– Dette er en bedre avtale enn den gamle. KS har kommet oss i møte på vårt viktigste og eneste krav; mer tid til kontaktlærerjobben. I tillegg har vi fått en mer sentral avtale. Det er ikke lenger obligatorisk å forhandle arbeidstid lokalt, påpeker Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.

Han fortsetter:
– Man får det aldri helt som man vil i forhandlinger. Vi skulle gjerne ha fått til mer, særlig for kontaktlærerne i videregående. Men det var rett og slett umulig.

Ett hovedkrav

Utdanningsforbundet gikk inn i forhandlingene med ett hovedkrav: Mer tid til kontaktlærerfunksjonen for alle lærere i både grunnskolen og i videregående. Tilbakemeldingene fra medlemmene våre – blant annet gjennom flere medlemsundersøkelser de siste årene - har vært tydelige: Mange av dem har altfor liten tid til de stadig flere oppgavene kontaktlærerjobben krever av dem. Derfor bruker mange av sin egen fritid for å gi elevene en god nok oppfølging.

Det grunnleggende er som før

Selv om arbeidstidsavtalen er endret på en del områder ligger fundamentene i den gamle avtalen fast: Årsrammene for undervisning er som før, det samme er tredelingen av årsverket, der læreren selv disponerer en del av tiden til for- og etterarbeid.

– Men den nye avtalen gir lærerne en større fleksibilitet i forhold til hvor arbeidet skal utføres. Det er bra. Den inneholder en tydelig intensjon om at arbeidsoppgavenes art skal ha betydning for hvor og når lærerne gjør jobben sin utenom undervisningen. Dette gir større frihet til å utføre oppgavene i planfestet tid på et sted som er best egnet. Den nye avtalen slår dessuten fast at skolene skal ha seks plandager, også dette har vært ønsket i organisasjonen, sier Steffen Handal.

Større forståelse fra KS

Han er glad for at KS har beveget seg i sin forståelse av lærernes arbeidstid og arbeidssituasjon.

– KS erkjenner at mange kontaktlærere har det tøft og anerkjenner lærernes utfordringer på en annen måte enn vi har opplevd i tidligere forhandlinger. Det gir håp for fremtiden, mener han.

Viktige endringer i den nye avtalen:

• Kontaktlærerressursen i grunnskolen dobles for kontaktlærere som har 21 kontaktelever eller flere. Det betyr en økning fra 45 minutter til halvannen time i uken. I tillegg beholdes tidsressurspotten i grunnskolen, og den bør fortsatt brukes på kontaktlærerne som har behov for mer tid.
• Kontaktlærerne i videregående opplæring fikk ingen tilsvarende automatisk økning. Men tidsressursen i videregående er økt med 15 minutter pr elev på hver skole. Det er lagt inn en formulering i avtalen som spesifiserer at tidsressurspotten som hovedregel skal brukes til å gi lærerne/ kontaktlærerne mer tid til sine oppgaver.
• Avtalen har en ny innledningstekst som tydeliggjør lærerens rolle. Blant annet slår den fast at undervisning er skolens kjerneoppdrag, og at lærerne må få tid og rom til å forberede undervisningen.
• Partene er ikke lenger pålagt årlige forhandlinger om arbeidsårets lengde etter punkt 4 i avtalen. Det er likevel fortsatt fullt mulig å forhandle om flere dager til kompetanseheving og planlegging.
• Den nye avtalen presiserer at det skal føres drøftinger om innholdet i plandagene. Det stod ikke i gammel avtale.
• Lærerne har fått økt fleksibilitet i forhold til hvor de skal utføre jobben. Den nye avtalen bruker begrepet «planfestet arbeidstid» i stedet for «arbeidstid på skolen». I punkt 5.1 i avtalen slås det fast at planfestet arbeidstid er 1300 timer (barneskole), 1225 timer (ungdomsskole) eller 1150 timer (videregående). Dette gjelder så lenge partene lokalt ikke blir enig om annet i forhandlinger. Det er med andre ord ikke lenger obligatorisk å føre forhandlinger lokalt om arbeidstid på skolen. Likevel er det fortsatt full anledning til å forhandle om lokale løsninger når partene ønsker dette. Avtalen spesifiserer at partene kan bli enige om mer fleksible arbeidstidsordninger.

Ønsket mer for VGO

Utdanningsforbundet gikk inn i forhandlingene med krav om lettelser til alle kontaktlærerne i både grunnskolen og videregående. Dette fikk vi altså ikke gjennomslag for i denne runden.

– Det var vanskeligst for oss å få gjennomslag for forbedringene vi ønsket for videregående opplæring. Her ble det nødvendig med et kompromiss for å få til noe i det hele tatt. Økningen vil riktignok kunne bidra til å bedre situasjonen for kontaktlærere med store klasser, det er bra. Men den er ikke tilstrekkelig. VGO har en altfor liten kontaktlærerressurs i forhold til de omfattende oppgavene jobben medfører. Men vi anser dette som et første skritt på veien, og vil fortsatt jobbe for kontaktlærerne ved kommende forhandlinger, fastslår Handal – og understreker:

Det hviler et tungt ansvar på fylkeskommunene og skolene. De må sikre mindre klasser, og at hver kontaktlærer skal få ansvar for færre elever. Sentrale myndigheter har også et ansvar for å bidra med tydelige reguleringer og tilstrekkelig med ressurser. Steffen Handal, Utdanningsforbundets leder 

Avtalen gjelder fra 1. januar i år, men trer ikke i kraft før skoleårets start til høsten. Alle de store lærerorganisasjonene – Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Skolenes Landsforbund og Norsk Lektorlag – har sluttet seg til den.

Avtalen gjelder kun for KS-området, ikke Oslo.

Her er selve avtaleteksten: SFS 2213 (01. januar 2022--31. desember 2023).pdf

Fortsatt spørsmål? Les mer her

Her er protokollen for ny sentral forbundsvis særavtale (SFS 2213): Protokoll KS og Utdanningsforbundet.pdf