Nasjonale retningslinjer for lærerutdanning praktisk og estetiske fag

Høring av – nasjonale retningslinjer for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 
 
Utdanningsforbundet Troms og Finnmark takker for invitasjonen til å gi innspill og kommentarer til nasjonale retningslinjene for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13. På grunn av kort frist har vi ikke klart å involvere medlemmer i særlig grad. Utdanningsforbundet Troms og Finnmark beklager at et så viktig styringsdokument for ei lærerutdanning ikke gis mer tid slik at vi kunne ha involvert flere. 
 
Vi vil i det følgende svare ut de problemstillinger sekretariatet spesielt ønsker tilbakemelding på før vi til slutt kommer med mer generelle kommentarer. 


Har de nasjonale retningslinjene en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til lokale løsninger?  


UDF Troms og Finnmark mener det er for stor vekting på nasjonal koordinering, for rammene slik de beskrives i kapitel 1.2 er trange og her gis det et temmelig rigid regelverk for hva utdanningsinstitusjonens utdanningsprogram skal inneholde. I tillegg overlates lite til institusjonene m h t målformuleringer og annet. Læringsutbyttebeskrivelser er gitt i de nasjonale retningslinjene. Matriser med oppstilling av studienes oppbygging skal være veiledende, men er de likevel styrende? 
 
Det fremgår også at faget Spesialpedagogikk kan være fag 3 og utgjøre 30 stp. Etter vår oppfatning betyr dette at alle campusene må tilby spesialpedagogikk. Hvis det likevel ikke er slik bør det presiseres nærmere i retningslinjene hvis det er opp til hver enkelt institusjon å avgjøre om de vil kunne tilby dette eller ikke. 

 

Er praksislærers rolle og oppgaver tilstrekkelig beskrevet? 


UDF Troms og Finnmark mener generelt at praksislæreren sin rolle og oppgaver er tilstrekkelig beskrevet, og finner det svært positivt at det stilles krav til praksislærers faglige kompetanse, men ser samtidig ikke at retningslinjene nevner noe om at praksislærere skal ha veiledningskompetanse. Dette er beklagelig. 

Slik retningslinjene er utformet virker det som om praksisskolene vil ha mye å si for oppgavene til praksislærer siden disse i liten grad er beskrevet i retningslinjene. For oss betyr det at de ulike avtalene som inngås med praksislærer vil ha mye å si. Oppgavene kan rett og slett avhenge for mye av den avtalen som inngås mellom praksislærer og arbeidsgiver, noe som vil kunne få uheldige følger for lik kvalitet i praksis mellom de ulike utdanningsinstitusjonene. 


Utdanningen skal kvalifisere for undervisning på 1-13. trinn. Ivaretar retningslinjene dette på en god måte? 


UDF Troms og Finnmark er klar over at det ikke hører til denne høringen, men det er et paradoks at man har «splitta» opp allmennlærerutdanninga og innført nivåer 1-7, 5-10 og 8-13 i det nye komplekset som kalles lærermaster. Men når det kommer til de praktiske og estetiske fagene så innføres en ny lærerutdanning som skal dekke hele løpet fra 1-13.  
På bakgrunn av dette er vi usikre på om retningslinjene egentlig kvalifiserer for undervisning på 1. – 13.trinn.  
 
Masterfaget i Utdanningen skal kvalifisere til ett av flere praktisk-estetiske disipliner. For noen av disiplinene vil man være kvalifisert for et langt skoleløp og har som ferdig utdannet lærer større muligheter for valg av arbeidsplass. Dette gjelder f.eks. mat og helse (hele grunnskolen + yrkesfag VGO). Andre disipliner vil i mindre grad gjøre dette, f.eks. drama og teater og dans. 
 
UDF Troms og Finnmark er også bekymret for at det store spennet i utdanningsløpet som studentene skal kvalifisere seg for kan føre til svært omfattende fagplaner og dermed så mange læringsmål at muligheten til at målet om dybdelæring er truet. 
 


Utdanningen er en flerfaglig utdanning (fag I, fag II og eventuelt fag III). Ivaretar retningslinjene dette på en god måte?  


 Det er i alt seks fag man kan ta fag I i: (a) dans, (b) design, kunst og håndverk, (c) drama og teater, (d) kroppsøving og idrettsfag, (e) mat og helse eller (f) musikk. Med master i ett av disse fagene vil man selvsagt være kvalifisert, men utfordringa ligger på et litt anna nivå. Utdanningene framstilles som flerfaglige mastere, men er de egentlig det? 
I mange tilfelle vil denne masteren være snevrere faglig enn en gammel can.mag med ppu på toppen. Etter vårt syn har ingen av de 6 praktiske- og estetiske fagene et tilstrekkelig stort timetall i en jobbsituasjon, om en ser bort fra som programfag i videregående opplæring. Etterspørselen etter lærerkompetanse i disse fagene i grunnskolen er derfor begrensa. Dersom mange studenter velger en 2-faglig master, med bare 1 undervisningsfag i tillegg til masterfaget, vil antakelig arbeidsmarkedet være begrensa. Det vil i alle fall være tilfelle i skoler med få paralleller og klasser. Dette er kanskje enda et eksempel på hvor lite tilpassa ny lærerutdanning er distrikts-skoler og små kommuner.  
 
UDF Troms og Finnmark finner dessuten at retningslinjene er uklare når det kommer til kvalifikasjoner i faget Mat og helse. Programmet «kvalifiserer til å undervise i mat- og helsefaget på alle trinn i grunnskolen, valgfagene på ungdomstrinnet og videregående opplæring som har innslag av mat, kosthold og helse…» (s 45). Det er særdeles uklart hva dette betyr. Betyr det Restaurant og matfag?  
 
Det fremgår heller ikke av forslaget til retningslinjer om det er mulig – og på hvilken måte – å innpasse tidligere utdanning som fag II og III, og dette finner vi uheldig. 

 

 
Er bruken av modeller som eksemplifiserer oppbygging og innhold i LUPE hensiktsmessig i retningslinjene?  


UDF Troms og Finnmark mener at retningslinjene gir en viss pekepinn på hvordan de enkelte studiene kan bygges opp, men ansvaret for strukturen må jo til slutt ligge på det enkelte instituttet/fakultetet.  
Vi mener det er bra at retningslinjene eksemplifisere ulike modeller.  
Som det ble nevnt i punkt 1 så legges det opp til store lokale løsninger. For eksempel for faget musikk står det: Musikk (Fag I) utgjør 90 studiepoeng i løpet av de første 3 årene. Institusjonene som tilbyr utdanningen, kan selv bestemme masterfagets størrelse til et omfang mellom 75-90 studiepoeng i 4. og 5. studieår. Dette bidrar til at det kan bli store ulike modeller mellom institusjonene. Parallelt med det så settes fokuset mot mobilitet. Et tredelt mobilitetsbegrep presenteres i form av intern mobilitet mellom studieprogram, mobilitet mellom institusjoner og internasjonal mobilitet. Det sies at studenter som ønsker overflytting fra en institusjon til en annen må få mulighet til innpassing så langt dette lar seg gjøre. Store lokale løsninger danner rom for nyskapning og institusjonell tilpasning, men det kan være til hinder for mobilitet. Vi ser at ulik tilnærming til oppbygningen av studiet på ulike studiesteder kan være til hinder for mobilitetsprinsippet.  
Det foreslåes i retningslinjene å utarbeide felles strukturer for samtlige praktiske og estetiske fag. Det vil sørge for god progresjon og kontinuitet.  


 
Sentrale begreper brukt i grunnutdanningens styringsdokumenter og regjeringens strategiplaner benyttes i foreslåtte retningslinjer. Disse benyttes på tvers av de praktiske og estetiske masterfagene. Derfor er det viktig at programplaner som beskriver ulike praktiske og estetiske masterfag gir en faglig innramming for det valgte begrepsbruk. Er antallet sentrale begreper hensiktsmessig og omtalen av dem beskrevet på en god måte (kapittel 2)? 

UDF Troms og Finnmark finner at begrepene som drøftes hver for seg, og i og for seg samlet, både er logiske og relevante nok. Utfordringen er at det virker som en type instrumentalisering av både begrepene og sammenhengen. Det er en type formålsfornuft som blir påfallende, særlig fordi Regjeringens strategidokument til stadighet trekkes inn. Hvorfor dette dokumentet får såpass dominerende rolle som referanse og grunnlagsdokument er besynderlig. Dette er et politisk dokument knytta til sittende regjering, og i så måte er det høyst forgjengelig. Referansen bidrar bare til en unødig politisering av disse utdanningsløpene. 
 
UDF Troms og Finnmark finner det påfallende at det her ikke drøftes noen sammenheng mellom praktiske- og estetiske fag og de håndverksmessige tradisjonene som mange av disse fagene også er bygd på. Ikke desto mindre skal LUPE for trinn 1-13 utdanne «kandidater som har et ansvar for å veilede elever inn mot yrkesutdanning i disse fagområdene», (s 8). 
 
Mat og helse er kanskje det beste eksemplet på at man løfter et praktisk fag ut av hverdagen og over på et mer metafysisk plan (Se Overordna mål og egenart s 45.) Her er det kulturforståelse, identitetsskaping og sosial- og kulturell kompetanse i lange baner, før man endelig kommer til maten som ernæring og kosthold. Man unngår heller ikke å ta med “utjevne sosial ulikhet i samfunnet” (!)  
 
Man bruker også begrepet skapende/ skaperglede. UDF Troms og Finnmark savner begrepet nyskapende. Det er viktig at denne utdanningen også fokuserer på å skape noe nytt. Kunst og kultur handler i stor grad om å skape noe, og skape noe nytt samt videreutvikle noe som allerede er.  

 


Er innholdet i kapittel 4. Profesjonsfaget, kapittel 5. Praksis og kapittel 6. Masterfaget (fag I) dekkende og tilstrekkelig?  


Når en tar master i et praktisk- estetisk fag bør ikke den ha innslag av praktisk og/eller utøvende virksomhet, men ha et stort fokus på det praktiske og utøvende. Slik det formuleres kan det virke som masteren i all hovedsak skal være teoretisk, og bedømmes i all hovedsak ut fra det. Har du gjennomført en masterutdanning i LUPE bør studenten ha et relativt høyt utøvende nivå på sitt fagområde. Dette må gjenspeiles i masteroppgaven slik at masteroppgaven ikke bare skal innslag av, men ha en stor del av det utøvende og praktisk / skapende i seg. (Masteroppgaven tar utgangspunkt i masterfaget (fag I) og skal være et profesjonsrettet og praksisorientert forskningsarbeid. Den skal ha innslag av praktisk skapende og/eller utøvende virksomhet. Omfanget av masteroppgaven kan være fra 30-60 studiepoeng.) 
 
I tillegg mener UDF Troms og Finnmark at det er uheldig at omfanget på masteroppgaven kan bestemmes lokalt. At rammeplanen legger opp til dette vil kunne bidra til at det blir store variasjoner mellom de ulike institusjonene og er med på å forhindre mobilitet. 
 

Generelle innspill: 

UDF Troms og Finnmark finner ikke at retningslinjene er tydelige på om det ved stor søknad bli aktuelt med prøvespill eller lignende for andre utøvende fag som en utsiling av studenter. 
 
UDF Troms og Finnmark finner også grunn til å kommentere sammensetning av praksis. 
Formuleringen i utkastet til de nasjonale retningslinjene sier følgende: “Praksisen skal være veiledet og vurdert. 20 dager kan være i eller utenom grunnopplæringen, for eksempel kulturskolen eller annen opplæring og formidling knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne”. Vi mener dette bør tydeliggjøres og at utrykket kan må erstattes av skal.  
Vi mener at det skal være obligatorisk og ha noe praksis utenom grunnopplæringen. Denne utdanning retter seg inn mot yrkeskvalifikasjon også for andre steder enn i grunn-/og videregående skole. Derfor bør studentene ha en bredde i praksis for senere å kunne gi opplæring innenfor praktisk- estetiske fag. Dette er nødvendig for at studentene får bredere kjennskap til ulike måter å undervise på. 
 
UDF Troms og Finnmark finner også at adgangen for utdanningsinstitusjonene til å tilby opplæring i et hovedinstrument er for vidtgående. Vi foreslår at det på s.52 bør endres til “institusjonene skal derfor gi adgang til en spesialisering med konsentrasjon om ett hovedinstrument/ fordypningsinstrument....”.