkant 60 prosent (64,6 prosent) i skoleverket (dvs. enten i grunnskolen eller i videregående).

Det vil si at 1 av 3 med skolerettet lærerutdanning ikke jobber med undervisning i hverken grunnskolen eller i videregående skole.

Litt over 10 prosent (11,5%) jobber i skolesektoren eller andre næringer der utdanningen er relevant.

En av fem (22,8%) med skolerettet lærerutdanning jobber i næringer der utdanningen ikke er relevant.

Det er lavest andel av sysselsatte som arbeider i skoleverket eller i skolesektoren blant de som har fag- og yrkeslærerutdanning, med kun 53 prosent.

Barnehagelærerutdanning

For de med førskole-/barnehagelærerutdanning er i overkant av 60 prosent (64%) sysselsatt i barnehagen.

Med andre ord: 4 av 10 barnehagelærere som er i jobb, jobber ikke i barnehagen.

Tar man med de med førskole-/barnehagelærerutdanning som jobber i skoleverket, øker andelen til 80 prosent (80,2%).

En av seks (16,4%) med førskole-/barnehagelærerutdanning jobber i næringer der utdannelsen ikke er relevant.

Les SSB sin artikkel om tallene her.

Tabell: Sysselsatte med lærerutdanning som arbeider i øvrige næringer

Næringer

Sysselsatte

Varehandel utenom detaljhandel

857

Industri

1281

Forretningsmessig tjenesteyting

1285

Uoppgitt

1606

Informasjon og kommunikasjon

1896

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

2422

Personlig tjenesteyting

2568

Kultur, underholdning og fritid i alt

3049

Andre næringer

6922

Off.adm., forsvar, sosialforsikring

7717

Helse- og sosialtjenester

9666

 Totalt

39 269

 

Kilde: SSB

Tallene fra 2019 og 2022 er ikke direkte sammenlignbare av flere grunner.

  • Tallene fra 2019 inkluderte ikke personer med førskole-/barnehagelærerutdanning. Det gjør de nye tallene.

  • 2019-tallene inkluderte ikke-sysselsatte. De nye tallene ser kun på sysselsatte.

  • Videre var det i artikkelen fra 2019 en avgrensning på alder 22-61 år. For de nye tallene benyttes ikke en aldersavgrensning. De inkluderer alle sysselsatte uten aldersbegrensning.

  • Et annet – mindre viktig – skille er i hvilke arbeidsforhold man så på. Artikkelen fra 2019 var avgrenset til kun å se på hovedarbeidsforholdet til de sysselsatte med lærerutdanning. I de nylig publiserte tallene er det ikke gjort en slik avgrensning, men SSB har som i 2019 valgt å se på kun ett arbeidsforhold per person. Valg av arbeidsforhold er imidlertid i de nyeste tallene gjort etter en prioritering der arbeidsforhold innenfor skoleverket/skolesektoren/andre næringer der utdanningen er relevant gis prioritet framfor arbeidsforhold i øvrige næringer, og hovedarbeidsforhold er gitt prioritet foran biarbeidsforhold. Dette gir ikke store utslag for andel med skolerettet lærerutdanning som jobber i skoleverket, ettersom langt de fleste vil ha dette som sitt hovedarbeidsforhold. 

Kilde: Kjartan Steffensen, Seksjonssjef i SSB

 

Hvorfor streiker vi? Hvor streiker vi? Hva er siste nytt? Her finner du alt om streiken