Fylkesstyret setter fokus på en spesiell sak fra hvert fylkesstyremøte. Rakel Merete Hunstad som er kontaktperson for FAS i Nordland har laget denne saken som tar for seg konsekvenser av omstillingen i PP sektoren.

Utdanningsforbundet Nordland holdt årets 3. fylkesstyremøte 22.-23. mars. Blant sakene som skapte stort engasjement var saken Konsekvenser av omstillingen i støttesystemene og endringene i opplæringsloven. Denne omhandler de store endringene vi nå ser i laget rundt barnet. Statped skal omorganiseres og får fra kommende år vesentlig reduksjon i sine budsjetter. Det ventes at en betydelig del av Statpeds oppgaver overføres til pedagoger på andre arbeidsplasser. Saken er aktuell for hele organisasjonen, da det forventes at den vil berøre hvert enkelt medlem i Utdanningsforbundet i noen grad.

Vi står overfor store omstillinger i støttesystemene til barnehage, grunnskole og videregående skole. Det er vanskelig å si noe sikkert hvordan dette vil vises for pedagoger i direkte jobb med barn og unge, men vi kan forvente at konsekvensene vil være merkbare for det enkelte medlem på den enkelte enhet. Det er viktig at Utdanningsforbundet som fagforening er bevisst endringene og utfordringene våre medlemmer vil få som et resultat av omstillingene.

Kompetanseløftet

Det ble vedtatt et Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis (Kompetanseløftet), som skulle flytte den spesialpedagogiske kompetansen nærmere barn og unge. Kompetanseløftet skal bidra til økt kompetanse innen det spesialpedagogiske feltet i den enkelte kommune og fylkeskommune, og kuttene i Statped skal finansiere deler av Kompetanseløftet. Omstillingene i Statped vil gi økt forventning til kompetanse i blant annet Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Statped er nå i gang med sin omstrukturering, og Kompetanseløftet var per februar 2022 satt i gang i to tredjedeler av landets kommuner.

Statped

Statped er den statlige spesialpedagogiske støttetjenesten for kommuner og fylkeskommuner, i dag organisert i fire regioner (Sørøst, Vest, Midt og Nord) samt samisk (SAED). Statped driver forskning, og utarbeider støttemateriell og undervisningstips innen det spesial­pedagogiske området. PPT er en av de viktigste samarbeidspartnerne til Statped. PP-tjenesten søker i dag Statped om bistand i saker som har en kompleksitet PP-tjenesten ikke har kompetanse til å håndtere, eller i saker hvor PP-tjenesten i samarbeid med andre i laget rundt barnet har grunn til å tro at et barn eller en ungdom ikke viser den progresjonen som kan forventes ut fra læringspotensialet.

Det var Kunnskapsdepartementet som satte i gang omstillingsprosessen med nedskalering i Statped. Bakgrunnen for omstillingen var at alle skulle få likeverdig tilgang til Statpeds tjenester, og at hjelpen således skulle komme tettere på den enkelte. Et ønske var også en mer enhetlig oppfatning av hvem som er brukere av Statped. Man så også et behov for en enhetlig strategi for å utvikle og bruke spisskompetanse, og hadde et mål om mer tydelige forventninger til Statped som tredjelinjetjeneste. Det var også et ønske om at Statped skulle få en tydeligere profil for brukere og ansatte.

Omstillingsprosessen foregår gjennom fem år, fra høsten 2020, til våren 2025. I grove trekk vil Statped få et mer avgrenset mandat. 01.05. i år skal ny organisering være på plass. Fra 01.01.2023 skal nedtrekket være 50 millioner, med ytterligere nedskjæring årene etter. Midlene skal gå til direkte jobb med Kompetanseløftet eller UH sin jobb med Kompetanseløftet. Statped vil i framtiden være en tjeneste utelukkende for brukere som har varige og omfattende behov for tilrettelegging.

PP-tjenestens mandat økes

Når Statped kutter i sitt tjenestetilbud, vil en konsekvens være at PPT må håndtere flere av problemstillingene som til nå har vært løst gjennom samarbeid med Statped. I tillegg er Opplæringsloven i endring, og PPT vil også gjennom ny opplæringslov få økt sitt mandat. Det ligger an til at PPT totalt sett får flere oppgaver å løse.

Forslag til et nytt og mer omfattende mandat for PP-tjenesten er utarbeidet i forslag til ny opplæringslov. Det er sagt at PP-tjenesten skal styrkes, men det sees ingen forventet varig økt økonomisk ressurs til landets PP-tjenester. En konsekvens av dette vil kunne være at den enkelte skole og barnehage overtar oppgaver som nå ofte gjøres av PP-tjenesten. Eksempler på dette vil kunne være utredning av språkvansker og iverksetting av tiltak og evaluering av tiltak i barnehagen, utredning av lese- og skrivevansker på grunnskolen, håndtering av høyt skolefravær (skolevegring).

Konsekvenser for den enkelte pedagog

Et scenario vil kunne være at den enkelte barnehage/skole vil måtte øke sin spesialpedagogiske kompetanse, og stå uten bistand fra PPT i flere saker. Dette vil kunne gjøre noe med jobbsituasjonen til det enkelte medlem, og kanskje også endre arbeidsgivers forventning om spesialpedagogisk kompetanse hos den enkelte pedagog.

Fylkesstyret er bekymret for de mulige konsekvensene av de store omveltningene i støttesystemene. Dersom endringene ikke fører til varig økte ressurser til PPT og andre deler av støttesystemene, frykter vi at prosessene kan munne ut i at den enkelte barnehage og skole får flere av oppgavene som støttesystemene nå har. Vi undrer oss over hvem som til syvende og sist vil sitte med ansvaret for disse oppgavene. Vi er også bekymret for hvem som ivaretar barnets beste i og etter disse omstillingsprosessene.