Gratulerer med dagen! Lihkku beivviin!

Utdanningsforbundet Troms og Finnmark ønsker alle en flott 1.mai-markering! Romssa ja Finnmárkku Oahppolihttu sávvá buohkaide hávskes miessemánu 1. beaivvi-ávvudeami!

1.mai er arbeidernes internasjonale kampdag. Dagen har sin opprinnelse fra Chicago, der politiet drepte flere demonstranter under en generalstreik for åtte timers arbeidsdag i 1886. I Norge ble 1. mai for første gang markert i 1890.

At dagen er arbeidernes kampdag minner oss om at mange av de friheter og velferdsordninger vi har i vårt samfunn har vært kjempet frem av fagbevegelsen. Dagen feires for å minne oss som er organiserte på arbeiderbevegelsens styrke og enhet, fellesskap og solidaritet, en velferdsstat som er der når vi trenger den, og trygghet og arbeid til alle.

Arbeidernes dag er en kampdag. Sjelden har det vært mer å kjempe for. Verden er fortsatt rammet av en pandemi, Russlands brutale invasjon av Ukraina og ei stadig forverring av klimaet på kloden er de største utfordringene i vår tid. De må løses i felleskap.

1.mai er historien om arbeidskamp, samarbeid og solidaritet. Bedre lønn og arbeidsforhold kommer ikke av seg selv, heller ikke i fremtiden. Det faglig-politiske samarbeidet mellom fagforeningene har i seg en egen politisk kraft som vi feirer i dag. Samholdet er viktig for å bevare ordninger som er kjempet frem over lang tid, og for å vinne frem der arbeidstakernes vilkår er under press.

Internasjonal solidaritet har alltid vært en viktig del av 1.mai. Utdanningsforbundet fordømmer, gjennom UNIO og Education International, Russlands invasjon på det sterkeste, og står sammen med internasjonal fagbevegelse i kravet om umiddelbar tilbaketrekning.

Det er mange måter å markere 1. mai på. Noen går i tog, andre markerer dagen på annen måte. Det viktigste er at vi markerer dagen, at vi holder bevisstheten om fagbevegelsens betydning, fellesskap og solidaritet oppe. Det er da vår styrke vises.

Gratulerer med dagen alle arbeidsfolk!

 

Miessemánu 1. beaivi lea bargiid internašunála dáistalanbeaivi. Beaivvi álgu lei Chicago gávpogis, go politiijat godde máŋga miellačájeheaddji váldobargoheaitagis gávcci diibmosaš bargobeaivvi ovddas jagi 1886. Norggas ávvuduvvui miessemánu 1. beaivvi vuosttaš geardde jagi 1890.  

Ahte beaivi lea bargiid dáistalanbeaivi muittuha midjiide ahte máŋga dain friddjavuođain ja čálgoortnegiin mat mis leat min servodagas, daid lea fágalihkadus bargan oažžut áigái. Beaivi ávvuduvvo muittuhussan midjiide geat leat organiserejuvvon bargiidlihkadusa nanuvuođa ja ovttasdoaimma, oktavuođa ja solidaritehta, čálgostáhta mii lea doppe go dan dárbbašit, ja oadjebasvuođa ja barggu buohkaide.

Bargiid beaivi lea dáistalanbeaivi. Hárve leat leamaš eanet áššit maid ovddas bargat. Máilmmis lea ain roahttodávda, Ruošša fasttes falleheapmi Ukraina vuosttá ja máilmmi dálkkádaga vearáskeapmi leat stuorimus hástalusat min áiggis. Daid fertet searválaga čoavdit.  

Miessemánu 1. beaivi lea bargiiddáistaleami, ovttasbarggu ja solidaritehta historjá. Buoret bálká ja bargodilli ii boađe iešalddis, ii boahtteáiggis ge. Fágalaš-politihkalaš ovttasbargu fágaservviid gaskal doallá iešalddis politihkalaš vuoimmi man mii ávvudit odne. Oktavuohta lea dehálaš vai doalahit ortnegiid mat leat bargojuvvon ovdan guhkit áiggi mielde, ja vai vuoitit doppe gos bargiid eavttuid leat áitojuvvon.

Internašunála solidaritehta lea álo leamaš dehálaš oassin miessemánu 1. beaivvis. Oahppolihttu hilgu, UNIO ja Education International bokte, Ruošša falleheami garrasit, ja deattuha ovttas internašunála fágalihkadusain gáibádusa ahte geassádit dakkaviđe.

Máŋgga láhkái sáhttá ávvudit miessemánu 1. beaivvi. Muhtumat servet ráidovázzimiidda, earát ávvudit beaivvi eará láhkái. Deháleamos lea ahte ávvudit, ahte doalahit dihtomielalašvuođas fágalihkadusa mearkkašumi, searvevuođa ja solidaritehta. Dalle čájehuvvo min fápmu.

Lihkku beivviin buot bargit!