Den kvenske Våren

Les intervju med Trygg Jakola om hans oppvekst og engasjement for kvenfolket, og gleden hans over den kvenske våren.

Trygg Jakola ble født i Vestre Jakobselv for snart 80 år siden. Han er en engasjert pensjonist og er blant annet styreleder for Kvensk språksenter i Vadsø, styreleder for Vadsø historielag, styremedlem for Vadsø Kvenfestival og medlem av Utdanningsforbundet sitt råd for pensjonister i Troms og Finnmark. I sin yrkeskarriere har Trygg blant annet vært lærer, rektor, skolesjef i Vadsø, leder for Finnmark lærerlag og utdanningsdirektør i Finnmark.

Trygg er tredjegenerasjon av innvandrere fra Nord-Finland og Nord-Sverige, som kom til Øst-Finnmark/Varangerfjorden først på 1860-tallet. Tre av de fire av besteforeldrene til Trygg innvandret. Bestemoren til Trygg kom på ski fra Pello i Finland, sammen med sine to søstre. De brukte fire uker på skituren. I Norge møtte hun sin mann som var fra svensk side av Torneelven.

Det har ikke alltid vært like greit å være kven på grunn av fornorskningspolitikken som ble ført. Foreldrene til Trygg kunne nesten ikke norsk da de begynte på skolen. Faren slet med å få til språket og på skolen var det bare lov til å snakke norsk i timene. Utenom skolen var kvensk språket. Moren kunne litt mer, men valgte allikevel å gjemme seg bort istedenfor å møte opp på skolen. Dette ble etter hvert oppdaget av foreldrene. Hun ble senere flink til å snakke norsk. Faren opplevde at dersom elevene snakket kvensk i timene ble de slått med pekestokken. Dette ble det pratet lite om da det var såre opplevelser.

Foreldrene gikk inn for å snakke norsk hjemme. De så at det var en fordel for å komme seg frem i verden. Kvensk ble et hemmelig språk mellom foreldrene og også når det kom besøk snakket de kvensk. Trygg sier at det ble viktig for barna å lære det hemmelige språket for å forstå hva de voksne snakket om. Heldigvis har ting endret seg, men foreldrene til Trygg fikk ikke oppleve at det er positivt å være kven. Nå er det kvenske vinder som blåser og vi snakker om den kvenske våren.

Trygg mener at det for de aller fleste i dag er en stolthet ved å være kven. De siste 10-15 årene har det vært greit å si at man er kven, selv om det også for Trygg satt langt inne. Han sier at han ikke forsto før i godt voksen alder, at han var så knyttet til det kvenske. Det kvenske språket har han ikke brukt så mye før i de siste årene. Han opplever at det kan bli litt feil, men at dette ikke gjør noe. Trygg leser kvensk, men han opplever at det er vanskeligere å skrive ettersom grammatikken er innviklet, der blant annet substantivet har 15 kasus.

Anerkjennelsen av språket er en viktig del av den kvenske våren. Kvensk ble anerkjent som et eget minoritetsspråk i Norge i 2005. Fram til da ble kvensk ansett som en finsk dialekt. I 2014 ble kvensk et standardisert skriftspråk da den første utgaven av kvensk grammatikk ble utgitt. Eira Søderholm var aktivt involvert i dette arbeidet. Søderholm satt i det første kvenske språkrådet og hun har skrevet kvensk grammatikkbok. I forbindelse med standardiseringen av skriftspråket ble det etablert et Språkting med språkbrukere fra ulike miljø og dialekter. Språktinget gjør vedtak i prinsipielle spørsmål og lager egne ord, der disse ikke finnes. Da kan de for eksempel velge å gå til riksfinsk, meän kieli (finsk språk i svenske Tornedalen), samisk eller norsk. Trygg har vært leder av kvensk språkting.

Dagens foreldregenerasjon er den «tapte generasjonen» da de fleste ikke har vokst opp med å høre det kvenske språket. Trygg har ikke lært sine barn kvensk, men sier at de har lært kvenske sanger og fått ord knyttet opp til aktiviteter de har gjort sammen. Han har vært mer bevisst på å gi det kvenske språket og kulturen videre til sine barnebarn. Det har for han også vært viktig å videreføre saunatradisjonen. Trygg er klar på at kvensk må tilbys som en individuell rett for alle kvenske elever i hele skoleløpet, og at denne endringen må komme i den nye Opplæringsloven. Slik det er i dag gjelder retten kun for elever i grunnskolen bosatt i Troms og Finnmark, samt at det er krav om minst tre elever i en gruppe. En rettighet må knyttes til identitet og ikke geografi. Det er også viktig at informasjonen blir gitt slik at foreldrene får velge om barna skal lære kvensk når de skrives inn i skolen.

Trygg ønsker at Utdanningsforbundet skal komme sterkere på banen når det gjelder rettigheter og tilbud til kvenske barn i skole og barnehage. I dag har en rekke landsomfattende organisasjoner også fått kvensk navn på sin organisasjon, det bør også Utdanningsforbundet få.

Buttons på kvensk: «Bare lærere er lærere» og «Bare lærere er lærere – også i barnehagen»

Flere barnehager har fått midler for å sette søkelys på den kvenske språkarven gjennom kvensk språkdusj. Her lærer barnehagebarn både barnesanger og ord på kvensk, gjerne i samlingsstunder der besteforeldre er invitert inn. Trygg mener at det haster at språket tas tilbake og han mener at arbeidet som gjøres i barnehagene er viktig. For å videreføre arbeidet som er startet i barnehagene trenger de bøker og utstyr for å formidle den kvenske kulturen.

Trygg har skrevet et teaterstykke med utgangspunkt i livet til sin bestemor; «Brev fra Elmine». Stykket ble skrevet til et slektstreff i Pello, men kom senere blant annet på turne med Den kulturelle skolesekken.  Forestillingen baseres på brev som bestemoren kunne ha skrevet til sin familie i Finland. Brevene tar utgangspunkt i hennes liv, men er også en fortelling om hvordan det gikk med de som kom fra Nord-Sverige og Finland hit til landet.

Trygg har også vært redaktør av boka ”Ei sole sorrakieli”, sammen med Reidar Bakke og Kaisa Maliniemi. I boken finner man rim og regler, historier og fortellinger, samt sanger og musikkstykker fra den kvenske/norskfinske kulturen i Varanger.

I kvensk kultur har alltid læstadianismen vært sentral. Dette var en arena der språket ble brukt lenge da man leste bibelen på finsk og sang finske salmer. Deler av salmetradisjonen har blitt videreført av Kristin Mellem i Trio Raisista, som gjennom flere år har delt kvenske salmer, folketoner og tradisjonsmusikk i en moderne form. Kvenfolkets dag ble i år markert flere steder over hele Norge. Dette gir også grunn til å si at vi har en kvensk vår. På Kvenfolkets dag kom det også en god nyhet for kvensk litteratur. Endelig skal også forfattere som skriver på kvensk komme inn under litteraturstøtteordningen til Norsk kulturfond.

Kvääninuoret – Kvenungdommen er en landsdekkende ungdomsorganisasjon. Dette er unge kvener som fronter det kvenske og bringer det videre. At Kvenungdommen bringer den kvenske identiteten videre gjør at Trygg har troen på at det kvenske vil overleve og videreutvikle seg, men det trengs oppfølging av norske myndigheter på alle nivå.

Kilder:

https://kvenkultur.no/nyheter/brev-fra-elmine/

https://www.kvenskinstitutt.no/

https://www.varangermuseum.no/ei-sole-sorrakieli/

https://www.nrk.no/kvensk/kulturradet-inkluderer-kvensk-litteratur-i-stotteordning-1.15898953

https://ungdom.kvener.no/