Høyre og Venstre ønsket å prioritere lærerne, men fikk ikke støtte fra posisjonen

Tirsdag 14. februar behandlet formannskapet saken «KS spør – debatthefte 2023».

Saksframlegget fra organisasjonsdirektøren var rundt formulert: ingen yrkesgrupper nevnt, ingen glemt.

Lokallaget har, siden streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd, jobbet politisk for å få fram hvor viktig det er med et klart signal til KS fra lokalpolitikerne om at lærerne må prioriteres i mellomoppgjøret 2023.

Vi vil derfor berømme Trygve Bragstad fra Høyre som fremmet følgende forslag i saken med støtte fra Erling Moe fra Venstre:

"Trondheim kommune støtter prinsippet om at lik lengde på utdanning skal gi lik innplassering i lønnssystemet. Lønnspolitikken kan ikke utelukkende ha som mål å skaffe nok ansatte, men å skaffe nok kvalifiserte ansatte. Det høye tallet av ufaglærte lærere og fallet i søkere til lærerutdanningen tilsier at lærer må prioriteres ved lønnsoppgjøret. Lærerne har over år sakket akterut i lønnsutviklingen. Dette må vi snu for å være en attraktiv arbeidsgiver med konkurransedyktig lønn. Det var særlig lærere med lang utdanning og lang ansiennitet som ble nedprioritert i 2022. Dette har ikke vært vår intensjon og kan ikke fortsette.

I 2022 gikk lønnsoppgjøret for lærerne til tvungen lønnsnemnd etter en lang streik. Etter pandemiårene er det svært uheldig hvis vi vi på ny får en lærerstreik på slutten av dette skoleåret, og det bør KS strekke seg meget langt for å unngå.»

 

Forslaget fikk i tillegg støtte fra Frp, men posisjonspartiene tilsluttet seg ikke forslaget. Etter behandlingen i formannskapet var det kun de to første setningene som ble vedtatt.

Fra partiene i posisjon kom det ni ulike forslag fra Mona Berger på vegne av SV, Ap og SP. Ingen av disse omhandlet spesifikt lønnsutvikling for lærerne. Et forslag innebærer at Trondheim kommune ber om at rammen i mellomoppgjøret fordeles sentralt, noe som er i tråd med Utdanningsforbundets politikk. Imidlertid ble det også fremmet forslag om at rammen skal gis som kronetillegg. Utdanningsforbundet ønsker prosentvise tillegg.

Forslaget fra posisjonen på spørsmål om hvilke grupper som bør prioriteres var som følger:

«Kvinnedominerte yrkesgrupper ønskes prioritert. Ansatte innenfor helse og velferd i tillegg til oppvekst er typiske yrkesgrupper i så henseende og prioriteringen bør gjelde uavhengig av utdanningsnivå. Det er viktig at all kompetanse nyttegjøres og de ulike ansatte får ansvar etter kompetanse. Det må jobbes kontinuerlig med kompetansepåfyll for de ulike yrkesgruppene og stimulere til etter og videreutdanning. Ansatte med fagbrev og fagskole er en kompetanse som må verdsettes og brukes på en bedre måte i fremtiden. Det er ønskelig at man ser på garantilønnssystemet og ivaretar ansiennitetsopprykk og relasjon mellom de ulike utdanningsnivåene på en slik måte at det blir en jevnere uttelling både for ansiennitet og kompetanse. Lik lengde på utdanning skal gi lik innplassering i lønnssystemet.»

Fra Vegard Fenes kom følgende forslag på vegne av Sp, SV, MDG og AP:

«Trondheim kommune mener det er viktig å sikre at alle ansatte uavhengig av utdanningsnivå har lønnsutvikling over tid. Dette for å styrke kommunens attraktivitet som arbeidsgiver».

Samtlige av tilleggforslagene fra Mona Berger ble vedtatt.