– Når ikke de som anslår rammen for frontfaget følger opp ramma i praksis, blir vi provosert. Det må føre til at våre medlemmer i offentlig sektor prioriteres i årets lønnsoppgjør, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Hun får full støtte fra Steffen Handal, som er forhandlingsleder for KS-utvalget i Unio og leder i Utdanningsforbundet.

– I 2020-oppgjøret ble moderasjon fremhevet som viktigere enn noen gang på grunn av økonomiske utfordringer knyttet til pandemien. Ramma for frontfaget ble beregnet til 1,7 prosent. Men når de som anslår ramma, løper fra den, slik privat sektor gjør nå, så ser alle og enhver at denne praktiseringen av frontfaget ikke går, sier Handal.

Tallene for kommunesektoren, der Utdanningsforbundet har flest medlemmer, er ikke klare enda. Årsaken er blant annet på grunn av den seine meklingen mellom KS og Utdanningsforbundet og KS og Norsk Sykepleierforbund. Disse tallene kommer i den endelige TBU-rapporten, som er ventet i slutten av mars.

Tærer på tilliten

– Industriens talspersoner mante til et «ekstremt nøkternt» oppgjør og brukte pekefingeren mot grupper i offentlig sektor som mente de fortjente et lønnsløft. Når ikke de som anslår rammen for frontfaget følger opp ramma i praksis, blir vi provosert, sier han, og fortsetter:

– I tiden med pandemi har vi sett avhengigheten mellom sektorene tydeligere enn noen gang: Når barnehage og skole stenges ned, får næringslivet store problemer. 

Slik det ser ut nå har de ansatte i offentlig sektor vært lojale til den ekstremt nøysomme rammen, men det har ikke privat sektor. Så mens industrien ser ut til å ende på en lønnsøkning på godt over 2 prosent, og varehandel og finansnæringen ender på over 3 prosent, vil offentlig sektor trolig ende på en lønnsøkning rundt 1,7 prosent.

– Frontfagsmodellen skal ivareta en balanse mellom offentlig og privat sektor, men årets lønnsoppgjør klarte ikke å ivareta denne balansen. Dette tærer på tilliten til frontfagsmodellen og bidrar til at mange yrker i offentlig sektor ikke har konkurransedyktig lønn.