Kronikken sto opprinnelig på trykk i Aftenposten 4. juli 2022.

Aftenposten har nylig gjentatt sin påstand om at økt lærertetthet i skolen er uten verdi, fordi forskere kan vise at dette ikke løfter elevenes resultater. Rune Borren, en lærer som har fulgt debatten, setter fingeren på hvor forskjellig lærerens arbeid kan se ut fra klasserommet – og i statistikken.

For lærere i skolen oppleves det som uforståelig at det kun finnes en grunn til å øke antallet lærere, nemlig at elevenes målbare resultater forbedres. Dette betyr at det lærerarbeidet som ikke omsettes i et synlig og målbart læringsresultat, er verdiløst.

En slik holdning til skolen kan sammenliknes med å mene at det er likegyldig hva slags kontakt pasienten har med legen, dersom sykdommen ikke forsvinner. Leger kan ikke kurere enhver sykdom, men de kan likevel gjøre en stor forskjell for pasienten. På samme måte kan lærere spille en helt avgjørende rolle for eleven, også når eleven ikke får gode karakterer.

Elevenes resultat – og lærernes arbeid

Tall og målbare resultater er viktige for systemet, for lærere og for elever. Men for elever og lærere må tallene forstås i en kontekst. Det er for eksempel ikke slik at lærere nødvendigvis har arbeidet mest med de elevene som gjennomfører videregående skole med gode resultater.

Det er heller ikke slik at alle elever som oppnår likt resultat, har den samme erfaringen fra skolen. Elever med like karakterer kan stille svært ulikt i møte med nye utfordringer. Det er dessverre mulig å finne høyt presterende elever som er preget av mismot, og som mangler tro på framtida. Det finnes også elever som verken får gode karakterer, eller fullfører videregående skole, men som likevel har et godt selvbilde og som orienterer seg klokt i arbeidsliv og samfunnsliv. Forskjellen på framtidshåp, og en opplevelse av å mislykkes, kan være en lærer som har tid til å se elevens potensial, og som har god kontakt med eleven.

Lærere forpliktes av mange mål

Elevene går ikke først og fremst på skolen for å kvittere ut læreplanens kompetansemål, selv om dette synliggjøres i resultatene. Elevene skal få innblikk i emner og fag som kan hjelpe dem å forstå mer av verden, av samfunnet de lever i – og av seg selv. Elevenes læring og danning avsluttes ikke hvert semester, men er prosesser som pågår over tid. Skolens innhold skal preges av faglig bredde, og alle elever skal kunne finne det som tenner gnisten i dem. En av lærerens aller viktigste oppgaver, er å følge eleven inn i en søken etter det som hen har anlegg og interesse for.

For mange elever vil resultatene på prøver, tester og eksamener tegne et bilde av interesser og anlegg. For andre er det ikke slik. Det er dessverre ikke alltid skolen klarer å bidra til at eleven får brukt sine evner og anlegg til fulle, og dette kan ha årsaker som ligger utenfor det skolen kan endre. For elever som ikke oppnår de resultatene de skulle ønske, er det viktig å ha en klok lærer som kan sette resultatene inn i en større kontekst, sammen med eleven. Som kan hjelpe eleven å få tro på at det finnes muligheter, og at elevens karakterer ikke «er» eleven.

Lærernorm gir tid til eleven

Kommunikasjonen mellom elev og lærer kan ikke trylles fram i en halvtimes samtale på slutten av et skoleår. En god relasjon mellom lærer og elev bygges gjennom undervisning, samhandling og samtaler. Det finnes ingen quick-fix for godt lærerarbeid – det krever tid.

Vi som kjenner elevenes læring og danning, vil fortsette å argumentere for at det er viktig å sikre nok tid til elevene i skolen. Vi vil fortsette å argumentere for at tiden vi bruker sammen med elevene er verdifull, også når den ikke kan omsettes i desimaler. Samtidig skal vi selvsagt også jakte på innhold og arbeidsmåter som gir elevene mulighet til å forbedre det synlige og målbare resultatet.