Innspill til kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan 2021-2024, budsjett 2021, Utdanningsforbundet Trondheim

Før vi kommenterer selve HØP-en, ønsker vi innledningsvis å orientere om hvilken kilde Utdanningsforbundet Trondheim har referert til i debattinnlegg og medieoppslag denne høsten når det gjelder ressursbruk i Trondheimsskolen. Vår kilde er hentet fra KS sin nettside med statistikk over ti av Norges største kommuner. https://www.ks.no/asss-hjem/

Her er tabellen som viser netto driftsutgifter i grunnskole per elev:

Som det går fram av denne tabellen bruker Trondheim 3658 kroner mindre per elev per år enn gjennomsnittet av de store byene.

I vårt videre innspill til HØP-en kommenterer vi områdene som angår våre medlemmer i barnehage, skole, støttesystemene og voksenopplæringa.

Overordnet for alle områder

Trondheim skal ha ros for sitt arbeid med FN sine bærekraftsmål som er bakt inn i tjenesteområdene. Vi merker oss spesielt arbeidet med bærekraftsmål 13, “Stoppe klimaendringene”, der kommunen gjør et solid nybrottsarbeid ved å implementere målet og forankre det i hele organisasjonen. Her er Trondheim en foregangskommune og dette arbeidet er noe vi som fagforening støtter helhjertet opp om og ønsker å delta aktivt for å realisere.

Vi ser at Trondheim er med i mange ulike piloter innenfor OU-området. Mange av disse har gode målsettinger, men vår erfaring er at pilotene ofte ikke er fullfinansiert og at en del av pilotene fører til merarbeid ute på enhetene. I dagens situasjon med store utfordringer knyttet til koronapandemien og den trange kommuneøkonomien, mener vi det vil være klokt å begrense antall piloter som tar tid og ressurser bort fra ordinær drift. De lovpålagte oppgavene må prioriteres.

Barn i sårbare situasjoner omfavner mer enn barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Alle barn skal ivaretas både i barnehage, skole og støttesystemene. Konsekvensene av dette budsjettet er at barna blir skadelidende, og ansatte i skole, barnehage og BFT får ikke gitt dem det tilbudet og den oppfølgingen de har krav på.

Vårt overordnede innspill er at med nåværende økonomiske situasjon vil det ikke være mulig å drive barnehager, skoler og BFT forsvarlig. Det må tilføres friske midler slik at det er mulig å opprettholde forsvarlig bemanning i barnehage, skole og BFT.

Barnehage

Det har vært omfattende innsparinger på barnehageområdet de siste årene på midler til spesialpedagogikk, midler til minoritetsspråklige, vikarbruk og ledelse/administrasjon. Samtidig har det vært en økning i sykefraværet. 

Vi ser fram til at det planlagte prosjektet med toppet bemanning i 10 kommunale barnehager skal prøves ut. Forsøk i andre kommuner har vist at toppet bemanning vil kunne føre til at sykefraværet går ned, noe som vil være en besparelse på sikt. Imidlertid ser vi at det samtidig skal kuttes i vikarutgiftene på hele området. Dette er kutt vi mener vil føre til at tilbudet blir uforsvarlig.   

Økt bemanning, slik at bemanningsnormen kan gjelde i hele barnehagens åpningstid, var hovedkravet fra medlemmene i barnehage til Trondheimsmodellen i forbindelse med valget i 2019. Slik situasjonen er nå, er det mellom 1,5 - 2 timer der bemanningsnormen er oppfylt i løpet av en barnehagedag. 

Det foreslås å kutte enda mer i spes.ped, til tross for at andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp i kommunale barnehager omtrent er uforandret de siste par årene. Dette er urovekkende og vil ramme barn som trenger ekstra oppfølging.

Tidlig innsats og forebygging starter med god kvalitet i barnehagen. En god start i utdanningsløpet er viktig for barns utvikling og trivsel.  Til tross for mange gode intensjoner og ambisjoner i handlingsplanen ser vi ikke at det følges opp med ressurser. Tvert imot legges det opp til ytterligere kutt. Dette er noe vi på det sterkeste vil advare mot. I en tid der samfunnsutviklingen har ført til at nesten alle barn i Norge starter i barnehage fra ettårsalder og tilbringer store deler av dagen der, må det satses på kvalitet. Vi kan ikke akseptere ytterligere kutt på dette området.

Vi står nå i en situasjon der vi har nedgang i antall barn i barnehagealder. Kommunen har per nå ledige plasser. Vi ser med bekymring på at kommunen nå legger ned flere av de mindre kommunale barnehagene. Dette medfører færre kommunale barnehager som det vil være vanskelig å reetablere igjen når det blir behov. Dette vil føre til et mindre mangfold i de kommunale barnehagene, noe vi mener er uheldig da disse barnehagene er gode alternativer til de større barnehagene. 

Skole

I innledningen ovenfor kommenterte vi statistikk for ressursbruk i grunnskolen som viser at Trondheim ligger under gjennomsnittet sammenlignet med andre storbyer. I HØP-en er det gode målsettinger og ambisjoner, men kvalitet og ressursbruk henger sammen. For å nå målene må Trondheim kommune følge kravene i opplæringsloven. Slik situasjonen er i dag driver kommunen lovbrudd ved at minstenorm for lærertetthet ikke er innfridd, kvaliteten på det spesialpedagogiske tilbudet er redusert og laget rundt eleven har raknet gjennom nedbemanning av andre yrkesgrupper i skolen. 

Vi forstår ikke hvordan kommuneledelsen kan planlegge for at en forskrift som er vedtatt av Stortinget skal forsvinne i 2022. Begrepet “fleksibel bruk av minstenorm for lærertetthet” mener vi setter kommunen i et svært dårlig lys. I sin presentasjon av budsjettforslaget uttalte kommunedirektøren at «lærernormen er viktig, men skolen kan ikke holde denne normen for enhver pris hvis behovet for spesialundervisning er stort». Skoleeier er ansvarlig for å ha ressurser til begge deler. Skoleeier har ansvar for at alle elever har et pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig tilbud. Vi kan ikke godta at Trondheim kommune bevisst bryter opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven. For å rette opp i den negative utviklingen må det friske midler til sektoren. 

I budsjettframlegget kan vi også lese “så fremt lærernormen ikke står fast kan økt kompetanse gi mindre behov for lærer i klasserommet”. Det er utopi å tro at om lærerne får økt sin kompetanse, blir det mindre behov for lærere i klasserommet. Klassestørrelsene i dag er så store at lærerne ikke klarer å følge opp hver enkelt elev på en pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.  

Kuttene i skole medfører at det ikke er rom i budsjettet for andre yrkesgrupper. Dette er ikke i tråd med intensjonene i SSP og relasjonell kapasitet, hvor man via tverrfaglighet skal styrke nærheten og voksenfellesskapet rundt barna. Kuttene medfører også en økning i antall deltidsstillinger, som er stikk i strid med politisk vedtatte beslutninger om mer heltid, og bryter også med HTA punkt 2.3.1. om at det som hovedregel skal tilsettes i heltidsstillinger.

Det skal også kuttes i innkjøp, reiser, vikarbruk, administrasjon og ledelse. Hvordan er det mulig, når de fleste skoler i dag driver på et minimum? Vi vet allerede nå at det flere steder ikke settes inn vikar for f.eks spesialpedagog ved fravær. Ytterligere kutt i administrasjon og ledelse kan også forsterke det vi allerede nå ser, at det er høy turnover blant rektorer og få søkere på stillinger som lyses ut. Hvordan vil dette samsvare med den store satsingen på helhetlig ledelse? 

Med årets budsjettforslag vil vi ikke ha nok lærere i klasserommet. Vi vil ikke klare å følge opp elever med spes.ped vedtak og elever med norsk som andrespråk. Vi klarer ikke ivareta flere innenfor det ordinære. Hvordan skal vi klare å ha et godt faglig lag rundt eleven, når de andre viktige yrkesgruppene i skolen forsvinner?

Avslutningsvis vil vi minne om at innføringen av ny læreplan og overordnet del må være en hovedprioritering dette skoleåret. Dette krever også tid og ressurser.

Barne- og familietjenesten

Både politisk og fra administrasjonen snakkes det mye om laget rundt barnet, og hvordan en sammen skal ivareta kommunens barn, unge og foresatte. Det er selvsagt viktig at dette laget fungerer optimalt og at en også er opptatt av å utvikle tjenester med så god kvalitet som mulig. De strukturelle endringene foreslått i årets budsjett er også forsøkt begrunnet i en slik optimalisering. Dersom dette hadde vært tilfellet ville en først sett på hvordan en skal videreutvikle organisasjonen og gjennom medvirkning av både ansatte og byens befolkning gjort analyser for å finne frem til endringer hvor sluttproduktet blir bedre. I denne prosessen settes først et mål om kutt, som en så skal nå gjennom omorganisering.

Innsparinger kan ikke kamufleres som tjenesteutvikling.

Målet må være bedre kvalitet på tjenestene og at eventuelle innsparinger er en bonus som følge av de endringene en finner optimale. Det er også slik at en sjelden ser noen gevinst av denne typen endringer før det har gått mer enn ett år, og vi frykter derfor at den progresjonen en legger opp til vil kunne føre til endringer som blir gjennomført på et beslutningrunnlag som man ikke vil ha tid til å kvalitetssikre.

Kuttene, også med tanke på kuttene i merkantil ressurs, og sammenslåingen vil medføre økt behov for ansatte til saksbehandling og merkantile oppgaver som igjen vil medføre mindre tid til brukernært arbeid.

Nedleggingen av familietiltak og helse-hab kan potensielt ramme de mest sårbare barn, unge og familiene i vår kommune. Familietiltak er en av de avdelingene som arbeider tettest på familiene, og en omlegging uten at oppfølgingen av disse blir ivaretatt vil kunne gi svært uheldige konsekvenser. Ansatte i familietiltak melder om en bekymring rundt hvilke arbeidsoppgaver som vil bli endret og hva som vil bli innholdet i stillingsinstruksen.

Det er svært lange ventelister på utarbeiding av sakkyndige vurderinger og det tar altfor lang tid før barna får den hjelpen de trenger. Tall fra GSI og SSB viser at Trondheim kommune ligger i verstingtoppen i landet når det gjelder antall barn/elever per fagstilling i PPT. 

Det er ingen styrking av PPT i foreslått budsjett, Trondheim vil fortsatt beholde plassen som en av de kommunene i Norge som satser minst på nettverket rundt barnet.

En manglende satsning på PPT fører til at hjelpen til ansatte som arbeider med barn og unge kommer altfor seint, og at de som etterspør støtte i sitt arbeid må løse dette uten nødvendig spesialpedagogisk kompetanse. Dette får igjen konsekvenser for barna som ikke får hjelp tidlig nok.

De ansatte er også bekymret for manglende ressurser til gjennomføring av nødvendige barnevernstiltak. 

En styrking av BFT ville gitt store positive ringvirkninger og er tidlig innsats og forebygging i praksis, noe som vil lønne seg stort i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Kvalifisering og velferd - Trondheim voksenopplæringssenter (TROVO)

I HØP-en ligger det et forslag om å redusere TROVOs budsjett med 10,4 mill i 2021 økende til 21,4 millioner for resten av budsjettperioden. Vi har forståelse for at budsjettet må tas ned for å være tilpasset antall elever, men reagerer kraftig på at dette også vil gå ut over timetallet på grunnskole, det spesialpedagogiske tilbudet, tilbudet på ungdomsgruppen og tilbudet på logopedisk senter.

Vi støtter Trondheim kommunes flyktningpolitikk og verdsetter at kommunen valgte å bosette et høyt antall flyktninger/enslige mindreårige i forbindelse med den store flyktningkrisen i 2015. De varslede kuttene vil få store negative konsekvenser for integrering og kvalifisering til videre utdanning/arbeid.  Budsjettforslaget fra kommunaldirektøren vil ramme sårbare grupper hardt. Vi mener at budsjettet til TROVO må justeres slik at det kun tas høyde for den reelle elevnedgangen, og at tilbudet forøvrig opprettholdes slik det er i dag.