Et nytt skoleår har startet og mange elever var spente på hvilke lærere de ville møte den første skoledagen. Dessverre ble mange elever møtt med ukvalifiserte lærere ved skolestart også i år.

Til tross for bred enighet om at lærere med høy kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring så viser tall fra SSB at nesten hver femte som jobber som lærer i skolen mangler lærerutdanning. For Nordland utgjorde dette i skoleåret 20/21 779 årsverk uten lærerutdanning i grunnskolen.

 At et av verdens rikeste land ikke klarer å gi alle barn og unge en lærerutdannet lærer, bør være et alvorlig tankekors både for KS og for våre politikere. Å rekruttere godt kvalifiserte lærere til utdanningssektoren er ikke en umulig oppgave hvis man virkelig vil.

Det er en sentral politisk målsetting for norsk skole at alle elever har rett på likeverdig opplæring. Likevel har ikke norske elever hatt den samme tilgangen på denne viktige ressursen i mange år.

Færre vil bli lærere

For tredje år på rad synker også antallet studenter som har takket ja til studieplass ved lærerutdanningene i Norge.

Dette er alvorlig. Alarmklokkene bør ringe både hos Regjeringen og hos KS.

Skal et yrke rekruttere godt, må det oppleves som attraktivt. Læreryrket må verdsettes høyere, ikke minst lønnsmessig. Det hadde KS en mulighet til å gjøre noe med også i årets lønnsoppgjør. Men desverre nei - for sjette året på rad er lærerne i skolen lønnstapere.

En fersk forskningsrapport peker nettopp på at lønn kan være en viktig faktor for å rekruttere lærere. Av alle rekrutteringstiltak som er tatt i bruk er lønn uprøvd. Det må tas i bruk nå!

Lærernes lønnsutvikling

Lærerne i skoleverket taper både på kort og på lang sikt. På kort sikt (2016-2020) har lærerne hatt et lønnsetterslep på 1,7 prosentpoeng sammenliknet med andre grupper. Dette har partene, inkludert KS, dokumentert i en felles rapport i 2020. Den samme rapporten viser at siden KS overtok forhandlingsansvaret for lærerne i skolen i 2004 er etterslepet på 14,4 prosentpoeng (2004-2020). Med det tilbudet KS har lagt på bordet vil lærernes lønnsetterslep øke ytterligere i 2022. Det er derfor vi sier at det er nok nå.

Så KS: Vil dere satse på elevene som dere sier så er satsing på lærerne en innertier

Ord fra politikerne må også følges opp med handling.

Det er et paradoks når samtlige partier samtidig uttrykker store ambisjoner for skolen. «Alle» vil at elevene skal en utdanning av høy kvalitet som sikrer dem like muligheter og forbereder dem på å møte kravene og utfordringene fremtiden vil gi. Hurdalsplattformen fastslår blant annet:

« Regjeringa vil møte den varsla lærarmangelen med ei brei satsing på å rekruttere, utdanne og behalde fleire kvalifiserte lærarar»

Staten og kommunene rår over de sentrale virkemidlene og har hovedansvaret for dette.

Så en bønn til dere politikere er å følge opp ord med handling. Dere kan bidra til en løsning her. Det er dere som har gitt oss dette viktige samfunnsmandatet. Dette handler om velferdsstatens fremtid.

Utdanningsforbundet (Unio), Skolenes landsforbund (LO) og Norsk Lektorlag (Akademikerne) har alle gått til streik i tariffoppgjøret med KS. Lærerne går til streik med tungt hjerte, og har stor omtanke for dagens elever. Men vi har også omsorg for elevenes utdanningstilbud på lang sikt. Derfor er vi nødt til å gjøre noe med lærerlønna og rekrutteringen til læreryrket. Skal man satse på elevene, må man satse på lærerne.

Einar Hanssen

Kontaktperson grunnskole Utdanningsforbundet Nordland