Fylkeskommunen skal omorganisere og spare penger på spesialundervisning. Hvordan kan fungerende fylkesdirektør Håkon Schwalb og fylkesopplæringssjef Eilif Fougner Janssen nærmest garantere fortsatt god kvalitet, og at elevene vil ivaretas på en god måte eller en bedre måte?

Hva er logikken i nærmest å garantere at kombinasjonen innsparing og omorganisering kan føre til ivaretakelse eller forbedring av kvalitet? Utdanningsforbundet har nettopp gjennomført en streik, for blant annet å belyse at mangel på kvalifiserte lærere og uforsvarlige rammebetingelse i skolen rammer elevene. En streik der regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd, i stor grad begrunnet med fare for elevenes psykiske helse.

Bekymringen for sårbare elever var et gjennomgangstema under streiken. Hvorfor hører vi ikke lenger om disse elevene? Nå er lærerne tilbake på skolen, og de fortviler hver eneste dag over at de ikke har tid nok til å ivareta alle elevene slik de burde. Dette gjelder uavhengig av om elevene får spesialundervisning eller såkalt ordinær undervisning.

La andre lære av oss
Fylkesopplæringssjefen sier videre at Rogaland er det fylket som bruker mest i landet på spesialundervisning. Ja, mulig det. Samtidig er det også et faktum at Rogaland fylkeskommune totalt bruker minst i landet per elev på opplæring. Til nå har man likevel valgt å prioritere spesialundervisning. Kan det tenkes at det nettopp er denne prioriteringen som gjør at Rogaland er blant fylkene i landet som er best på gjennomføring?

Kanskje det heller er Vestland som burde omorganisere spesialundervisningen etter modell av Rogaland? For den fungerer. Elever og foresatte har sett dette. Elever søker bevisst på grunnkompetanse i egen gruppe fordi de der møter lærere som har spesialkompetanse og erfaring. Og med noe ekstra lærerressurs har lærerne mer tid til å tilpasse opplæring, slik at elevene får motivasjonen tilbake og klarer å fullføre videregående skole.

En ekstra ressurs som nå er foreslått fjernet. Også bemanningsnormen i hverdagslivstrening skal reduseres. Innsparingene beskrives som små og nærmest ubetydelige av fylkesopplæringssjefen. Små justeringer kan nok se ubetydelige ut på papiret, men det er elever og lærere som hver eneste dag vil føle konsekvensen av slike kutt, og for dem kan selv små justeringer få dramatiske konsekvenser. Rogaland fylkeskommunens sparetiltak i den videregående skolen har nå gått altfor langt. At det ikke har smertet mer for elevene, er helt og holdent de ansattes fortjeneste.

Vi tar trøkken
Parallelt med innsparingene har skolen fått stadig mer ansvar og nye arbeidsoppgaver. Ledere og lærere har brettet opp ermene mer enn man har kunnet forvente. Hva er takken? Manglende verdsetting og en arbeidsgiverorganisasjon som snur ryggen til, og som resulterer i slitne og oppgitte ansatte. I årsbudsjettets innledning står det at under stramme budsjettår er det viktig å gjøre kloke valg. Er det kloke valg å la skolene og elevene ta en så stor kostnad? Politikerne fraskrev seg i stor grad ansvar for situasjonen under streiken. Nå har de en ny sjanse, og det er vår sterke oppfordring til fylkespolitikerne at de nå er seg sitt ansvar bevisst når budsjettet og økonomiplanen skal behandles. Kutt i spesialundervisningen vil få konsekvenser for de mest sårbare elevene vi har.