Innspill til sak PS 0043/23 KS spør – debatthefte 2023

Debatthefte I «Evne og kraft til å bære»

Vi deler synet på utfordringsbildet som er beskrevet i debattheftet I og mener det vil være behov for en styrking av partssamarbeidet med tanke på blant annet rekrutteringsutfordringene som skisseres. Gitt framtidsperspektivet, der færre i yrkesaktiv alder skal ivareta velferdsoppgavene, må vi drøfte hvilke oppgaver som skal prioriteres framover når det blir færre ressurser. Dette vil også få konsekvenser for oppvekstområdet i Trondheim kommune både på kort og lang sikt.

I saksframlegget fra kommunedirektøren har vi følgende innspill:

Spørsmål 2: Er det andre langsiktige utfordringer enn det som er beskrevet, som dere vil peke på?

Her vises det i punkt c. Psykisk helse til en bekymringsfull rapportering av psykiske plager hos ungdom. Utdanningsforbundet har vært tydelig på at selv om koronapandemien er over, er konsekvensene av den at mange barn og unge sliter med langtidsvirkninger etter pandemien. Det å ha mange nok lærere og ansatte fra andre relevante yrkesgrupper i skoler og barnehager, er derfor avgjørende for å kunne ivareta disse barna/elevene best mulig. Vi mener derfor at punkt g. der lærernormen nok en gang blir oppfattet som et problem, er svært uheldig og at punktet bør fjernes. Minstenormen for lærertetthet er en sikringsnorm som skal sørge for et mest mulig likeverdig opplæringstilbud over hele landet. I en tid med knappe ressurser er det viktigere enn noen gang å sikre at denne minstenormen blir ivaretatt. Vi mener dette også kan sees i sammenheng med spørsmål 3 punkt a. Utenforskap. Det at unge faller utenfor arbeid og utdanning betyr at vi må øke ressursene til skoler og barnehager, øke grunnbemanninga og styrke laget rundt barnet/eleven. Det dreier seg om forebygging for å hindre utenforskap i framtiden.

Spørsmål 6: Hva er de største barrierene for å få til en raskere omstilling i din kommune/fylkeskommune? Hvor ser dere de største mulighetene for å mobilisere internt i egen organisasjon og med eksterne utenfor organisasjonen?

Svar a. Normer og lovverk som er til hinder for omstilling

Vårt innspill: Her blir også pedagog- og bemanningsnormene i barnehagen og skolen løftet fram som et problem. Vi mener det er svært uheldig at administrasjonen kritiserer politisk vedtatte pedagog- og bemanningsnormer som vi vet kommer barn og unge til gode, og som sikrer et minimum av kvalitet i tilbudet. Vi mener derfor dette punktet bør fjernes.

Debatthefte II «Mellomoppgjøret 2023»

KS legger vekt på at 37 av 40 organisasjoner takket ja tilbudet i hovedoppgjøret 2022. Det var kun de tre lærerorganisasjonene som takket nei. Som kjent resulterte dette i norgeshistoriens lengste lærerstreik, som ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Vi vil understreke at lærerne i kommunen utgjør 25% av de ansatte som har KS som arbeidsgiverorganisasjon. En fjerdedel av de ansatte er ikke fornøyde med tilbudet KS kom med i hovedtariffoppgjøret.

Kommentarer til svarene i saksframlegget fra kommunedirektøren s.14:

1. og 2: I utgangspunktet ønsker vi mest mulig sentral lønnsdannelse og mener det er en positiv utvikling at det har blitt avsatt sjeldnere pott til lokale forhandlinger.

3. Det er viktig med en prosentvis utvikling for alle utdanningsnivåene, og at det særlig tas hensyn til gruppene med lengst utdanning og ansiennitet som over år har sakket mest akterut. 

Det siste svaret fra kommunedirektøren støtter vi fullt ut: Det er viktig å ivareta relasjonene mellom de ulike yrkesgruppene på en slik måte at utdanning skal gi lønnsuttelling. 

Situasjonen for lærerne etter tariffoppgjøret 2022

Lærerstreiken i 2022 ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Det betyr i praksis at denne konflikten ikke er løst. Slik vi leser debatthefte II, tar ikke KS innover seg at det er en lærerkrise i Norge. I tallene som KS bruker i sine tabeller, tas det ikke hensyn til at det allerede i dag er store utfordringer med å få tak i kvalifiserte lærere.

KS hevder: Det blir et stort overskudd av lærere frem mot 2031 vist gjennom tabell på side 17

Vårt svar: I mange kommuner og fylkeskommuner er det allerede i dag stor mangel på lærere med lærerutdanning til tross for at grafen på side 17 viser at det i framtida vil bli et overskudd på lærere. KS sin modell skjuler viktige utfordringer:

• Modellen inkluderer lærere uten lærerutdanning
• Modellen tar ikke inn over seg stor nedgang i søkertallene til lærerutdanningene.

Dersom lærerutdanning ikke er viktig, er det ikke lærerkrise. Når i underkant av 17 000, eller nær 1 av 5 lærerårsverk mangler lærerutdanning i skolen, er det en lærerkrise og viser det reelle rekrutteringsbehovet.

Lønnspolitikk er utdanningspolitikk, og skolen er et politisk ansvar. Politikerne må ta ansvar for prioriteringene til KS. Lærere aksepterer ikke enda flere år som lønnstapere. De aksepterer ikke at den lange, solide utdanningen deres snakkes ned og bagatelliseres. Hvordan skal vi klare å rekruttere til yrket når det er så tydelig at lærerutdanning ikke blir verdsatt?

Rekrutteringen til læreryrket blir vanskeligere og vi ser at søkertallene til lærerutdanningene har gått mye ned. «Totalt sett ville Nord universitet ha 300 studenter i gang med sitt første år på lærerutdanningen nå i høst, men bare 107 er faktisk i gang med studier i Nesna, Bodø og Levanger.» Undersøkelsen fra Khrono viser også at det er stor nedgang i søkningen mange steder i landet. Det understreker et stort alvor.

For sjette år på rad er lærerne i skolen lønnstapere. Det betyr at lærerne har hatt en lavere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunene og fylkene. Dette skjer samtidig som lærermangelen er kritisk. Nesten hver femte som underviser i skolen mangler lærerutdanning, ifølge tall fra SSB.

Innspillene til debattheftet som KS sender ut er viktige. Det viste tariffoppgjøret i 2022.

Her er oversikten over lærermangelen i kommunale grunnskoler og fylkeskommunale videregående skoler. Tallene er oppdatert med situasjonen skoleåret 2020-2021. Kartet viser andelen årsverk uten lærerutdanning i henholdsvis kommunale grunnskoler (kommune og fylkesgjennomsnittet), samt fylkeskommunale videregående skoler.

https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/her-mangler-larerne/kart-her-mangler-larerne/

For Trondheim er tallet 12%.