Har KS i realiteten gitt seg selv mandat?

Thore Johan Nærbøe, fylkesleder i Utdanningsforbundet Innlandet, har sammen med nestleder Torill Beitdokken sendt et åpent brev til Innlandets politikere. Han mener politikere i Innlandet ikke har gjort jobben sin i behandling av KS sitt mandat i lønnsforhandlingene i kommunal sektor.

42 kommuner i Innlandet har behandlet KS sitt debatthefte vinteren 2022. Her ble kommunene bedt om å gi innspill til KS inn mot lønnsforhandlingene.  Etter en gjennomgang som fylkesleder Thore Johan Nærbøe har foretatt viser det seg at 37 av kommunene i realiteten har benyttet et sakfremlegg ført i pennen av KS selv. Gjennomgangen viser også at regioner har samarbeidet om innstilling til vedtak.

- Det var oppsiktsvekkende, og ganske foruroligende, at man i 37 av 42 kommuner har benyttet et likelydende saksfremlegg skrevet av en saksbehandler i KS. I 40 av de 42 kommunene som har svart har kommunepolitikerne enstemmig gått inn for administrasjonens vedtaksforslag, i mange av dem helt uten debatt. Når Tor Arne Gangsø da snakker om det store mandatet fra politikerne i kommunene våre, mener jeg han tar feil. De har ikke diskutert dette i tilstrekkelig grad, og dessverre ofte på et mangelfullt grunnlag, sier Thore Johan.

Skinndemokrati

Fylkeslederen er opptatt av lokaldemokrati og at kommunens politikere skal ha et handlingsrom for å skape gode tjenester for sine innbyggere.

- Demokratiske prosesser er viktige, men hvilke prosesser er det egentlig som ligger til grunn for det mandatet KS mener at de har? Vi hører om politikere, for eksempel i Åsnes, som gav sin tilslutning til vedtak basert på direkte feil saksopplysning fra arbeidsgivers representant. Møtet er publisert på kommunens nettsider og kan sees der, sier han.

I alle kommunestyrer sitter det representanter for partier som snakker varmt om oppvekst, skole og utdanning. I Hurdalsplattformen er den kvalifiserte læreren trukket fram som det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel.

- Vi leser Hurdalsplattformen hvor det snakkes om lærermangel og at regjeringen vil møte denne med «ei brei satsing på å rekruttere, utdanne og behalde fleire kvalifiserte lærarar». Dette mener regjeringspartiene. Allikevel sitter altså lokalpolitikere stille i båten i kommunene når dette debatteres. Vi er forbi tiden med fagre ord. Det er tid for handling, sier han.

Politikere må ta ansvar for situasjonen

Innspillene til politikere er gjort for å skape en reaksjon. Utdanningsforbundet har snakket med samtlige partier i Innlandet i forkant av valget, og viktigheten av lærere er trukket fram av alle.

- Det politikerne snakker om i møter med oss, eller i taler og tekster i det offentlige rom, stemmer ikke med det «mandatet» KS hevder å ha fått fra de samme politikerne. Vi mener det må stilles krav om at politikere forholder seg til sine partiprogram og til sine nasjonale bestemmelser. Vi kan ikke se at det er sammenheng mellom politikernes ofte gode ambisjoner for skole-Norge og hvilken realitet KS setter oppvekstområdet i. Når arbeidsgiveren vår mener at det ikke er viktig med lærerutdanning for å stå i klasserommet, må varselbjellene ringe hos både lokale og nasjonale politikere, sier han.

Streiken er nødvendig

Samtlige lærerorganisasjoner har sagt nei til årets lønnsoppgjør. Streiken starter med et lite uttak før sommeren, og vil fortsette etter skoleferien. Thore Johan Nærbø forstår at foreldre kan være bekymret for skolestart.

- Denne streiken starter fordi lærernes arbeidsgiver over de seks siste årene systematisk har nedprioritert lærergruppene. Dette er et villet og strategisk valg fra en arbeidsgivermotpart. Det er KS som har styrt lønnsoppgjøret i denne retningen. Det er svært skuffende, men det er det som er realiteten. Lærere vil undervise, men de vil ha en lønnsutvikling på linje med andre arbeidstakere. Politikere i Innlandet burde bruke tiden godt nå til å diskutere sitt syn på skole med KS, hvis ikke kan denne streiken bli langvarig, avslutter han.