For ikke så lenge siden leverte Utdanningsforbundet Steinkjer en høringsuttalelse på Steinkjer kommunes inkluderingsstrategi. Inkluderingsstrategien handler om hvordan vi skal bli et mer inkluderende samfunn hvor vi bedre kan fange opp og hjelpe de barna, ungdommene, familiene som faller utenfor. I skole og barnehage der barna og ungdommene er til daglig, og der lærere og barnehagelærere har tett kontakt med heimene, der bygges hjelpeapparatet ned rundt de samme familiene som vi gjerne skulle ha vært med og hjulpet til å mestre livene sine.

Inkluderingsstrategien har mange fine formuleringer som flerfaglig samhandling, forebygging, hjelp til selvhjelp, og at hjelpeapparatet må være tilstede der folk lever livene sine. Barnehage og skole er viktig i barns og unges liv. De lever mye av livet sitt nettopp der – i barnehagen og senere i skolen. På samme måte er god voksenopplæring, som lykkes i å kvalifisere voksne til arbeidslivet, viktig. Når vi klarer å hjelpe barn, unge og voksne til å mestre livene sine, spares samfunnsøkonomien for millionbeløp i et langtidsperspektiv.

I budsjett og økonomiplan betyr ikke langtidsperspektivet noe. Her tenkes det kun 4 år fram i tid, og på så kort sikt er det ikke mulig å se gevinsten av forebyggende arbeid. I budsjett og økonomiplan satses det ikke på barnehage og skole. Laget rundt barna/elevene bygges ned, og det er det forebyggende arbeidet som forsvinner først, fordi vi må prioritere brannslokking. I tillegg til at hjelpeinstansene rundt barn og unge i skole og barnehage reduseres, er grunnbemanningen marginal. Kommunen legger seg på lærernormen i skolen og bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagen, som er et absolutt minimum av bemanning. Dette er minimumsnormer - i tillegg skal bemanningen være pedagogisk forsvarlig for at læring og utvikling skal skje. Hva som er pedagogisk forsvarlig kan variere med barnegruppas sammensetning og behov. Det som er pedagogisk forsvarlig i en gruppe trenger ikke å være det i en annen.

I tillegg skrapes driftsbudsjettene også ned til et absolutt minimum. I barnehagene i Steinkjer er driftstilskuddet så lavt at det ligger på kr 1200,- per barn. Fordelt utover et år er ikke det mange kroner per dag. Steinkjerbarnehagene drives på sparebluss, og da snakker vi om hele barnehagesektoren, både kommunal og privat. Det er helt utrolig hva dyktige barnehageansatte får ut av så lite ressurser. Samtidig leser vi i budsjettkommentarene at det er refusjonene fra NAV som gir barnehagene et økonomisk handlingsrom! Det er et paradoks at det er sykefraværet som indirekte skal gi dette handlingsrommet.

I barnehage og skole er det de menneskelige ressursene som er aller viktigst for kvaliteten på tilbudet, og for at barnehage og skole skal få løst samfunnsoppdraget sitt. Nå begynner det imidlertid å røyne på. Barnehagene har hatt høyt sykefravær i lengre tid, og nå ser vi at sykefraværet i skolene også øker. I høst har vi hørt at det er ekstremt vanskelig å få tak i vikarer. Det fører til at man går underbemannet, og stadig må finne kreative løsninger for å få dagene til å gå opp. Dette sliter på folk. Det er også en økning i antall avvik som meldes fra skolene. Stadig flere ansatte blir utsatt for vold og trakassering i sin arbeidshverdag. Hvordan skal kommunen som ansvarlig arbeidsgiver ivareta disse ansatte, når laget både rundt elev og lærer svekkes? En lærer er pedagogisk utdannet for å undervise. For at læreren skal få gjort jobben sin må vi ha andre yrkesgrupper inn i skolen slik at vi sammen skal kunne gi elevene våre "røtter til å vokse og vinger til å fly".

Hvis vi skal fange opp og hjelpe de barna, ungdommene og familiene som faller utenfor, må vi bygge opp laget rundt dem både i barnehage og skole, slik at vi klarer å ruste dem til å mestre livene sine. Det er først når vi lykkes med det at Steinkjer kommunes inkluderingsstrategi blir mer enn tomme ord.