Det er nok nå!

(Innlegget stod først på trykk i Adresseavisen 15.06.22) Årets lønnsoppgjør for lærerne i skolen, ender dessverre i streik. Tre lærerorganisasjoner fra tre ulike hovedorganisasjoner har sagt nei. Den korte forklaringa er at tilbudet fra KS er for dårlig. Men denne streiken har et større og politisk bakteppe.

Dette var det sjette året på rad lærerne fikk mindre prosentvis årslønnsvekst enn alle andre kommunalt ansatte. Det skjer samtidig som vi har en lærerkrise. De to siste lønnsoppgjørene i KS-området har vært katastrofalt dårlige. En felles rapport som partene (KS og UDF) la fram etter meklingen i lønnsoppgjøret i 2019, viser at lærere i skolen har hatt betydelig svakere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunene og fylkeskommunene helt tilbake til 2004. Enda verre er det sammenlignet med lønnsutviklingen i privat sektor. Ansatte med mer enn fire års høyere utdanning i privat sektor tjener 250 000 kroner mer i året enn det lærere med tilsvarende utdanning gjør.

Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS, sier at innretningen i lønnsoppgjøret bygger på et mandat gitt av norske kommunestyrepolitikere. Er kommunepolitikerne enig i den virkelighetsbeskrivelsen? Er virkelig kommunepolitikerne enige i at lærerne skulle nedprioriteres i lønnsoppgjøret for sjette året på rad?

Vi kan ikke fortsette på denne måten. Tilliten mellom lærerne og KS har vært tynnslitt lenge og er nå på et bunnivå.

Samtidig mangler det ikke på ambisjoner for utdanningsfeltet fra både lokale og sentrale politikere. Og bra er det, men hvordan i all verden skal politikerne klare å oppfylle disse ambisjonene når vi som skal utføre jobben står i en kontinuerlig kamp med en arbeidsgiver som aktivt motarbeider både lærernes lønnsutvikling og nasjonal utdanningspolitikk?

I Hurdalsplattformen står det at «Regjeringa vil møte den varsla lærarmangelen med ei brei satsing på å rekruttere, utdanne og behalde fleire kvalifiserte lærarar». Hvordan i all verden skal regjeringa klare det med KS som arbeidsgiver for lærerne?

Tall fra Samordna opptak viser at søkertallene til lærerutdanningene synker for tredje året på rad. Nesten hvert femte lærerårsverk i skolen er besatt av «lærere» uten lærerutdanning, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Hva risikerer elevene når lesevansker ikke oppdages, når mobbing ikke blir fanget opp – eller når de får karakterer av noen som ikke har lært hvordan dette skal gjøres? For elevene som rammes kan konsekvensene bli store og alvorlige. Men også i et større perspektiv kan lærerkrisen bli svært kostbar for oss som samfunn. Det virker ikke som KS tar inn dette alvoret. Gjør Støre-regjeringen det? Hva med de andre partiene på Stortinget? Skal dere satse på elevene, må dere satse på lærerne.

Vi har også fått avklart at KS vil slippe folk uten lærerutdanning inn i læreryrket – og vil at de skal kunne jobbe som lærere på lik linje med oss som har tatt en lang lærerutdanning. Det er direkte uforsvarlig og vitner om en arbeidsgiver som fullstendig mangler respekt for lærerprofesjonen og innsikt i det viktige samfunnsoppdraget vi er satt til å forvalte.

Det er rett og slett veldig vanskelig å få øye på hvordan KS bidrar til statusheving av nasjonens største yrkesgruppe. Hvor er de som skal oppfylle ambisjonene Storting og Regjering har for norsk skole?

De gjentatte angrepene på lærerprofesjonen, den konstante nedprioriteringen av lærerne i alle lønnsoppgjørene og den totale mangelen på forståelse for betydningen av kompetente lærere i skolen kan ikke fortsette. Situasjonen er uholdbar. Elevene har krav på kvalifiserte lærere i undervisningen.

Det er nok nå!

Lærerstreiken (utdanningsforbundet.no)