Hver femte lærer forlater yrket

Den svake lønnsutviklingen har bidratt til at 20 prosent av landets lærerutdannete har forlatt yrket, og stadig færre tar utdanningen. Skal vi satse på elevene, må vi satse på lærerne.

Norge mangler 4.700 barnehagelærere, 18.200 grunnskolelærere og 6.250 lærere i videregående skole (siste oppdaterte tall fra SSB).

Konsekvensene er enorme, både for den enkelte elev og for Norge som nasjon. For våre barn kan det bety at de blir dårligere rustet til å møte livet, og at de ikke får den utdanningen de har potensiale til. For Norge som samfunn kan konsekvensen bli en befolkning med lavere kvalitet på utdanningen og et svakere demokrati.

Landet vårt har ikke en gjennomtenkt strategi for å finne en løsning på dette. Lønn fungerer som et viktig virkemidlene for å rekruttere og beholde ansatte. Selvsagt gjelder dette også for dem som er, eller vurderer å bli, lærere.

Kan jeg by på en tannlege uten godkjent utdanning?

Jeg mener det er et demokratisk problem at 1 av 6 lærerårsverk i grunnskolen (4. kvartal 2020) blir gjennomført av en person uten godkjent lærerutdanning (SSB). Bevares, flere av disse ufaglærte i klasserommene har sikkert både kunnskap og brennende engasjement for elevene. Men: De er ikke lærere! Oversatt til andre yrker:

·       En flykaptein erstattes av en fly-interessert bussjåfør med gode 
        kommunikasjonsferdigheter.

·       En tannlege erstattes av en hyggelig renholder med hvitt pent smil.

·       En fingernem møbelsnekker som har vært uten jobb lenge, sjekker ut
        hvordan det er å sjekke ut hjernekirurgyrket.        

Flyene hadde blitt satt på bakken, tannlegekontoret hadde gått konkurs og avdelingen på sykehuset stengt. Vi hadde protestert. Høylytt! Det er nok nå.

Store forskjeller på kvalitet

Slik er det ikke i skolen. Vi kjører videre, og følger ikke en gjennomtenk strategi for å komme ut av dette. Jeg er meget bekymret for forskjellene dette vil kunne føre til.

Lille Kari som blir møtt av barnehagelærere i barnehagen, grunnskolelærere i grunnskolen og lektorer i videregående skole, vil kunne få et bedre grunnlag enn lille Guri som ikke møter fagfolk på sin vei gjennom utdanningsløpet. Det er både et problem for Guri spesielt, men også for situasjonen i områder med lav lærerdekning.

I ytterste konsekvens er det også et demokratisk problem, fordi forskjellene blir store og vi som samfunn risikerer at mange ikke har den kunnskapen og engasjementet som kreves for å kunne delta tilstrekkelig i demokratiet. Vi må protestere!
Høylytt! Det er nok nå.

Demokratisk problem

I et velfungerende demokrati har man kunnskapsrike innbyggere med god forståelse for de demokratiske prosessene. Det krever skolegang med høy kvalitet for alle. Og det krever dyktige fagfolk som underviser våre barn! Lærere, med andre ord.

At «lærer uten godkjent utdanning» i det hele tatt er en del av begrepsapparatet, burde være like aktuelt som «flytekniker uten godkjent utdanning». Men det er en helt annen debatt.

Søkertallene stuper

I årets lønnsforhandlinger mente KS at lærere skulle få en mindre prosentvis årslønnsvekst enn andre som er ansatt i kommunen. Det samme skjedde i fjor. Og året før. Og i 2019. Og i 2018.

I samme periode ser vi at antall studenter som har lærerutdanning for grunnskole som førstevalg har stupt med 20 prosent.

Oversatt til rene tall:

·       8137 søkere i 2018.

·       6342 søkere i 2022.

Statistikken er ikke bedre for søkere til barnehagelærerutdanningen: Det er 1000 færre som vil bli barnehagelærere i 2022 sammenlignet med året før. Lærerlønna må opp. Det er nok nå.

God kvalitet for våre barn

God kvalitet koster. Vi burde satse på god kvalitet i barnehage og skole, og være stolt av at vi investerer i framtiden. Sammenlignet med andre yrker som krever like lang utdanning som det lærerne har, sakker lærerne lønnsmessig akterut. Den svake lønnsutviklingen bidrar til at mange kunnskapsrike, kompetente lærere flykter fra klasserommene.

20% av landets lærerutdannete har forlatt læreryrket til fordel for andre yrker. Resultatet blir mangel på lærere i klasserommet, og dette får store konsekvenser for framtidige generasjoner.

Det er et tilstrekkelig antall utdannede lærere i Norge. Da er det et paradoks at det er lærermangel i klasserommene. Og alvorlig at statistikken indikerer at det går mot lærerkrise i landet, da særlig i distriktene.

Vi må klekke ut en strategi for å snu dette. Pedagoger ber om mer tid til det enkelte barn. Og de ber om mer lønn. Lærerlønna må opp. Nå. Det er nok nå.

Bare lærere er lærere. På samme måte som bare flygere er flygere, og bare tannleger er tannleger. Sånn må det være, og sånn må det bli også fram i tid. Lærerlønningene har de senere årene sakket akterut i takt med nedgang på søkertall til lærerutdanningene. Vi mangler tusenvis av lærere i norske barnehager og skoler.

Å rekruttere og beholde et tilstrekkelig antall lærere i landets barnehager og skoler er en nødvendighet i en velfungerende nasjon, og krever et lønnsløft til lærerne.

Lærerlønna må opp. Det er nok nå.