Både arbeidsforhold og lønn må forbedres

Over halvparten av lærerne har vurdert å slutte i jobben, og 40.000 utdannede velger heller en annen jobb utenfor skolen. Kraftige endringer må til for å snu frafallet

– Lønns- og arbeidsvilkårene for lærere er for dårlige. For de fleste lærergruppene er lønnsnivået mellom 70 og 80 prosent av lønnsnivået til andre med tilsvarende høyere utdanning i samfunnet. I tillegg er mange andre rammevilkår, som er viktige for å lykkes i jobben som lærer, for dårlige, sier nestleder i Utdanningsforbundet Trøndelag, Hilde Lein.

40.000 norske lærere har valgt bort en jobb i skolen til fordel for noe annet. I tillegg viser en undersøkelse av Respons analyse at over 50 prosent av lærerne har søkt eller vurdert å søke jobb et annet sted enn i skolen i løpet av de to siste årene. Resultatene i denne undersøkelsen påvirkes av koronapandemien, som har ført til mer jobb og ubetalt overtid på grunn av smitteverntiltak på skolen.

Hilde Lein er bekymret for søkertallene til lærerutdanningen.

– Det er nødvendigvis ikke lærermangel i Norge, men det er lærermangel i skolen når 40.000 har sluttet å være lærer og begynt i andre yrker. Søkertallene til lærerutdanningene har gått ned tre år på rad. Det er heller ikke slik at alle som starter på lærerutdanning blir lærere. Av 1.000 studenter er det omtrent 650 som fullfører, kun tre firedeler som går ut i jobb og etter fem år har ytterligere 16 prosent sluttet, sier Lein.

Lønn er ifølge undersøkelsen ikke den eneste grunnen til at lærere har forlatt yrket til fordel for noe annet, men heller en medvirkende faktor. Selv om lærerlønningene har økt, er de opptatte av å se lønnen opp mot lengde på utdannelse sammenlignet med andre grupper, ansvaret, arbeidstimer og arbeidets samfunnsmessige betydning.

I en markedsundersøkelse gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet er det i hovedsak tre grunner til at folk med lærerutdanning velger å ikke arbeide i skolen i dag:

 

• Rollens belastning ble for stor. De ønsker en lærerjobb som er mer spisset mot ren undervisning, mindre klasser og en mer håndterbar skolehverdag.

• De føler at de har vokst seg ut av skolen og at skolen ikke i tilstrekkelig grad var en god nok arena for faglig utvikling og utfoldelse.

• De som jobber utenfor skoleverket i noen år, men som fortsatt tenker at de har en periodes pause og kan returnere.

 

Bente Aalberg, fylkesstyrerepresentant i Utdanningsforbundet Trøndelag, mener at summen av lærere som velger å slutte i skoleverket er altfor høy og konsekvensene for alvorlige.

– Når man begynner å få så store tall er det krevende og alvorlig med tanke på at det blir stadig færre å hente inn. For å få disse lærerne tilbake igjen kreves det endringer i både arbeidsforhold og lønn.

 

Hilde Lein ber KS og regjeringen om en rask endring.

– Med de lave søkertallene til lærerutdanningen, dårlig lønnsutvikling og lærere som slutter å være lærere har vi kommet til et punkt hvor noe må skje. På mange måter kan vi si at årets mellomoppgjør og neste års hovedoppgjør må bli et vendepunkt som gjør at utdanning og oppvekst gis bedre rammer i tida framover. KS og regjering må ta grep slik at flere velger læreryrket og at lærere ønsker å bli i jobben. Lønn er et viktig virkemiddel av flere. Det handler om å sikre at alle barn får en lærer med lærerutdanning i hele utdanningsløpet. Hvilke strategier har KS og regjeringen for å rekruttere og beholde lærere? De må ta ansvar, sier Lein.