Forskriftsfesting av tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling

UDF Troms og Finnmark har avgitt høringssvar på forskriftsfesting av tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling. På mange måter er dette ei forskriftsfesting av gjeldende praksis. I høringssvaret fikk vi mulighet til å spille inn en del andre momenter vi er opptatt av.

Utdanningsforbundet Troms og Finnmark ønsker med dette å komme med svar på de to høringene om forskriftsfesting av tilskuddsordning. For barnehage, grunnskole og FAS har vi tatt for oss de fire høringsspørsmålene. I noen tilfeller har vi svart med ulike perspektiver fra barnehage, grunnskole og FAS. Til slutt har vi svart på tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen.
  
Generelt vil vi si at Utdanningsforbundet Troms og Finnmark er positive til ei forskriftsfesting av ei slik tilskuddsordning ut fra målene for tilskuddsordningene.
 
Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om å komme med generelle tilbakemeldinger på innretning og målsettinger, og særlig besvare følgende spørsmål: 
 
1. Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?  
UDF Troms og Finnmark finner generelt at det innenfor mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene gis rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene. 
 
Vi vil likevel kommentere noe rundt «Særskilte kriterier for barnehage»   
Samarbeidsforumet sin innstilling kan i tillegg til barnehagebasert kompetanseutvikling prioritere en tildeling der inntil 30 prosent av midlene benyttes til følgende kompetansetiltak, vurdert utfra behov lokalt:  
• barnehagefaglig grunnkompetanse  
• kompetansehevingsstudier for fagarbeidere og assistenter  
• fagbrev som barne- og ungdomsarbeider (praksiskandidatordningen)  
• tilretteleggingsmidler for lokal prioritering»  
 
Tilretteleggingsmidler for lokal prioritering er uklart og bør om mulig spesifiseres bedre slik at lokale kompetansetiltak også kan gjelde barnehagelærere.  Eksempelvis har det vist seg vanskelig (umulig) med lokale tiltak rettet inn mot kompetanseheving for barnehagelærere som ikke inngår i UDIR`s videreutdanningssatsing/ikke får plass på studietilbud de har søkt på via UDIR. Det burde også være mulighet for at lokale kompetansetiltak også omfattet støtte til studenter som tar barnehagelærerutdanning - som rekrutteringstiltak. Dette er særskilt viktig for oss i nord som har stor mangel på barnehagelærere. Kompetanseutvikling i barnehager med stor mangel på barnehagelærere kan man stille spørsmål ved effekten av.  
 
2. Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene? 
 
Ja 
 
3. Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?  
 
UDF Troms og Finnmark finner generelt at dette krav til rapportering og evaluering gir et godt grunnlag for evaluering av om ordningene før til den måloppnåelsen som foreslås. 
Vi oppfatter at dette er forskriftsfesting av allerede etablert praksis. Vi vil likevel anføre at  
kjennetegn på måloppnåelse for kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkludering mangler en benevnelse av de samarbeidstjenestene som er listet opp i målgruppen for kompetanseløftet. 

Mal for rapportering manglet i vedlegg. 

Beskrivelsen av rapportering i del 2 punkt 9 med henvisning til kriterier for måloppnåelse jf. del 1 punkt 2 er likevel tilstrekkelig for evaluering av måloppnåelse.  
 
Innspill på andre forhold ved de ulike ordningene enn de som er eksplisitt nevnt i høringsbrevet. 
 
1. Sektormålene for barnehage og skole som er vedtatt av Stortinget i statsbudsjettet, utgjør rammen for bruken av midlene. Det er et overordnet mål å styrke kunnskap og kompetanse som bidrar til et likeverdig tilbud og fremmer utvikling, læring og trivsel hos alle barn og unge. 
 
Alle barnehage- og skoleeiere bør delta i et felles kompetanseløft gjennom ordningen, slik at et likeverdig tilbud og en likeverdig utvikling kan ivaretas. Samtidig har man ingen lovmessig myndighet til å «kreve» deltakelse fra private barnehager og skoler. De inviteres med på alle arrangement og til alle satsinger lokalt, men enkelte kan velge å takke nei, og da frasier man seg både tilgang til midler og kompetanseheving gjennom ordningene. At det er åpning for nettopp dette, bryter bla. med intensjonen i kunnskapsdepartementets strategi, « Kompetanse for fremtidens barnehage 2018 – 2022». 
 
2. Mål for kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis har i tillegg et bredere og tverrsektorielt innhold: 

* alle kommuner og fylkeskommuner, barnehage- og skoleeiere har tilstrekkelig kompetanse tett på barna og elevene til å kunne fange opp og gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, inkludert barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging. 

Målet for kompetanseløft for spesialpedagogikk er stort og bærer preg av å være beskrevet som en ideal-situasjon, mer enn en strategisk satsning.  

Det er også noe usikkert om kompetanseløftet, og måten den skal organiseres gjennom tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling, ivaretar intensjonene i Stortingsmelding 6, hva angår kompetanseløft i PP-tjenesten.  

Beskrivelsen av målgruppen i tilskuddsordningen er direkte på ansatte i skoler og barnehager.
 
Det lages et skille mellom tilskuddsordningen og kompetanseløftet, som også skal inneholde skoleeier og barnehageeier samt ansatte i PP-tjenesten og andre tverrfaglige tjenester i kommunene og fylkeskommunene som inngår i laget rundt barnet og eleven. 

3. Under tildelingskriterier i 3.1 står det at barnehage- og skoleeiere kan motta tilskudd, men det er ikke nevnt krav om samhandling i nettverk, selv om dette står senere.  

Kriterier for tildeling av midlene krever en omforent innstilling til Fylkesmannen om bruk og fordeling av midler, jf. retningslinjenes del II, og det kan på denne måten stilles spørsmål ved muligheter for lokale tilpasninger. 
 
4. Representanter fra Statped og PPT skal involveres i samarbeidsforumets og/eller de regionale nettverkenes vurdering av kompetansebehov knyttet til kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. 

Det er uklart hvordan Statped og PPT skal involveres? Vi er positive til at de skal involveres i vurdering av kompetansebehovet, men det er likevel usikkert om kompetanseløftet - slik det legges frem som en kompetanseutvikling for skoler og barnehager - ivaretar intensjonen i Meld. St.  6.  

For grunnskole gjennomføres det jevnlig fagsamlinger for skoleeiernivået, arrangert og organisert av Fylkesmannen, med tematikk vedtatt i Samarbeidsforum og Kompetanseforum i Dekomp. Dette sikrer at deltakende kommuner selv definerer sine kompetansebehov på overordnet nivå, både skoleeier- og skoleledernivå. 

5. Tilskuddsmottakere 
Punkt 3.1: 
Tilskuddsmottakere 
De som kan motta tilskudd gjennom denne tilskuddsordningen er  
- barnehage- og skoleeiere 
- universiteter og høyskoler  
Universiteter og høyskolers andel av tilskuddsmidlene skal være minimum 50 prosent. 
 
Kommentar:  
Det bør tydeliggjøres hvem som er mottaker. Vil f.eks. enkeltstående private barnehage- eller skoleeiere kunne være mottakere, eller krever systemet at man organiserer seg i regionale nettverk? Slik det er forstått er det kun friskoler som kan organisere eget nettverk, alle øvrige private skoler og barnehager skal inngå i nettverk etablert av offentlig skole- og barnehageeier. Se for øvrig kommentar til pkt. 1. 
 
Vi kan være enig i at UH sin andel skal være minimum 50%, men det må da innebære en tydelig forpliktelse fra UH om å være strukturelt tilpasset ordningen og at de leverer i henhold til økonomisk fordeling og intensjonene i partnerskapsavtaler. Det er lokale «tradisjoner» (i vest- Finnmark i hvert fall) for å fordele 50/50, men det har blitt stilt spørsmål til om midlene har blitt utnyttet etter intensjonen. Dette er noe som forhåpentligvis vil bedre seg framover, men det krever en mer tydelig forpliktelse fra UH-sektoren. 
 
Lokalt i Troms og Finnmark er det innført en grunntildeling til UH i Dekomp-ordningen, inneværende år pålydende 1,5 mill. Hvis tilskuddsordningen skal ha et premiss om at andelen til UH skal være på minimum 50%, må grunntildeling tas bort, slik at det blir opp til partene i partnerskapsavtalen å fordele mellom barnehage/skoleeier og UH.     

6. Samarbeidsforumets innstilling 
Kompetansetiltakene i tilskuddsordningen kan sees i sammenheng og finansieres på tvers av kompetanseløftet og regional- og desentralisert ordning.  
 
Dersom tiltakene i tilskuddsordningen skal finansieres på tvers av ordningene så forutsettes det at både private og offentlige skoler og barnehager inngår og deltar i et regionalt samarbeid. 

TILSKUDDSORDNING FOR LOKAL KOMPETANSEUTVIKLING I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN 
 
1.Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene? 
Utdanningsforbundet Troms og Finnmark mener at målet samt målgruppen for tilskuddsordningen kommer tydelig frem i retningslinjene. Til målgruppe er det tilføyd et avsnitt som gir fylkeskommunen anledning til å involvere også andre yrkesgrupper eller aktører og dette vil bidra til å sikre mulighetene for lokale tilpasninger.  

Kriteriene for tildeling bidrar ikke til tilpasning til lokale kompetansebehov, men det gjør imidlertid kriteriene for bruk av tilskuddet, kapittel 4.1. Her fremgår det at “Samarbeidsforumet skal vurdere hvordan lokale behov for kompetanseutvikling kan møtes.” Videre er det i listen over hva “Samarbeidsforumets kompetanseutviklingsplan skal beskrive” åpnet for bred lokal forankring ut fra både gitt målgruppe samt tildelte midler. I kapittel 4 fremgår det også at fylkeskommunene i tillegg til samarbeidsforum kan samarbeide i lokale kompetansenettverk noe som gir gode muligheter for tilpasninger.
 
Kapittel 4.2 sikrer at Kompetanseutviklingstiltak blir forankret i lokalt definerte behov. Flott at dette kapitlet er med da den bidrar til dialog samt ivaretar lokale analyser og involvering av ansatte ved den enkelte skole og lærebedrift.  

2.Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene? 
Regelverket er tydelig på at det skal etableres et samarbeidsforum samt hvem som skal inngå i dette. I forslag til nytt regelverk går det tydelig frem hvem som skal være med i samarbeidsforumet. Parter fra det lokale arbeidslivet er selvskrevne, og det er også relevante tilbydere av kompetanseutvikling. Utdanningsforbundet har lokalt krevd vår plass i samarbeidsforumet og vi synes det er positivt at det nå tydelig fremgår at lærerorganisasjonene skal delta.  

Utdanningsforbundet Troms og Finnmark reagerer på at private videregående skoler med yrkesfag skal være representert. Det står ikke noe om representanter fra øvrige videregående skoler og det er da uforståelig at private videregående skoler skal ha en forrang her. Vi foreslår at dette punktet endres til: “Videregående skoler med yrkesfag skal være representert i samarbeidsforumet”. Eventuelt kan punktet strykes da siste avsnitt i pkt. 4.1 gir mulighet for involvering og deltakelse fra videregående skoler.  
Et forslag til forbedring av retningslinjene er at arbeidsoppgavene til samarbeidsforumet utvides. Per i dag skal samarbeidsforumet delta i langsiktig planlegging av kompetanseutviklingstiltakene. Samarbeidsforum kan i tillegg involveres i kortsiktige planer, orientering om gjennomføring samt evaluering før nye planer legges. Slik det funger i dag blir samarbeidsforumet kun en sparringspartner i planleggingsfasen og de tar ikke del i gjennomføringen. Ved å utvide oppgavene til samarbeidsforum kan man sikre medvirkning samt større grad av kontinuitet i arbeidet.
 
3.Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene? 

Det er positivt at det i retningslinjene er tatt med kjennetegn på måloppnåelse da dette ikke har fremgått av tidligere planer. De nevnte kjennetegnene er et godt utgangspunkt for evaluering av gjennomførte kompetanseutviklingstiltak for en periode.