Hovedmålsetting med kurset er å gi økt kompetanse til skolepersonell på å våge å ta kontakt med elever man er bekymret for. Gjennom kunnskap kan man styrke skoleansattes trygghet i møte med elever som selvskader eller kan ha selvmordstanker. Dette kan i neste omgang bidra til å forebygge psykiske vansker generelt, men selvmord og selvmordsatferd spesielt; redusere ringvirkninger dersom en elev har utført selvskading eller et selvmordsforsøk; forebygge potensiell smitteatferd og være oppmerksom på konsekvenser dersom en elev, en av elevens foreldre/søsken, eller en ansatt på skolen tar sitt eget liv.

Selvmordstanker oppstår ofte i grunnskolealder, derfor er kunnskap på alle skoletrinn nødvendig. Kursets viktigste budskap er å trygge skolepersonell i å snakke med en elev man er urolig for gjennom å kvalifisere dem til håndtere slike bekymringer. Kurset kan bidra til at flere barn og unge får hjelp for psykiske vansker, traumeopplevelser, selvskading og selvmordsproblematikk.

Innhold og arbeidsmåter:

Under er det en oversikt over kursets tema. Undervisning blir gjennomført ved forelesning og arbeid i grupper.

Dag 1

• Fenomenet selvmord – Innledning til temaet. Skolens ansvar ved selvskading og selvmordsforebygging. Myter om selvmord. Hvordan forstå risikofaktorer ved selvmord? Regjeringens fokus på selvmordsforebygging i skolen. Hvem er utsatt og hva gjør vi?
• Selvmordsforebygging hos barn og ungdom – Omfang. Hva ser vi etter? Hva gjør vi når vi møter barn og unge med selvmordsproblematikk?
• Smitte og sosiale medier – Selvmordets smitteeffekt i sosiale media. Hvem er sårbare for smitte? Hvordan kan skolen hjelpe?
• Traumer del 1 – konsekvenser for barn og unge som har opplevd traumer – hjernens utvikling.

Dag 2

• Traumer del 2 – atferdsforstyrrelser og kompleks traumatisering. Hvordan kan skolen hjelpe og samarbeide med hjelpeapparatet.
• Selvskading hos barn og unge – Hva er selvskading? Forekomst. Selvskadingsens funksjon og kommunikasjon. Hva gjør man dersom en elev selvskader?
• Barn og unge som etterlatte etter selvmord – Hvordan preger samfunnets holdninger til selvmord barn og unge som etterlatte, vanlige reaksjoner når barn og unge er etterlatte, utfordringer i familien etter selvmord, barn kan takle selvmord når voksne hjelper dem. Hvordan kan skolen hjelpe og forstå barn som er etterlatte? Hvordan påvirker selvmordet barn og unge som etterlatte ifht venner? Barn og unge som sørger. Hvordan kan skolen hjelpe?

Forventning til deltakerne:

Det forventes at deltakerne er aktive gjennom å diskutere spørsmål eller kasus som blir presentert. Refleksjon rundt ulike problemstillinger som deles i plenum, gjerne dele egen erfaring med hendelser i skolen som omfatter selvskading, elever som er etterlatte, elever som utsettes for negativt innhold i sosiale medier og eventuell smitteproblematikk.

Presentasjon av kursholderne:

Annie Norevik:
Tidligere spesialkonsulent ved RVTS Øst, nå spesialkonsulent ved RVTS Vest i selvskading og forebygging av selvmord. Bakgrunn: Psykiatrisk sykepleier, utdanning i selvmordsforebyggende arbeid (60 studiepoeng, UIO), master i klinisk helsearbeid, med masteroppgave om selvmordsforebygging i skolen (HIB), sykepleiespesialist i psykiatrisk sykepleie med spesialtema; selvmordsforebygging (NSF), sertifisert sorgterapeut i komplisert sorg (UIO). Kursleder VIVAT selvmordsforebygging (Førstehjelp ved selvmordsfare, og OPS! oppmerksom på selvmordstanker) og veileder for samme program i 10 år i helseregion øst og vest. Har jobbet med forebygging av selvskading og selvmord siden 1998. Prosjektleder for Livet på timeplanen.

Anne Marita Milde:
Psykologspesialist i klinisk psykologi, doktorgrad i biologisk psykologi fra Universitetet i Bergen, sertifisert sorgterapeut i komplisert sorg (UiO), 10 ECTS i etisk refleksjonsveiledning fra VID høyskolen. Diploma Forskningslederprogrammet FP5 (UiO). Kursleder VIVAT selvmordsforebygging (Førstehjelp ved selvmordsfare, og OPS! oppmerksom på selvmordstanker). Klinisk praksis og erfaring fra 1997.Forsknings- undervisnings- og veiledningserfaring siden 2000. Underviser på lavere og høyere grad (UiB). Har veiledet PhD som både hoved- og biveileder. Lang erfaring med selvmordsforebygging og selvskading i klinikk, herunder traume, stress, kriser, og sorg, samt undervisning og veiledning i emnene. Prosjektleder for forskning knyttet til Livet på timeplanen.