Det er ikke så rart vi mangler lærere

Det mangler ikke lærere med godkjent utdanning i Norge, de mangler bare i skoleverket.

I 2019 hadde «lærere» uten lærerutdanning ansvaret for 6,5 millioner undervisningstimer i de offentlige grunnskolene i Norge. (Tallet er basert på antall årsverk utført av tilsatte uten godkjent lærerutdanning i SSBs statistikk for kommunale skoler.) For å sitere Steffen Handal «Situasjonen ødelegger respekten for læreryrket, kvaliteten på opplæringstilbudet og troverdigheten til myndighetene». Det skyldes ikke en enkelt faktor. Bildet er både mangefasettert og innfløkt. Så hvordan har vi kommet hit?

For andre år på rad synker antallet studenter som har fått tilbud om studieplass ved grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningene i Norge. Det utdannes altså for få lærere. Dessuten er det alt for mange av de som faktisk utdannes til lærere som forlater yrket. Ifølge KS slutter 33 prosent av nyutdannede lærere i Norge innen fem år.

Det gjøres for lite for å rekruttere og beholde lærere. Lærerne har hatt en dårligere lønnsutvikling enn andre grupper, viser en gjennomgang av lønnsstatistikk fra 2015 til 2020 som NTB har gjort. I søken etter å korrigere dette gjennom lønnsforhandlinger har vi møtt lite støtte og forståelse, til tross for den dystre statistikken.

Laget rundt eleven er fortsatt ikke på plass. Alt for mange oppgaver og alt for liten tid til å utføre dem, gjør ikke yrket mer attraktivt. Undersøkelsen Ungdata 2016 viser at «Mange [elever] sliter med hodepine, magevondt … andre sliter med symptomer på stress, og tenker at «alt er et slit» eller de «bekymrer seg for mye om ting». (Bakken, 2016).

Ressursmangel legger et stort press på lærernes arbeidssituasjon. Mange videregående skoler i Norge planlegger helt bevisst med å gi elevene sine mindre opplæring enn det minstetimetallet som er bestemt av myndighetene(NIFU 2016). Om lag én av ti lærere og skoleledere oppgir at dette foregår på deres skole. En slik praksis er et klart brudd på regelverket, og konsekvensene er en travlere hverdag for både elever og lærere, hvor også elevene vil få mindre tid til å lære seg de kompetansemål de skal gjennom.

Det sies at gjennom skolens innhold og prioritering kan man skimte det samfunn man vil ha i fremtiden, men hvilke utdanningspolitiske signaler kan vi så skimte i norsk skole anno 2021?

Det er ikke at lærere har overskudd av tid, lønn eller ressurser, da er det kanskje ikke så rart vi mangler lærere.