Lærerspesialistordningen - veien videre?

UDF Troms og Finnmark har spilt inn momenter til Utdanningsforbundet sentralt om Lærerspesialistordningen. Saken vekker stort engasjement og inneholder mange problemstillinger. Det viktigste er at ordningen tariffestes, men også spørsmålet om utdanningskrav og rolle må avklares.

Utdanningsforbundet Troms og Finnmark takker for muligheten til å gi innspill til videreutvikling av vår politikk rundt lærerspesialister. Saken har vært videreformidlet til alle lokallagene, pensjonistråd, lederråd og plasstillitsvalgte og har vært behandlet i fylkesstyret. 

Sett opp mot andre høringer skaper temaet lærerspesialister stort engasjement, og våre innspill er basert på dette. 

Vi ønsker først å komme med noen innledende betraktninger før vi forsøker å svare på spørsmålene som stilles. 

Formålet med funksjonen som lærerspesialist er todelt. For det første skal ordningen bidra til at dyktige lærere opplever gode faglige utviklingsmuligheter og ønsker å fortsette å undervise. For det andre skal ordningen bidra til å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet og utvikling av skolen som lærende organisasjon. 

Utdanningsforbundet har også ivret for en faglig karrierevei og har i mange sammenhenger uttrykt at lærerspesialistordningen svarer på dette, samt at den – i en bedre utforming – kan bidra til økt profesjonalisering innefra. Utdanningsforbundet Troms og Finnmark har ikke tro på at en faglig karrierevei skal forhindre lærere fra å forlate klasserommet eller øke rekrutteringen til yrket. Der vil nok bedre lønns- og arbeidsvilkår (og da en kraftig forbedret arbeidstidsavtale i særdeleshet) være mer formålstjenlige. Om ordningen skal kunne bidra til økt profesjonalisering innenfra er også høyst usikkert. Uansett om rammevilkårene rundt ordningen forbedres vil profesjonalisering innenfra være avhengig av faktorer som faglig autonomi, redusert målstyring av sektoren og sentrale rammer for faglig utvikling. 

Utdanningsforbundet Troms og Finnmark mener at et helt sentralt premiss må komme på plass om ikke Utdanningsforbundet skal ta fullstendig avstand fra ordningen, og det er ei tariffesting. Slik ordningen med lærerspesialister har vært gjennomført til nå, påvirker den både lønn og arbeidstid, mens tilsettingsforholdet er høyst usikkert. Slik sett er ordningen en tariffpolitisk kile inn i partssamarbeidet. 
 


1. Hvilke sentrale premisser mener dere må ligge til grunn for en fremtidig ordning?  

Erfaringene med bruk av lærerspesialister er svært varierte. På noen skoler har disse funnet en form og en rolle som både de og resten av personalet er formålstjenlig med. Andre steder er rollen uklar og har ingen legitimitet i personalet. Både prosessen fram mot å skulle ha lærerspesialister, og innholdet i rollen, har i enkelte kommuner vært tilfeldig. 

Utdanningsforbundet Troms og Finnmark mener at ordningen med lærerspesialister må gis mer tid dersom den skal fungere etter intensjonene. I tillegg mener vi at rammene rundt ordningen må bli tydeligere og ha sentral finansiering. 

Den som skal inneha funksjonen som lærerspesialist må ha formell kompetanse, og dette skal være en frivillig funksjon som ingen kan pålegges. Det må være tydelige føringer/rollebeskrivelse for hva funksjonen skal gjøre/inneholde - det er uheldig når det "fylles" på med oppgaver til funksjoner, noe vi erfaringsmessig skjer i alle funksjoner som ikke er klart definert i skolen, uten at det blir hensynstatt med mer tid eller kompensasjon (Eks. kontaktlærerfunksjonen i skolen.)  

Det må foreligge tydelige føringer for hvordan funksjonen skal fungere på skolen; tid, tilgjengelighet, hva som kreves for å ha funksjonen på skolen, etc. Det gir forutsigbarhet for den som innehar funksjonen, samtidig som det vil være enklere for medlærere å nytte seg av dennes kompetanse, når dette skjer under klare føringer. 

Et annet sentralt premiss er at man har rollen som lærerspesialist på den skolen man for tiden er tilsatt på, og at funksjonen ikke har en utløpsdato. Det er ingen spesialister i helsesektoren som kun er det for 2 år – det er egne stillingskoder for slikt. 

Det er fra regjeringshold formulert at alle skoler skal ha tilgang på lærerspesialist. I det forstås at det ikke er påkrevd med egen på hver enkelt skole, men lærerspesialisten skal kunne fungere på flere skoler. Dette vil påvirke arbeidsvilkårene for en lærerspesialist på en negativ måte. Utdanningsforbundet Troms og Finnmark mener en lærerspesialist som hovedregel skal ha denne funksjonen på egen skole. 


2. Hvordan kan en slik ordning få en bedre forankring og legitimitet i profesjonen, og støtte opp under lærernes daglige arbeid? 

Ordningen med lærerspesialister har etter Utdanningsforbundet Troms og Finnmark sin mening mangel på forankring og legitimitet i profesjonen. Skal ordningen få dette er det er flere sentrale premisser som må ligge til grunn. 

- Navneendring: Begrepet lærerspesialist er problematisk fordi alle kvalifiserte lærere er spesialister. Ved å bruke begrepet «spesialist» utfordrer man det egalitære grunnlaget profesjonsfellesskapet er bygd på. I fortsettelsen bruker vi begrepet i mangel av noe bedre.
 
- Det må utarbeides sentrale kriterier for hvem som kvalifiserer som lærerspesialist og hvordan prosessen med rundt utvelgelse organiseres. Det er ei forutsetning at lokal tillitsvalgt involveres i denne prosessen.  

- Det må utarbeides sentrale rammer for hvor lenge en lærer kan være lærerspesialist og hvordan en prosess med opphør av denne funksjonen skal skje.

- Rollen og oppgavene til lærerspesialisten må avklares og det må settes av nok tid slik at man kan veilede lærerkollegaer. Forventningene og beskrivelsen av rollen må være omforent og godt forankret i hele personalgruppa. 

Skal lærerspesialistordningen få legitimitet i profesjonen må det også ligge til grunn kriterier for hvem som kan bli lærerspesialister. Vi mener det bør være et krav om at alle såkalte lærerspesialister har relevant videreutdanning eller master innen sitt fag. Det bør utarbeides egne kriterier for dette, og at en slik utdanning har en viss didaktisk fordypning.
 
Forankring skjer også ved at spesialistordninga kommer inn i tariffbestemmelser som gjelder lønn og arbeidstid. Det bør også lov-/forskriftsfestes utdanningskrav til tjenesten.

 
3. Hva bør være funksjonens hovedformål og oppgaver?  

Utdanningsforbundet Troms og Finnmark en eventuell funksjon som lærerspesialist bør ha følgende hovedformål og oppgaver: 


- Å ha det faglige ansvaret innenfor sitt fagområde på sin skole på en måte som sikrer faglig uavhengighet. 
- Å veilede kollegaer innenfor sitt fagområde, tilpasset opplæring og generelt i faglige spørsmål. 
- Vurdere praksis i kollegiet og komme med råd i forhold til oppdatert forskning. 
- Delta i nettverk sammen med andre lærerspesialister i samme fag.  
- Ha en tydelig rolle i faglige utviklingsprosjekt på den enkelte skole.  


 
4. Hvilken kompetanse skal den som besitter funksjonen ha/få? 

Det er viktig at det settes like kompetansekrav for å bli lærerspesialist. Utdanningsforbundet Troms og Finnmark mener dette kompetansekravet bør ha en sammensetning på 60 studiepoeng i undervisningsfag og vesentlig undervisningserfaring i faget. Det må i noen tilfeller utvikles egne kriterier, f.eks. for hvilken kompetanse som skal ligge til grunn for lærerspesialist i begynneropplæring. 

Alle som innehar funksjonen, bør gis mulighet til å ta en master innen sitt fagfelt, og at dette finansieres innenfor Kompetanse for Kvalitet. I dag har i noen tilfeller lærerspesialister ikke mer formell utdanning enn andre lærere på skolen de innehar funksjonen på. Dette skaper manglende legitimitet i profesjonen og kan i noen tilfeller være et virkemiddel for å forskjellsbehandle innad i personalet. 

Spørsmålet vi egentlig stiller oss er om noen kan være “spesialist” uten å ha tatt en spesialistutdanning. I andre yrker (i f.eks. helsesektoren) blir man spesialist ved en videreutdanning under kyndig veiledning.  


 
5. Hvor mye bør reguleres sentralt, og hvor mye kan overlates til lokale beslutninger? 

Det oppleves at kommunale/fylkeskommunale ambisjoner om arbeidsoppgavene og ansvaret for lærerspesialistrollen, ikke er i takt med de rammebetingelser som tilbys de som skal fungere som spesialister. Dermed vil det å tillegge definisjonsmakta på skolenivå, medføre store forskjeller i utforming, utførelse, rammebetingelser, forankring og tilfredshet der “spesialisten” skal virke. 

Det kan ikke være skolens budsjett som skal avgjøre om skolen har en lærerspesialist. Det kan heller ikke være den enkelte skole eller kommune som avgjør hvor mange lærerspesialister man skal ha. Skal ordningen videreføres bør det være minimum en lærerspesialist på hver skole som hovedregel og så kan det utvikles kriterier for når det skal være flere på en skole. Kommunen / fylkeskommunen må samtidig kunne stille forventinger til sine lærerspesialister innenfor nasjonale rammer og følge dette opp med jevnlige samlinger for lærerspesialistene. 

Ordningen bør i sin helhet finansieres sentralt slik at man får en effekt av en slik ordning og at det ikke er det kommunale budsjettet som avgjør.  
UDF Troms og Finnmark finner det vanskelig å si noe klart om hvor lenge en rolle som lærerspesialist varer. Dette avhenger av i hvilken form ordningen tariffestes, hvordan en skole får tilført flere hjemler og forholdet mellom inngangskompetanse til ordningen og hvilken kompetanse ordningen skal gi. Vi mener dette er viktige momenter i debatten videre. 
 


6. På hvilken måte kan rammevilkår og finansieringsmodellen bedre støtte opp under funksjonens formål og oppgaver?

Dersom ordningen skal kunne fungere på en tilfredsstillende måte, både for de enkelte skolene og for spesialisten, må man ha rammer og vilkår som praktisk legger til rette for dette. Da først og fremst med tanke på tidsbruk.  
Utdanningsforbundet Troms og Finnmark mener at lærerspesialisten kun skal gis en tidsressurs og at denne må økes til minimum 20 % redusert undervisningsplikt, eventuelt at dette formaliseres som årsrammetimer i SFS 2213. Lønn i rollen som lærerspesialist vil tilkomme den dagen en master som lærerspesialist er fullført. 
 


7. Hva bør være skoleleders ansvar og rolle med tanke på tilrettelegging for en slik ordning?  

Utdanningsforbundet Troms og Finnmark mener skoleleder må legge til rette for at lærerspesialistene får utført sitt faglige utviklingsarbeid, og ha lærerspesialistene med i skolens utviklingsteam.  

Skoleeiers og skoleleders oppgaver og ansvar over lærerspesialister må presiseres slik at lærerspesialister får like rammer rundt sitt virke uavhengig av hvilken skole de tilhører eller hvilken kommune/fylke de er tilsatt i. 

Skoleleder må sørge for å avsette ekstra tid i perioder med stort behov. 

En skoleleder må også sørge for at ressursen benyttes på skolen – til å drifte utviklingsarbeidet i lærerspesialistens felt. Det vil ligge til skoleleder å trygge et kollegium på hva denne personen skal benyttes til - og ikke, og være tydelig på hvilke oppgaver og formål funksjonen skal oppfylle. Dette oppnår man best ved jevnlig å gi rom for debatt og diskusjoner på fellesarenaer i personalet. Dette vil sikre og trygge forankringen og legitimiteten til lærerspesialisten i eget kollegium. 

 
8. Hva bør være funksjonens tittel?  

Vi mener tittelen «lærerspesialist» er svært misvisende og uheldig. Personen blir ikke en spesialist innenfor pedagogikk, og må heller ikke forstås som en bedre pedagog enn andre lærere. Tittelen «lærerspesialist» kan også høres ut som en person med mer faglig tyngde enn for eksempel en faglærer med mastergrad. Tittelen må endres!
 
UDF Troms og Finnmark har ingen foretrukne forslag til ny tittel på funksjonen, og dette henger sammen med at både rollebeskrivelse og kompetansekrav er høyst uklare. En ny tittel må fremkomme etter at disse spørsmålene er avklart.