Større adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger

UDF Troms og Finnmark har avgitt svar på høring om endring i forvaltningsloven og hvordan deling av taushetsbelagte opplysninger skal reguleres.

Utdanningsforbundet Troms og Finnmark takker for invitasjonen til å gi innspill og kommentarer på høringen “Forslag til endringer i forvaltningsloven m.m. - utvidet adgang til informasjonsdeling - oppfølging av enkelte forslag i NOU 2019:5.  

I høringen går man gjennom en rekke områder hvor det kan være nødvendig å dele personopplysninger, også for å fremme mottakerorganets oppgaver. Av særlig relevans for skolesektoren beskrives det på side 31 og utover i høringen behovet for å kunne dele informasjon når det gjelder ungdom med sammensatte behov. Her pekes det på for eksempel et barn som nærmer seg slutten på ungdomsskolen, men som sliter med å fullføre skolen på grunn av helserelaterte problemer, vanskelige forhold i hjemmet og rusmisbruk. Og videre heter det:  
«I en slik sak kan både kommunen som skoleeier, den kommunale helsetjenesten, den statlige kontrollerte spesialisthelsetjenesten, barnevernet, politiet og den fylkeskommunale videregående opplæringen bli involvert, kanskje også andre tjenester. I en slik situasjon vil det kunne være avgjørende for å kunne yte forsvarlige tjenester at man kan dele taushetsbelagte opplysninger om barnet.»  
 
Departementet fastslår på bakgrunn av dette eksempelet og mange andre eksempler (som ikke er direkte skolerelaterte, og derfor ikke nevnes her) at det foreligger et behov for en større adgang til deling av taushetsbelagte opplysninger mellom forvaltningsorganer enn det som følger av gjeldende rett i dag.  
 
Utdanningsforbundet Troms og Finnmark vil i det følgende kommentere problemstillinger innenfor oppvekstsektoren ut fra de to spørsmålene vi har fått fra Utdanningsforbundet: 


 
1) Bør Utdanningsforbundet støtte denne problembeskrivelsen?  

Utdanningsforbundet Troms og Finnmark stiller seg positive til en mulighet for å dele taushetsbelagte opplysninger som avsender har vurdert at er nødvendige for å fremme mottakerorganets oppgaver.  
 
Det er likevel av Utdanningsforbundet Troms og Finnmark sin oppfatning at muligheten for deling av taushetsbelagte opplysninger innenfor skole og barnehagesektor på en forsvarlig måte også kan gjennomføres ved bruk av samtykke. I samarbeid med bl.a. barnevernet, oppfølgingstjeneste, PPT, NAV og andre skoler mfl. er det positivt om det blir en utvidet adgang til informasjonsdeling mellom organene.  
 
En informasjonsdeling mellom systemer, må ha som formål å være til barn og ungdom sitt beste. Ved informasjonsdeling, gis mottakende system mulighet til å tilrettelegge for et tilbud til barn og ungdom sitt beste. 


2) Er det andre områder, praktiske eksempler, hvor Utdanningsforbundet bør mene at det er behov for deling av opplysninger mellom forvaltningsorganer?  


Utdanningsforbundet Troms og Finnmark har fått tilbakemeldinger fra ansatte i skole og barnehage om problematiske situasjoner knyttet til tilbakemelding fra barnevernet jf. særlovgivning i barnevernloven. Utdanningsforbundet støtter beskrivelsen i høringsnotatet kap. 6.2 avsnitt fem og seks hvor det står at muligheten til å dele taushetsbelagte opplysninger med andre tjenester som også har taushetsplikt kan bidra til at barn og familier får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud til barns beste.  
 
Utdanningsforbundet Troms og Finnmark mener at det kan være behov for informasjon fra helsestasjon og barnevern til barnehage og skole slik at de kan gjøre en best mulig jobb for barnet. I overgang barnehage - skole er det også i noen tilfeller behov for å dele opplysninger til skolen selv om foreldrene ikke samtykker om dette, til barnets beste.  
 
Et annet eksempel er deling av informasjon mellom grunnskoler, mellom grunnskolen og den videregående skolen samt mellom ulike videregående skoler er til barn og ungdom sitt beste. Dette da informasjon gjøres kjent om for eksempel lærevansker gjør at opplæringen kan tilpasses fra start av istedenfor at man kaster bort verdifull opplæringstid på kartlegging. Informasjonsdeling om psykisk helse eller skolevegring kan også bidra til at det blir gjort individuelle tilrettelegginger som kan øke skolenærværet og med det bidrar til å hindre skolefrafall. Som det er nå, kan elever sammen med sine foresatte velge å ikke dele informasjon fra avgiverskolen. Dette kan være sakkyndige vurderinger utført av PPT eller BUP samt informasjon om tiltak gjennomført hos avgiverskolen. Vi mener at utgangspunktet må være vært at nødvendig informasjonen følger eleven mellom skolene. Unntaksvis vil det være noen tilfeller der det kan det legges til rette for at eleven søker om å få slettet informasjon som ikke er relevant lengre. En elev som har fått tilrettelagt med ekstra ressurser på ungdomsskolen vil ikke være «friskmeldt» fra disse lærevanskene over sommerferien. En god informasjonsflyt og større åpenhet mellom skolene vil gjøre det mulig å tilrettelegge opplæringstilbudet for alle elever etter kravene i Opplæringsloven.  
 
Elever i yrkesfaglig opplæring, har som oftest et fireårig opplæringsløp med to år opplæring i skole og to år opplæring i bedrift. De fleste lærlingekontrakter tegnes mellom elev og bedrift med et privat opplæringskontor som bindeledd mellom fylkeskommunen og arbeidslivet. Opplæringskontorene eies av medlemsbedriftene og regnes derfor ikke som et forvaltningsorgan. Potensielle lærlinger som søker ordinært, avgjør selv hvilken informasjon opplæringskontoret og den fremtidige lærebedriften skal få. Det betyr at mange lærlinger holder igjen informasjon om f.eks. lærevansker eller angstproblemer som kan gjøre at de får utfordringer med å møte og gjøre det som er forventet som lærling. Her mener vi at det burde åpnes for en informasjonsdeling som kan bidra til at flere fullfører lærlingeløpet med enkle individuelle tilrettelegginger.  
Oppfølgingstjenesten (OT) har ansvar for å følge opp ungdom i alderen 16 til 21 som har rett til videregående opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Oppfølgingstjenesten har god tilgang til informasjon om en ungdom når de har møtt vedkommende og registrert en oppfølgingskode. Men OT får ikke informasjon fra grunnskolen om elever der de ser at det kan bli utfordringer rundt det å gjennomføre videregående skole knyttet til f.eks. skolevegring. Her mener vi at det er behov for deling av opplysninger mellom grunnskolen og OT slik at OT kan komme tidligere på banen og jobbe forebyggende.  
I tillegg mener vi at det bør være informasjonsdeling mellom NAV og Oppfølgingstjenesten. Dersom NAV iverksetter tiltak overfor en ungdom, vil ikke OT få beskjed fra NAV om dette. En slik informasjonsdeling vil kunne gi ungdommen et bedre tilbud og med det være til ungdommens beste. 


Avslutning: 

Utdanningsforbundet Troms og Finnmark er positive til mere åpenhet mellom forvaltningsorganer, men støtter også presiseringen av at det selv om det åpnes for en utvidet deling ikke innebærer noen plikt. Dersom det er opplysninger som ikke formidles, så må det skje etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. I saker der det er barn involvert skal barnets beste være avgjørende for om informasjon skal deles.