Det er mye snakk om læringshull nå på tampen av covid, og hvordan disse bør plomberes av kyndige pedagogisk tannteknikere, slik at ikke elevene går høsten i møte med skrantne visdomstenner. Bruken av dette begrepet bekrefter mer enn noe annet store kunnskapshull hos den som bruker det.

Kanskje hele gapet bør plomberes på noen for å avverge lignende dårlig ånde i fremtiden. Sist ute er en venstrepolitiker i Oslo, som mener vi lærere bør finne frem metodeboret og kunnskaps-amalgamet og bruke en ekstra uke i sommertiden for å komplettere den glisne tanngarden på de covid-slitne og av-alfabetiserte elevene våre. Det var nok ikke bare jeg som gapte da, selv om vi har lang, bred, dyp og høy erfaring med tilsvarende intelligente og hakedroppende utspill fra «lærer»-partiet Venstre de siste årene.

Det finnes ikke «læringshull»

Det finnes ikke noe som heter læringshull, denne metaforen er ikke gyldig for hvordan en kompetansemålbasert læreplan blir satt ut i livet. Kompetansemålene er ikke en sjekkliste der vi begynner i en ende og ser hvor langt vi kommer. Lærerne og elevene har i to år arbeidet på spreng med å realisere kompetansemålene, og de har gjort en kjempejobb og jobbet langt utover arbeidstidsavtalen for å samkjøre digitale og analoge løp. Læreplanen er ikke lineær med en begynnelse og en slutt som man fordeler ut over året, det sluttet man med tidlig på 2000-tallet. Du vet, med Kunnskapsløftet og sånt.

Om man har måttet ta lettere på noen mål enn man hadde tenkt, er det likevel ikke snakk om noen hull som lar seg identifisere med røntgenbilder før man setter seg i ved pulten for behandling. Læringshull er en metafor som impliserer et presisjonsnivå som det ikke er dekning for, fordi det elevene har tapt i opplæring er ikke gitt å identifisere som målbare størrelser. De to siste årene har ikke vært optimale, men vær realistisk: hva får man til med utmattede elev- og lærerkrefter med noen usle ekstratimer en solvarm uke i juni? Null niks nada, livet er for kort for venstre-svada.

Jeg vet ikke hva Venstre sitt forhold til vikarer er, men jeg frykter at de i alle fall har vikarierende motiver for dette bunnløse læringshullet som de maser om, som vi da skal kunne tette med å sløve i skyggen av læreren en uke ekstra. Det jeg mistenker dem for er at de synes at lærerne har det for godt om sommeren, og at de egentlig tenker mer på hvor foreldrene skal parkere ungene til de selv får ferie. Det handler ikke så mye om læringshull, det handler om barneparkering. Vi vil ha loff!

utdanningsnytt.no