Tre stammers møte

Intervju med Wigdis Willysdatter With, som er samisk, norsk og kvensk!

Wigdis (41) jobber som spesialpedagog ved Eidebakken skole i Lyngen kommune. I tillegg har Wigdis flere engasjement og er blant annet vara til representantskapet til Halti kvenkultursenter / Haltiin kväänisentteri, senteret for kvensk språk og kultur. Hun er leder av Lyngen Arbeiderparti og sitter i styret i Troms Arbeiderparti. Hun er også leder for Bargiidbellodat (Arbeiderpartiet) i Gaisi valgkrets og er vara til Sametinget. Hun er også styremedlem til lokallaget Utdanningsforbundet Lyngen og sitter i det fagpolitiskeutvalget til Utdanningsforbundet i Troms og Finnmark.  

Flere av forfedrene til Wigdis har både kvensk og samisk bakgrunn. Mormoren husket ikke norsk på slutten, men kunne både muntlig og skriftlig kvensk og samisk, som var hennes morsmål. Den samiske identitet til mormoren ble «lagt bort» da hun giftet seg og flyttet fra Storfjord til Tromsø. Det var åpenhet om at hun var samisk, samtidig som hun ikke lærte bort språket eller andre deler av kulturen til barna. 

Den samiske og kvenske bakgrunnen er noe Wigdis alltid har visst om, men ikke fokusert så mye på før hun ble voksen. Som student valgte hun å studere samisk på universitetet og i 20-årene begynte hun med slektsforskning. Begge valgene var ut fra interessen om å hente tilbake røttene og ta tilbake det som morens generasjon gikk glipp av. For Wigdis var det ikke bare interessant å finne ut av bakgrunnen til sine forfedre, men også det å finne ut hvorfor de valgte å reise til Norge. Her viste det seg at motivene ikke bare var uår, men at noen rømte for å slippe å krige i Sverige. Wigdis opplevde at da hun tok til seg sin samiske identitet, ble det vanskelig for moren som da også måtte vedkjenne seg dette. Samtidig konkluderer Wigdis med at det er fint at verden er blitt videre og man kan være den man er. 

Wigdis har fire barn, som alle har fått undervisning på samisk i både barnehage og skole. Far er også samisk noe som gjør at barna er samiske og kjenner godt til den samiske kulturen. Samtidig har de eldste barna fått grei innføring i det kvenske, selv om det begrenser seg da Wigdis ikke kan lære dem kvensk siden hun ikke kan språket. At man ikke kan språket selv, er en utfordring mange foreldre kjenner på da det tar en til to generasjoner å ta språket tilbake.  

På Eidebakken skole hvor Wigdis er lærer, kjører de prosjekter med urfolksperspektiv, som knytter det kvenske og samiske opp mot hverandre. Spesielt den kvenske kulturen er det få i Lyngen som kjenner til. For 3 år siden jobbet Wigdis med å få inn markering av Kvenfolkets dag i skolens årshjul, i tillegg til samefolkets dag. Nå har dessverre korona begrenset markeringene, men fremover er det mulig å gjøre mer. I forbindelse med både Samefolkets og Kvenfolkets dag jobbes det tverrfaglig over en uke med tradisjonskunnskaper i blant annet Kunst og håndverk. 

Flere kommuner er godt i gang med språkopplæringen i kvensk, og i Lyngen kommune tilbys både finsk og samisk. Det er også stadig flere barnehagebarn som får tilbud om kvensk, men i Lyngen gis kun tilbud om å lære samisk. Det er viktig å få den kvenske kulturen og språket inn i barnehagen da det vil medføre at flere velger kvensk i skolen. Dette er en utvikling man har sett med samisk og forventer, over tid, det samme for kvensk. 

Wigdis er opptatt at studieordningene må bli bedre for å rekruttere flere lærere til både kvensk og samisk. Det må jobbes politisk med å få flere tilbud om samlingsbaserte studier i disse språkene. Og det må også gis tilbud for de som ikke kan kvensk eller samisk i utgangspunktet. Wigdis er aktiv i politikken og prøver å løfte dette opp politisk. Hun har et ønske om å ta videreutdanning i kvensk, men da må det legges opp slik at den kan kombineres med jobb og familie. Det kan ikke være ukevis med samlinger, når store deler kan gjennomføres med digital undervisning og kollokviegrupper. Det tar tid å få til språkopplæring og kvalifiserte lærere må inn i alle ledd! Dette gjelder også på universitetsnivå.  

Wigdis har tro på “Den kvenske våren” og tror at vi vil se en oppblomstring der folk blir mer bevisst sin kvenske arv. Det er mer i tiden at folk leter bakover og er bevisst sin kultur og vedkjenner seg hva de er. Samtidig er det ingen god definisjon på hva kvensk er. Kvensk vises blant annet i språk, klesdrakter og byggeskikker. Wigdis setter pris på at stadig flere bygg blir fredet, også i Lyngen. Kvenske hus kjennetegnes med at de gjerne har mye dekor.  

Wigdis er, som mange i Troms og Finnmark, et produkt av «Tre stammers møter». Hun er samisk, kvensk og norsk og har aktivt tatt tilbake og lever med tre kulturer.  
 
Kilder:  
Halti kvenkultursenter / Haltiin kväänisentteri
Kvensk byggeskikker
Tre stammers møte
Den kvenske våren