Likelønnsdagen 2022

Unio markerer Likelønnsdagen 17. november som et symbol på at kvinner fra denne datoen og ut året jobber gratis.

Verden over arrangeres likelønnsdagen for å markere at kvinner får mindre betalt for arbeidet sitt enn menn. Kvinner tjener i gjennomsnitt 87,5 prosent av det menn gjør. Basert på dette er det regnet ut at fra i dag av jobber kvinner gratis ut året.

Mange tror at vi i Norge har lik lønn for likt arbeid. Det stemmer ikke. Kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig sektor er systematisk lønnet lavere enn mannsdominerte yrkesgrupper i privat sektor. Vi snakker da om de yrkene som sto i front og brakte oss gjennom pandemien, og som fikk en velfortjent takk fra befolkningen i etterkant. Årets lønnsoppgjør bedrer på ingen måte dette bildet for våre grupper.

For kvinnedominerte yrker med høy utdanning ligger snittlønna på 80 % av mannsdominerte yrker med tilsvarende utdanningsnivå. Problemet øker med utdanningsnivå og rammer menn i disse yrkene i samme grad som kvinner. Det er derfor ikke bare et kvinneproblem, men et samfunnsproblem bestående av underkommunisert diskriminering og manglende anerkjennelse av utdanning, kompetanse, erfaring, omsorgsoppgaver og ansvar.

Det kollektive norske forhandlingssystemet – frontfagsmodellen – bidrar i høy grad til å opprettholde kjønnsgapet i lønnsforskjellene. Dette er forskerne samstemte i. Det norske lønns- og forhandlingssystemet ble dannet i tiden før kvinnene inntok arbeidsmarkedet for alvor. Likelønnskommisjonen har også påpekte at dette systemet i beste fall sementerer lønnsgapet mellom kvinner og menn. Frontfagsmodellen praktiseres strengt i offentlig sektor, langt strengere enn i privat sektor. Sammen med en kunstig lavt estimert prisvekst fører dette til at barnehagelærere og lærere år etter år er lønnstapere. Dette fører igjen til at det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte ansatte til disse yrkene. Til syvende og sist går det ut over oss alle!

Norske barnehagelærere og lærere rammes hardt av langvarig lønnsdiskriminering. Manglende anerkjennelse av utdanning, kompetanse, erfaring og ansvar i utdanningssektoren kan bringe velferdssystemet vårt inn i en krise.

Et skuffende lønnsoppgjør i 2022 for våre medlemmer i skoleverket forsterker problemet ytterligere.

Resultatet etter streiken  i PBL er et lite skritt i riktig retning, selv om vi på langt nær er i mål. Det burde være en selvfølge at barnehagelærere i PBL ikke avspises med en pensjon som i sum er dårligere enn de andre barnehagene.

Lønnsutviklingen må være rettferdig sammenlignet med krav til kompetanse, utdanning, ansvar, erfaring og belastning. Når vi gang på gang avspises med tvungen lønnsnemnd, blir det helt meningsløst å tro på politiske festtaler der lærernes viktige betydning for barn og elevers utdanning og dannelse trekkes fram.

Ansatte i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor fortjener å lønnes på linje med de i mannsdominerte yrker i privat sektor. Brukerne av velferdstjenestene våre må kunne forvente å møte godt kvalifisert fagpersonell i alle faser av livet sitt. Barn, unge og voksne skal møte kvalifiserte lærere i barnehager og skoler!

Hva må vi gjøre som samfunn for å komme ut av denne «negative spiralen»? Vi trenger politikere som virkelig tar tak i problemet og ikke bare skyver ansvaret over på partene i arbeidslivet, eller lander en streik med en dårlig begrunnet tvungen lønnsnemnd. Lønn er et viktig virkemiddel for å sikre at vi både rekrutterer og beholder fagfolk i hele utdanningsløpet. Vi trenger en annerkjennelse av alt arbeid, uavhengig av kjønn og sektor. Det holder ikke med applaus!

Bli med å markere likelønnsdagen 17. november og si nei til lønnsdiskriminering.