Anne Grethe Moen, lokallagsleder i Lillehammer synes det er viktig å feire dagen.

- 1. mai har en betydning. Det er fortsatt viktig å verne om det arbeidslivet vi har. Arbeiderbevegelsens historie handler om kampen for like rettigheter og kampen for frihet. Det vi har fått til i dag, har vi fått til fordi vi har vært sterke og stått sammen, sier hun.

På spørsmål om hvilken parole hun ville gått under i toget er svaret klart.

- Arbeiderbevegelsens fundament er internasjonal solidaritet.   På parolen jeg ville gått under står det: Frihet, demokrati og solidaritet.

Gode minner

Gunnhild Haug, lokallagsleder fra Åsnes har mange gode minner fra 1. mai feiringer.

- Som tidligere skolemusikant så har jeg gode minner fra 1.mai. Det var stas å få gå først i 1.mai toget og spille. Det var stas å kunne holde konsert på 1. mai arrangementer, sier hun.

Hun mener at 1 mai har like stor betydning i dag som før.

- Vi har fremdeles en lang vei å gå på en del områder, for eksempel likestilling og når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår.  Heller ikke i et diskrimineringsperspektiv er vi i mål.  Vi har mange arbeidsplasser som ikke har tariffavtaler og ordnede arbeidsforhold også i våre dager. Norge står foran en stor utfordring for å få nok arbeidskraft i skole /barnehage og helsevesen Det er fortsatt mye å gjøre, sier hun.

Hun ville valgt seg en parole som også sikrer kompetente lærere i fremtiden.

- Parolen jeg ville gått under er: Høyere lønn til lærere og sikre nok utdanningsplasser for fremtiden,

Ikke tradisjon for feiring

Inge Jostein Findalen er lokallagsleder i Nord-Fron. Han har fra barndommen av et annet forhold til 1. mai enn tog og paroler.

- Jeg er oppvokst på en gård i landbrukskommunen Gausdal. På en gård er det ikke mulig å ta seg en fridag. Der er det arbeid 365 dager i året som gjelder, enten det er 24.desember eller 1.mai. Min opplevelse var at det er forskjell på å være gardbruker og arbeider, noe som ble ytterligere forsterket på arbeidernes dag. Selv om bondeorganisasjonene de siste årene har markert større solidaritet med arbeiderbevegelsen, er det nok flere som spør seg om arbeiderbevegelsen viser nok solidaritet tilbake? Derfor er nok dette en holdning som fortsatt er iboende hos veldig mange i landbruket, sier han.

Han opplever også at det i liten grad har vært tradisjon på å feire 1. mai.

- Det har av den grunn aldri vært noen tradisjon for meg å markere eller feire 1.mai. I lokalsamfunnet har det heller ikke vært noe tog eller andre markeringer, ut over at musikkforeningen har hatt omreisende konsert.

Som lokallagsleder i Utdanningsforbundet ser han betydningen av 1. mai.

- Jeg tenker at 1.mai 2022 først og fremst kan ha en stor betydning for å markere bedre lønn- og arbeidsvilkår for lærere, og ikke minst behovet for flere lærere i barnehage og skole. Vi har verdens viktigste yrke og det skulle bare mangle at ikke våre kampsaker blir viet oppmerksomhet på en slik dag. Samtidig er det viktig å løfte blikket og ha solidaritet med det ukrainske folk for den meningsløse situasjonen de befinner seg i.

Når det gjelder parole, er også valget klart.

- Jeg er glad for at Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig organisasjon. Mitt håp for fremtiden er at 1.mai kan brukes i mindre grad til å skape ytterligere partipolitiske skillelinjer og heller fokusere i større grad på de felles utfordringer vi har i arbeidslivet. Vi er alle arbeidere uavhengig av hva slags stemmeseddel vi velger. Skulle jeg deltatt under en parole i 1.mai toget i år måtte det bli noe som handlet om en forlengelse av Utdanningsforbundets kampanje: «Savnet lærer». Eventuelt en parole jeg så hos Utdanningsforbundet Oslo: «Nok applaus – lønn nå!».