Det er nok nå!

Alle lærerorganisasjonene sa nei til meklingsmannens forslag i årets lønnsoppgjør. Tilbudet fra KS var rett og slett for dårlig til at det kunne godtas.

For femte år på rad fikk lærerne mindre i prosentvis årslønnsvekst enn andre kommunalt ansatte. I fjor fikk lærerne lavest lønnspåslag av alle, uansett sektor. Det blir lærerstreik. Det er helt nødvendig, dessverre, for det handler om skolens fremtid.

Nok en gang var det viktig for KS at lærerne ikke ble prioritert. De to siste oppgjørene har vært katastrofalt dårlige, og undervisningspersonalet har hatt den dårligste lønnsutviklingen av alle – uansett sektor (Kilde:TBU) På litt lengre sikt har lærerne konsekvent kommet dårligere ut enn andre grupper. Dette er faktum, enten man velger å se på gjennomsnittlig grunnlønnsvekst eller prosentvis lønnsutvikling over tid.

Dette rammer lærerne som står i stilling, samtidig som det også har konsekvenser for rekruttering til læreryrket. For å rekruttere til læreryrket må jobben både være spennende og vise til en lønn som samsvarer med lengde på utdanning. Dette ser det ut som KS ikke skjønner. Deres løsning på den problemstillingen er å heller bruke unntaksbestemmelsen som regulerer hvilken kompetanse man skal ha for å undervise. KS vil slippe folk uten lærerutdanning inn i læreryrket – og vil at de skal kunne jobbe som lærere på lik linje med oss som har tatt en lang lærerutdanning. Den pedagogiske delen av utdanningen vår blir ikke tillagt vekt, selv om det er nettopp her det brede samfunnsmandatet ligger.

Vi må ha en arbeidsgiver som annerkjenner lærerprofesjonen, og som ser viktigheten av at barn og unge får møte kvalifiserte lærere i skolehverdagen . Vi må ha en arbeidsgiver med ambisjoner på vegne av fremtidens skole. Hvor er de som skal oppfylle stortinget og regjeringens sine ambisjoner for norsk skole? De sitter i hvert fall ikke i KS-huset.

Dette kan rett og slett ikke fortsette. Utdanningsforbundets medlemmer og tillitsvalgte må mobilisere på alle nivå i organisasjonen vår. Vi er mange, og vi skal vise vår styrke. Både i avisenes spalter, på gater og torg – eller med en kaffekopp med øya satt inn i en lokalpolitiker. Der skal vi kjempe vår kamp nå – og vi skal stå sammen.

Det er nok nå!