Streiken er over - Kampen for skolen fortsetter

Debattinnlegg av Thomas Nordgård - Fylkesleder i Utdanningsforbundet Troms og Finnmark

Den lengste lærerstreiken i historien ble stoppet med tvungen lønnsnemd 27.september. Streiken ble stoppet, men konflikten fortsetter. Den dårlige lønnsutviklinga KS ønsker for lærerne fortsetter. Lærermangelen blir bare verre og verre, og kommer til å forsterkes i årene som kommer takket være årelang nedprioritering av lærerne fra KS, og en arrogant nedsnakking av lærerens spesifikke kompetanse.

Det var dessverre ikke mulig å finne noen løsning i lærerkonflikten. Avstanden mellom partene var for stor. Lærerorganisasjonene presenterte flere løsninger som kunne løst situasjonen, men alle ble avvist av KS. Det er sterkt beklagelig.

Etter at KS overtok forhandlingsansvaret for lærerne i 2004 har lønnsnivået gradvis blitt vesentlig dårligere. Etter mellomoppgjøret i 2019 ble det nedsatt et utvalg som skulle se på lønnsutviklingen for lærerne i skolen. Det konkluderte med at lærerne over tid har hatt en svakere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunene og fylkeskommunene. Hvis vi ser på hele perioden 2004–2019 er forskjellen i lønnsvekst mellom lærerne i skolen og andre ansatte i kommunene/fylkeskommunene 14,1 prosentpoeng. Dette er tall vi og KS bør være helt enige om.

Å sette ned dette utvalget hjalp altså ikke. Tallene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene(TBU) bekrefter at vi fortsetter å tape. Lærerne har altså vært lønnstapere de siste seks årene. Dette skjer i en situasjon der nesten en av fem som underviser i skolen ikke har lærerutdanning, søkertallene til lærerutdanningene går ned for tredje år på rad, annenhver lærer hadde søkt, eller vurdert å søke, jobb utenfor skoleverket i 2021 og tilliten mellom arbeidsgiver KS og lærerne er på et bunnivå.

KS har hele denne streiken benektet at den virkeligheten vi presenterer er reell. De mener tall fra SSB viser «noe annet», de mener at man ikke trenger lærerutdanning for å undervise i skolen - det holder med noe som likner. Hvilke andre profesjoner blir møtt med sånt? De mener åpenbart at lærermangelen ikke er stor nok, og de mener at vi ikke har hatt en dårlig nok lønnsutvikling til at det er nødvendig å ta grep. Hva skjer med fellesskolen om KS får fortsette sin uansvarlige framferd og politikk?

KS snakker nå om tillit. «Tillit går begge veier» er det nye mantraet fra vår forhandlingsmotpart. Men fra KS kommer det bare ord. Stadig nye ord, og finpussede budskap formidles fra styreleder og direktører. Det er slett ikke holdbart. Det kreves handling for å sørge for kvalifiserte lærere til barn og unge. Før sommeren var budskapet fra KS at lærerne ikke var nedprioritert i årets lønnsoppgjør. Noen dager før tvungen lønnsnemd var et faktum gikk styreleder Helgesen i KS ut i mediene og erkjente at KS har prioritert andre grupper enn lærerne. Den motstridende argumentasjonen vekker ikke tillit. KS har en formidabel jobb å gjøre med å forsøke å etablere et tillitsforhold til de mange tusen lærerne i skolen. Jeg er slett ikke sikker på at de har rett mannskap til den jobben. Det sittende Hovedstyret og direktørkorpset står svært lavt i kurs hos lærerstanden etter streiken.

Ungdom søker ikke til studier som ikke respekteres av den arbeidsgiveren de skal ha. Tallenes tale er klar. Det ser bekmørkt ut i nord, med unntak av et lite lyspunkt i Harstad

Kunnskapsavisen Khronohar sett på tallene over hvor mange som har begynt på lærerutdanning i høst. Ved Nord universitet i Bodø har de 100 studieplasser til studenter som vil bli lærere i grunnskolen. Tallene viser at kun 26 studenter er i gang med studiene sine. 74 av 100 studieplasser er ledige.

Ved vårt nordligste universitet, UiT Norges arktiske universitet, er også oppmøtetallene nedslående lesning. Totalt står 76 av 120 studieplasser i Tromsø ledige. Verst er det ved Grunnskolelærerutdanningen(GLU) 1-7 der det bare har møtt 17 studenter til 80 studieplasser i Tromsø på dette programmet.

Også i Alta sliter lærerutdanningene med å fylle plassene. På både GLU 1-7 og GLU 5-10 er det totalt 50 studieplasser, 25 på hver. På GLU 1-7 møtte det 14 studenter, på GLU 5-10 møtte 19. Det gir 17 ledige studieplasser, av 50.

Lyspunktet i Harstad gjør dessverre ikke noe med helheten, selv om de har greid å fylle 26 av 30 studieplasser ved den nye fleksible lærerutdanninga for 1.-7. trinn i grunnopplæringa.

Det er mange som bekymrer seg for den demografiske utviklingen i landsdelen. I NOU 2020: 15 «Det handler om Norge — Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene» beskrives utfordringene i distriktene tydelig. Befolkningsframskrivingene for Nord-Norge er dystre. Tallene Khrono viser frem gjør lærerframskrivingene enda verre. Vi mangler lærere, og verre skal det bli. KS bryr seg tilsynelatende lite om dette, men har dessverre altfor stor makt over skolen gjennom sitt forhandlingsansvar.

Utdanning for fremtidens behov skal diskuteres på Agenda Nord-Norge i Tromsø onsdag 9.november. Jeg håper de som deltar der skjønner betydningen av kvalifiserte lærere i skolen, og at de skjønner hvor alvorlig lærermangelen er for samfunnet i nord. Jeg håper de deler vår bekymring for opptakstallene til lærerutdanningene ved UiT og Nord universitet - og at de skjønner hvor nødvendig det er med en tydelig kursendring i dette arbeidet. Uten kvalifiserte lærere i barnehagen, grunnskolen og den videregående opplæringa er fremtidsambisjoner for utdanning i nord bare prat, og prat har vi hørt nok av.

Det kreves handling for å rekruttere nye lærere - og for å beholde de vi allerede har. Å gjøre yrket attraktivt gjennom å forbedre lønns- og arbeidsvilkårene er en god plass å begynne.

Innlegget sto først på trykk i Ifinnmark 03.11.22