Utdanningsforbundet Bodø er svært bekymret for de lave søkertallene på lærerutdanningen i Bodø, og har oppfordret fylkesstyret til å iverksette politisk påvirkningsarbeid for å kreve fakultetsledelse for lærerutdanning tilbake til Nordland. Saken ble tatt opp til debatt i fylkesstyret i aprilmøtet, og vil belyses nærmere i dette innlegget.

Historikken rundt fusjonsprosessen er sentral i denne saken, der fusjonsplattformen mellom tidligere Universitet i Nordland, Høgskola i Nesna og Høgskola i Nord-Trøndelag definerte ny struktur for det på daværende tidspunkt nyfusjonerte Nord Universitet:

«Det forutsettes at det nye styret fra 01.01.2016 initierer en utredning med sikte på å etablere et eget fakultet for lærerutdanningene i det nye universitetet, og som ledes fra Nord-Trøndelag.»

Fakultetsledelsen i Levanger

Ved inngangen til fusjonen var lærerutdanninga i Bodø en del av Profesjonshøgskolen i den tidligere strukturen til Universitetet i Nordland, mens fakultetene etter omorganiseringa i det fusjonerte Nord Universitet har fått en helt annen inndeling. For å gjøre en lang historie kort, ble FLU (fakultet for lærerutdanning) opprettet og har siden 2017 vært ledet fra Levanger.

Fakultetsstrukturen for Nord Universitet er pr. i dag organisert i fem ulike fagområder, der fakultetsledelsen primært er lokalisert geografisk i parantes:

·        Fakultet for biovitenskap og akvakultur (Bodø)

·        Fakultet for samfunnsvitenskap (Bodø)

·        Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (Levanger)

·        Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (Bodø)

·        Handelshøgskolen (Bodø)

Etter fusjonen av de tre tidligere selvstendige organisasjonene er det opplagt at Nord Universitets knutepunkt er i Bodø, der rektor og sentral ledelse har sitt definerte hovedkontor. At alle andre fakulteter enn lærerutdanninga (FLU) har dekan og fakultetsdirektør i Bodø, kompliserer bildet ved å iverksette politisk påvirkningsarbeid for å kreve tilbake fakultetsledelse for lærerutdanningene. Fusjonsplattformen åpnet for en omorganisering av daværende fakultetsstruktur, og styret ved Nord Universitet er det øverste styringsorganet. En omorganisering av fakultetsstrukturen vil være mulig, men da må styret ved Nord Universitet vedta at dette skal gjøres.

Utfordrende organisering

Fusjonen av hva som populært blir kalt Norges mest langstrakte universitet, var en konsekvens av strukturreformen initiert gjennom St.meld 18: «Konsentrasjon for kvalitet».  Evalueringa av strukturreformen viser så langt at ansatte ved fusjonerte institusjoner er mindre fornøyde enn de ufusjonerte, der organisering er nøkkelordet i forhold til målestokken. NIFU har oppdraget med evalueringa, og sluttrapporten skal være ferdig i 2023.

En evaluering av strukturreformen kan være en mulighet til å åpne opp for andre måter å organisere lærerutdanningene på, men samtidig er det lite som tyder på at strukturreformen vil reverseres. Det er også slik at flere av de gjenværende Høgskolene i Norge er i en prosess for å bli universitet, der Høgskolen på Vestlandet og Høgskola i Innlandet ligger best an i løypa. Profesjonsutdanningene ved tidligere høgskoler har etter strukturreformen blitt en del av større Universitetsmiljøer, og det er få signaler om at denne tendensen vil stoppe. For våre medlemmer som er ansatt i UH-sektoren er organiseringa av lærerutdanninga utfordrende, og evalueringa av strukturreformen bør følges opp i forhold til arbeidstakeres opplevelse av å være mindre fornøyde etter ny organisering.

Kvalitet

Nord Universitet er svært langstrakt, og at organiseringa er særlig krevende grunnet geografi virker opplagt. Konsentrasjon er kanskje ikke det enkleste å få til på en geografisk distanse på 627 km. Så kan en spørre seg hva som er gjort i forhold til kvalitet, der utbygging av utdanningstilbudene innen lærerutdanning primært kan synes å bli styrket i Levanger. Om vi sammenligner bredden i utdanningstilbudene innen lærerutdanningene i Nord Universitet, kommer nok ikke utdanningene i Nordland best ut. For å øke attraktiviteten, bør vi kunne tilby flest mulig skolefag i fylket, men dessverre kan det se ut til at utviklinga i stor grad favoriserer tilbudene i Levanger, der fakultetsledelsen sitter.

I 2019 hadde også Nord Universitet en omstrukturering av studiestedsstruktur som har vært en stor belastning for situasjonen rundt lærerutdanningene i Nordland. Uroen rundt nedleggelsen av utdanningene på Nesna rammet mange i medlemsgruppen for UH i Utdanningsforbundet Nordland. Utdanningsforbundet Nordland har vært tydelige på at en slik eksperimentering med lærerutdanningstilbudet var det siste vi trengte i kampen for å øke rekrutteringa til læreryrket. Etter en lang politisk omkamp er det med glede å se at søkertallene til den nylig gjenoppretta campusen er god.

Lave søkertall

I år som i fjor er det dessverre atter Bodø som vekker mest grunn til bekymring i forhold til søkertall, der særlig søkinga til grunnskolelærer 5-10 er kritisk lav med 26 søkere til 60 studieplasser.

Kilde: https://khrono.no/nesna-i-sokertoppen-ved-nord-universitet/682626

Fylkesstyret i Nordland er altså enige i at bekymring for lærerutdanninga i Nordland er på sin plass, men at en politisk kamp for å kreve et fakultet tilbake til Nordland kompliseres av at tyngden av ledelse og fakultetsstruktur allerede er lokalisert i Bodø. Samtidig bør vi kunne stille krav om kvalitet i lærerutdanningstilbudene og at Nord Universitet gir et bredt og fullgodt tilbud i antall skolefag på alle studiesteder. Dette vil også være viktig for å kunne rekruttere godt til lærerutdanningene, og sørge for at lærerne som utdannes i Nord Universitet har tilstrekkelig bredde i fagkretsen. Problemet med lav søkertrend, er at en utvidelse av utdanningstilbud også krever god søking til lærerutdanningene. Det er en negativ spiral, slik at et søkelys på økt rekruttering til lærerstudiene i Bodø spesielt og Nordland generelt vil være svært sentralt å ta tak i.

Samlingsbasert mest attraktiv

I forhold til politisk påvirkningsarbeid vil Utdanningsforbundet Nordland også følge opp reetableringa for utdanningstilbudene på Nesna. Det er med glede å se gode søkertall og planene om å etablere et Nasjonalt senter for desentralisert utdanning kan være med på å styrke lærerutdanningene i Nordland. Søkertrenden til Levanger og Nesna viser også at det er samlingsbaserte utdanningsmodeller som er mest attraktive, slik at lærerutdanningsmodellen i Bodø kan være en av årsakene til svake søkertall. Hvilke modeller og fagtilbud Nord Universitet og FLU skal tilby, er opp til styret ved Nord Universitet å vurdere, men politisk påvirkningsarbeid vil kunne være med på å sette premissene for fremtidens tilbud der desentraliserte og fleksible utdanningsmodeller kan være en løsning.

Hurdalsplattformen

Fylkesstyret er altså enige i at politisk påvirkningsarbeid rundt kvalitet og bredde i lærerutdanningstilbudene i Nordland er viktig å følge opp, samt å belyse den bekymringsverdig lave søkertrenden i Bodø. Å kreve tilbake et fakultet vil derimot være en vanskelig prosess, da strukturreformen ligger til grunn for situasjonen vi har i dag. Det vil være mer fruktbart å rette politisk press på kjernepunkter i Hurdalsplattformen for å få bukt med lærermangelen, for eksempel disse:

Utvikle et eget program for å rekruttere tilbake lærere som har forlatt yrket.
Lage en ny nasjonal rekrutteringskampanje til lærarutdanninga, særlig retta mot menn.
Gjøre lærarutdanninga mer praksisnær og -relevant, og gi kommende lærere mulighet for kompetanse i flere fag og emner tilpasset behovene til små skoler.

(Kilde: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hurdalsplattformen/id2877252/)

Fylkesstyret hadde en lang og engasjert debatt, og takker Utdanningsforbundet Bodø for innspillet.