Derfor streiket vi i PBL

Vi var ikke enige med PBL om ny pensjonsavtale. Derfor var det streik i private barnehager tilknyttet PBL fra mandag 17. oktober til onsdag 16. november..

Etter gjentatte ganger å ha bli lovet en pensjon som nær alle andre ansatte i barnehagesektoren har, måtte vi til slutt sette ned foten. Vi krevde en anstendig pensjon for ansatte i PBL. Uten dette vil de som jobber i PBL tape titusener av kroner når de blir pensjonister og skal leve av pensjonen.

Se her hvor mye man kan tape i pensjon

Dette ville ikke PBL møte oss på.

Derfor ble det altså streik fra mandag 17. oktober i PBL. Også Fagforbundet og Delta har tok ut medlemmer i streik i tariffområdet PBL.

Streik er en situasjon som rammer barna og deres foresatte, og som vi sterkt ønsket å unngå. PBL gav oss dessverre ikke noe valg.

Klart løfte i foregående protokoller

Flere ganger har altså PBL lovet sine ansatte den samme pensjonen som er vanlig i kommunale og andre, private barnehager. PBL gikk tilbake på dette løftet. Det kunne vi ikke godta. Dette rammer de som jobber i barnehagene, og på sikt vil det også ramme barna som går der ved at færre vil jobbe i en PBL-barnehage.

PBL ville nemlig ikke gi ansatte i PBL-barnehagene en AFP-ordning (Avtalefestet pensjon) som gir et livsvarig tillegg på toppen av tjenestepensjonsordningen, selv om dette er avtalt i protokollene både i 2019, 2020 og 2021. I tillegg må ansatte i PBL-barnehagene betale en høyere egenandel til pensjonen sin enn de må i andre private og kommunale barnehager. Likevel får de altså en dårligere pensjon ut i den andre enden når de ikke får livsvarig AFP.

I protokollene (avtalene) som ble skrevet i tariffoppgjørene de foregående tre årene har partene vært tydelige på at de vil innføre privat AFP senest førstkommende nyttår. I protokollen fra 2020 heter det blant annet at partene går inn for «å innføre privat AFP senest 1. januar 2023».

Se har hva protokollene sier 

PBL er ikke enig i at dette er noe avtalebrudd. I tillegg hevder de at det å innføre privat AFP blir for kostbart og etterlyser mer penger fra det offentlige til å dekke pensjonsutgiftene. Utdanningsforbundet mener tilskuddet til pensjon er tilstrekkelig til å dekke tjenestepensjon og ny AFP, og at dette uansett er forhold PBL må ta med regjeringen: Det er helt urimelig at de barnehageansatte må sitte igjen med svarteper i en slik situasjon!

Risikerer å tape titusener i pensjon

Hvis ny pensjonsordning ikke kommer på plass, risikerer de som jobber i PBL å tape flere titusener i pensjon i året. Det er selvsagt veldig individuelle forhold som ligger til grunn for beregning av pensjon. Men i dette konkrete eksempelet hentet fra en felles rapport som partene gjennom et partssammensatt utvalg har laget om mulige endringer i AFP-ordninger i PBL og FUS, vil tapet være på 50.000 kroner i året ved uttak som 62-åring og over 43.000 kroner som 67-åring:

Tilfellet viser en person, født i 1970, med årlig lønnsinntekt som i snitt utgjør 3,9G (altså 435.000 kroner per 1. mai 2022):

Årlig AFP-utbetaling ved uttak fra 62 år: 50.523 kroner (fordi det utbetales mer i årene fra 62–67 enn etter 67 år)
Årlig AFP-utbetaling ved uttak fra 67 år: 43.617 kroner.

Du kan selv gå inn på NAV sine sider og få en forenklet simulering av AFP hvis du haker av på «privat AFP» i kalkulatoren.

Haster med ny pensjonsordning

Videre er det viktig å minne om at innføringen av ny pensjonsordning haster: For hvert år innføringen av Fellesordningen med livsvarig AFP blir utsatt, vil stadig flere ansatte miste rettigheter til denne ordningen for alltid. Ansatte i PBL-barnehager vil heller ikke kunne bytte jobb til en kommunal barnehage – eller omvendt – uten at de står i fare for å miste rettigheter knyttet til en livsvarig AFP-ordning.

Se her hvorfor pensjonsordningen forvitrer

En kort forklaring om pensjon i PBL