Likelønnsdagen markerer tidspunktet det er beregnet at menn har tjent like mye som en kvinne vil tjene på et helt år. Som barnehagelærer, i et typisk «kvinneyrke» i offentlig sektor, tjener jeg ca. 80 prosent av hva de får betalt i tilsvarende mannsdominerte yrker i privat sektor. Tallene viser tydelige at det er slik for mange med høyskole- eller universitetsutdannelse på 3 år eller mer, og lønnsforskjellene vokser med økt utdanning.

Det kjønnsdelte arbeidsmarked forklarer mesteparten av lønnsforskjellene. Menn jobber i yrker med høyere lønn og forskning viser at gutter er mer opptatt av lønnsnivå når de velger utdanning enn det jenter er. Men hvorfor er det en slik forskjell i lønnen i disse yrkene? Det handler rett og slett om verdsetting av yrker. Typiske kvinneyrker verdsettes systematisk lavere enn typiske mannsyrker, selv om utdanning, kompetanse, erfaring og ansvar er på samme nivå. Det er rett og slett Verdsettings - diskriminering!

Mange av yrkene i offentlig sektor, som lærer, sykepleier og renholder er av kritisk betydning i samfunnet vårt. Det så vi tydelig under pandemien, og det kom godt fram under lærerstreiken, som ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd på grunn av bekymring for elevene. Lærerne i skolen har hatt en mindre lønnsutvikling over mange år, som vi ikke har funnet en løsning på. I barnehagestreiken er det pensjon, altså lønn etter endt yrkesliv, kampen står om. Det er meget betenkelig at de yrkene vi er helt avhengige av, er de som verdsettes minst på lønnslippen både i og etter arbeidslivet.

Lønnsgapet og det dårlige lønnsnivået bidrar heller ikke til rekrutering, noe som er kritisk fordi vi mangler kvalifiserte lærere i hele utdanningssektoren. I vår var det rekordlave søkertall til lærerstudiene. Søkertallet til barnehagelærerstudiet i Troms og Finnmark har rett og slett stupt, og veldig mange studieplasser står nå tomme. Dette bør bekymre alle.

I privat sektor, som i finans- og advokatbransjen, tjener menn mer enn det kvinner gjør til tross for at de har samme type stilling. Og mange mannlige ledere er langt bedre lønnet enn de kvinnelige.

Det norske lønns- og forhandlingssystemet ble opprettet på den tiden kvinnene stort sett jobbet hjemme. Og systemet bidrar i høy grad til å opprettholde kjønnsgapet i lønnsforskjellene. Er det kanskje på tide å gjøre noe med dette? Ja, er mitt entydelige svar. For i et land der vi liker å tro at vi er kommet langt med likestilling, må vi må fortsatt minne om at vi ikke har oppnådd likelønn mellom kjønnene. Det er rett og slett dypt frustrerende!