Slik må elevenes tapte undervisning sikres etter streiken
Skoleledere er bekymret for konsekvensene av tapt undervisning etter streiken. Tormod Korpås, leder av sentralt lederråd, mener berørte kommuner må forsikre om at pengene de har spart på streiken tilbakeføres til skolene og støttesystemet.
Slik må elevenes tapte undervisning sikres etter streiken
Skoleledere er bekymret for konsekvensene av tapt undervisning etter streiken. Tormod Korpås, leder av sentralt lederråd, mener berørte kommuner må forsikre om at pengene de har spart på streiken tilbakeføres til skolene og støttesystemet.
– Det har vært mye snakk om de psykososiale konsekvensene av at mange elever har vært uten et godt skoletilbud grunnet konflikten mellom KS og lærerorganisasjonene. Men skoleledere er også med rette bekymret for konsekvensene av tapt undervisning, sier Korpås, som også sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet.
Det er mye å ta tak i nå etter streiken rundt på ulike skoler og i kommuner, som er berørte i ulik grad. Generelt trekker Korpås særlig fram videregående skole inn i denne sammenhengen.
– På 10. trinn er skoleledere også sterkt bekymret for om skolene vil være i stand til å gi de streikerammede elevene god nok undervisning frem mot eksamen, understreker han.
Tirsdag kveld stanset regjeringen streiken med tvungen lønnsnemd. Rektorene som er medlemmer i Utdanningsforbundet har under streiken gitt tilbakemeldinger om at de støtter streiken, men samtidig har de reagert sterkt på det som oppleves som en ansvarsfraskrivelse fra KS og kommunene.
Sparte penger må til skolen
– Det er kommunene som skoleeiere som plikter å gi elevene et forsvarlig opplæringstilbud, og nå den rettigheten blitt utfordret for mange elever. Vi mener det må komme klare signaler fra både departementet og kommunene for hvordan skolene skal opptre for å ta igjen det tapte, i alle fall nå som streiken er over, fastslår Korpås. Og:
– De berørte kommunene må gjøre vedtak om å kanalisere de millionene de nå har spart på streiken tilbake til skolene og støttesystemet. Det er det eneste rette å gjøre.
Korpås er glad for at kunnskapsminister Tonje Brenna oppfordrer kommunene til å bruke sparte penger på elevene, men håper det kommer en garanti fra kommunene om dette.
– Det vil være nærmest uetisk å utnytte lærerstreiken til å styrke kommunebudsjetter på andre områder enn skolen! Bare Vestland fylkeskommune har spart i overkant av 40 millioner på konflikten med lærere. Kommunene må komme med forsikringer om at pengene skal tilfalle skolen og elevene, mener Korpås.
Korpås trekker også fram at det trengs avklaringer rundt fraværsregelen i videregående, og at det trengs forsikringer om budsjettilskudd for å sette inn ekstra timer for utsatte elevgrupper. Det er også blant annet behov for retningslinjer når det gjelder å avvikle eksamen på en rettferdig måte – etter streiken.
Han minner om at det utover fraværsgrensa i videregående skole ikke finnes en grense for hvor mye elevene kan være borte fra opplæringen før lærerne ikke har grunnlag for å sette karakterer i fagene.
Lærerkapasitet er utfordrende
– Nå er allerede en så stor del av skoleåret brukt, at vi vet det må gjøres en ekstra innsats. Hvordan denne innsatsen skal organiseres og finansieres bør adresseres av kommunene, fylkeskommunene, KS og departementet, mener Korpås.
Lederen av sentralt lederråd opplyser at det på skoler nå jobbes med strategier for å reorganisere skoleåret og sette inn ekstra timer. Samtidig sliter mange skoler allerede med lav grunnbemanning.
– Selv om skolene skulle få tildelt ekstra midler for å sette inn en ekstra innsats, så er lærermangelen reell - og det er derfor utfordrende å finne ledig lærerkapasitet som kan settes inn, sier Korpås.
– Lærerne har ansvar for å gi god undervisning, men de har også rett til å streike. Det er godt dokumentert at mange skoler ikke har tilstrekkelig med lærerutdannede lærere, og at økonomien er trang.
