Ja!

Bare den siste uka har vi fått høre om manglende fokus på kvinnehelse og den høye andelen kvinner som blir utsatt for vold og voldtekt. 

Kvinner og helse

NOU 2023:5 Den store forskjellen – om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse ble lagt fram 2. mars. Utvalgets klare oppfatning er at kvinners helse og typiske kvinnesykdommer har lav status. Den viser at kjønn har betydning for hvordan du blir ivaretatt i den offentlige helseomsorgen, og hvordan sykdommer knyttet til kvinnehelse har blitt nedprioritert når det gjelder både medisinsk forskning og politiske prioriteringer. Den viser også hvordan sider ved kvinnehelsen ikke har blitt tatt på alvor, blitt neglisjert, bortforklart, eller rett og slett ikke blitt sett fordi man har forsket på menns helse som har andre symptomer enn kvinner med samme diagnose. 

Utdanningsforbundet Viken mener det er på høy tid at kvinnehelsen blir tatt på alvor og ønsker velkommen det videre arbeidet med NOUen. 

Kvinner og utdanning

I Norge har kvinner i utgangspunktet gode muligheter til utdanning, men også her har vi forbedringspunkter. Dette gjelder blant annet for kvinner med omsorgsoppgaver under utdanning, og kvinner som av ulike grunner må ha opphold i studier. Dette kan se ut blir enda verre hvis man får gjennomslag for at man ikke kan ta opp fag for å komme inn på høyere utdanning. Vi vet at også kvinner i Norge ikke får velge utdanning fritt. Dette kan skyldes kultur. I store deler av verden stenges jenter og kvinner ute fra både grunnleggende og høyere utdanning. De siste tids hendelser i både Iran og Afghanistan er eksempler på at kampen ikke over. Vi vet av erfaring at kvinners deltakelse i utdanning og arbeid er viktig i utviklingen av et samfunn. Det er derfor en viktig sak for Utdanningsforbundet Viken å fortsatt jobbe for at kvinner skal ha lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, etnisitet, kultur og religion.

Kvinner taper lønn og pensjon i forhold til menn

At kvinner taper lønn og pensjon skyldes flere faktorer. Vi har fremdeles et kjønnsdelt arbeidsliv. Dette slår uheldig ut, særlig for offentlig sektor som i stor grad er kvinnedominert og de tradisjonelle yrkene innen helse, barnehage og skole. Under pandemien fikk vi erfare hvor viktige disse yrkene er for at samfunnet skal fungere, men dette kommer ikke til syne gjennom verdsetting i form av lønn eller status i samme grad som de mannsdominerte yrkene. Vi ser også at likelønnsgapet vokser med høyere utdanning. Kvinner tar oftere hovedansvar for omsorgsoppgaver i familien, og mange velger å ha reduserte stillinger for å makte sjongleringen mellom arbeidsliv og familieliv. Lavere lønn og reduserte stillinger gir kvinner lavere uttelling på pensjon. Når vi også ser at kvinner går tidligere ut av arbeidslivet enn menn, slår det særdeles uheldig ut. 

Kvinner og arbeidsliv

Arbeidsmiljøloven klarer ikke godt nok å fange opp arbeidsmiljøutfordringer innenfor de kvinnedominerte yrkene. Vi vet at de oftere blir utsatt for vold og trusler. Vi vet også at det er en helsebelastning å stå i relasjonsyrker, hvor du alltid må sette den andres ve og vel først, og du kommer nær på personer som selv er i vanskelige situasjoner. Dette er krevende og må bli tatt på større alvor. Nå kjenner vi til utfordringer knyttet til relasjonsyrker, til kvinnehelse og manglende tilrettelegginger innenfor kvinneyrker. En viktig kamp framover må derfor være å få til ordninger som gjør at kvinner klarer å stå lenger i arbeidslivet. Blir det vanskelig med slik tilrettelegging, må man vurdere særaldersgrense, slik vi har tatt til orde for når det gjelder barnehagelærere.

Til lykke med dagen og fortsatt god kvinnekamp!