De har ingen plan for å møte problemene med manglende lærerkompetanse. Når hvert femte lærerårsverk er besatt av lærere uten lærerutdanning, er dette en alvorlig situasjon for elevene – og for samfunnet. 

Vi krevde å få det siste tilbudet fra KS, som hadde virkningsdato fra 1.juni. I nemnda gikk KS vekk fra dette tilbudet som vi fikk under streiken – og krevde at virkningsdatoen skulle settes fra streikeslutt, den 27. september. På denne måten sender KS et tydelig signal til norske lærere; dere skal straffes for å bruke streikeretten og skremmes fra å streike igjen. Det er oppsiktsvekkende at nemnda «kjøper» arbeidsgivers løsning. Og det er oppsiktsvekkende at lærerne havner i en slik situasjon på de rød-grønnes vakt – både i regjering og i KS-styret.

Fleire spør seg nå om det er  noe poeng i å streike hvis Rikslønnsnemnda alltid ender med å støtte arbeidsgiver? Dette er et svært betimelig spørsmål. Historien viser at arbeidsgiver så å si alltid vinner fram i nemnda. Dermed kan arbeidsgiver – i dette tilfellet KS – lene seg tilbake og bare «vente på seier».

Denne kjennelsen bør skape en debatt om Rikslønnsnemdas funksjon. For i prinsippet var det gode grunner for nemndsordningen, uten denne ville en del samfunnskritiske grupper ikke hatt streikerett. Men nemndas praksis er ikke i tråd med målet om en balansert behandling av arbeidstaker og arbeidsgiver – og dermed er streikeretten til disse gruppene i realiteten svært begrenset likevel. Politikerne må gå kritisk gjennom sin bruk av tvungen lønnsnemnd – og de må også vurdere om dagens ordning ivaretar arbeidstakernes streikerett. Vi kommer til å klage Stortingets vedtak om å stoppe streiken inn for ILO.