Tusen takk - etter ett år med pandemi

Tusen takk for at du gjør en forskjell! Takk for alt du forsaket gjennom ett år ulikt alle andre! Husk å takke noen som betyr noe for deg! Husk at omsorg starter i det aller minste og betyr aller mest!

Når vi skulle sammenfatte ett år med pandemi, innrømmer vi at vi først lot tankene gå til trafikklys, veiledere, kohorter og andre fremmedord i skole og barnehage. Vi stirret oss nesten blinde på alt som var annerledes, alt det som var ekstra krevende og utfordrende. Knapt noen har gått glipp av at det er ett år siden Norge stengte. Barnehager stengte, skoler stengte, universitetet stengte og lenge stengte vi til og med dørene til hverandre. Samtidig slo vi inn andre dører vi ikke visste at det ikke an å åpne. På rekordtid kastet vi alle oss rundt og fant andre løsninger enn de man hadde tidligere. Fra digitale løsninger, mindre grupper til å ta nærmiljøet mer aktivt i bruk, bare for å nevne noe.

Sakte og gradvis åpnet landet seg opp, først med barnehage, deretter skole. Vi fikk nye ord og begreper. Vi klemte på avstand og håpte at smitten skulle avta utover høsten. Slik skulle det ikke bli. I skrivende stund er vi nesten tilbake på rute 1. Smitten er høyere enn noen gang. Det muterte viruset smitter mer blant barn og unge enn det opprinnelige. Vi har korona helt innpå oss, mange ansatte er i karantene og noen er også smittet. Vi alle kjenner noen som er eller har vært smittet. Usikkerheten preger oss i det daglige og de fleste av dagens gjøremål.

Året har i alle henseende vært uhyre krevende. Våre pensjonister opplever at det sosiale nettverket krymper. Ledere og administrasjon står på lange kvelder og tidlige morgener. Spesialisttjenester opplever at komplekse og vanskelige saker står i kø. Til slutt dere i skole og barnehage som opplever at smittevernet ikke strekker til, utallige timer, få pauser, mye stress og sykdom. Vi bekymrer oss for sårbare barn, unge, studenter og voksne som fanges av utenforskap. Oppå alt dette kommer manglende gjennomslag på lønna – og at hardt arbeid omtales som dugnad. Kampene står i kø, ett år inn i korona. Det er mye som er verdt å kjempe for framover. Vi er langt fra i mål, men øyner mulighet for å kverke viruset.

Når vi startet å se tilbake, glemte vi nesten det aller viktigste: Det er hvor viktig du er og hvor mye vi vil takke deg for det året vi har bak oss.

Nå vil vi se framover mot våren, vaksine og vennskap.

Sterkere sammen – Tusen takk!

Takknemlig hilsen fra

Tonje Nustad                                               Erland Bratli                                                Beate L. Lund

HTV1 grunnskole                                        Lokallagsleder                                            HTV2 barnehage

Publisert: 12.03.2021