Både styrere og pedagoger i de kommunale barnehagene er takknemlig for at man har beholdt matpakken i denne tiden. Det frigjør ansatte til å bruke tid sammen med barna frem for å tilberede mat og rydde kjøkken. Også mange private enkeltstående barnehager har sett på denne ressursbruken som riktig og er glad for at de kommunale barnehagene går foran som et godt eksempel. Dessverre er ikke dette nok.

Vi har nå fått en ny smittebølge i byen vår! Dette krever enormt av de ansatte i barnehagen. Samtidig med høyt sykefravær, vikarer, mangel på vikarer, organisering og desinfisering, for å nevne noe, skal de ivareta det mest dyrbare vi har, barna våre! Flere ansatte melder nå at de er svært slitne og jeg bekymrer meg for at strikken som de etter hvert har strukket veldig langt er i ferd med å ryke. Barna trenger ikke bare at de ansatte er på jobb, de trenger også at de ansatte har overskudd til å se og gi hvert enkelt barn det de trenger. Hverken barn eller foreldre er tjent med barnehageansatte som er utbrent.

Styrere i de kommunale barnehager har i media fortalt om en svært krevende tid og ser for seg at redusert åpningstid kunne lettet litt på det presset de nå er under. Dette er et alvorlig signal som våre folkevalgte må ta på alvor.

Byråd Endre Tvinnerheim ser ikke ut til å ta det på alvor. «Det er klart jeg er bekymret for at situasjonen kan bli så krevende at de går utover tilbudet, men Bergen kommune oppfyller bemanningsnormen og er derfor godt rustet», er hans respons. Dette er et bilde jeg ikke tror barnehageansatte kjenner seg igjen i, hverken i kommunale eller private barnehager. Bemanningsnormen er i utgangspunktet for dårlig. I løpet av en barnehagedag er det kun noen få timer at alle de ansatte er til stede sammen med barna samtidig. Når situasjonen i tillegg er så krevende som nå oppleves det provoserende på mange at byråden sier at barnehagene våre er godt rustet. Ansatte går hver dag hjem med opplevelsen av ikke å strekke til på grunn av en bemanningsnorm som ikke tar høyde for hverken åpningstider, møter eller pauseavvikling. Jeg har snakket med pedagoger som forteller at de sovner når de kommer hjem fra jobb, som ikke har noe å gi til egen familie. Styrere som forteller at de våkner flere ganger om natten med frykt for flere syke ansatte. Medlemmer som bruker mye fritid på å organisere, forberede og tilrettelegge for at hverdagen skal gå opp. Det er begrenset hvor lenge man kan stå i en slik hverdag.

Det har den siste tiden generelt vært lite fokus på den enormt viktige og gode jobben de ansatte i barnehagen gjør hver dag, hvor langt de strekker strikken og yter for at hvert barn skal ha en god dag og en god utvikling. Mange går også nå på jobb hver dag med frykten for å bli smittet, eller smitte sårbare barn. De opplever ofte å være en glemt gruppe som ikke får den anerkjennelsen de fortjener.

Å redusere åpningstiden kan være en av flere løsning på å gjøre situasjonen for barn og ansatte bedre i denne tiden.  Det viktigste er at vi finner gode løsninger som letter på trykket. Alternativt kan vi risikere å måtte stenge barnehager på grunn av manglede personell.

(Innlegget er publisert i BA 23. november 2020)