Rapport fra kurs for tillitsvalgte i FAS

Oslo
Foto: Adobe Stock

22. og 23. november 2016 ble det femte tverrfylkelige kurset for tillitsvalgte i medlemsgruppe FAS holdt i Lillestrøm. Ca. 40 tillitsvalgte fra 8 fylker hadde funnet tid til å delta på kurset.

Publisert 17.03.2017

FAS og UH minst fornøyd
I tråd med tradisjonen vi startet i fjor, da ved første nestleder Terje Skyvulstad, hadde vi også i år fått en fra ledelsen til å åpne kurset, denne gangen andre nestleder Hege Valås. Hun stoppet innom på vei fra Trondheim til Oslo (kom direkte fra Gardermoen), og hadde dessverre ikke anledning til å delta på mer av kurset. Valås snakket om aktuelle saker i Utdanningsforbundet akkurat nå, og var innom temaer som laget rundt elevene og barnehagebarna og tidlig innsats, før hun dvelte ved FAFOs medlemsundersøkelse fra 2014, som viste at de fra medlemsgruppene FAS og UH var de som var minst fornøyd med hvordan de var ivaretatt av organisasjonen. Dette jobbes det med, og kontaktperson for FAS i sentralstyret, Gro Hartveit, minner stadig om at dette er hele sentralstyrets ansvar, ikke bare kontaktpersonene for de to medlemsgruppene.

"Det postindustrielle kunnskapssamfunnet"
Neste post på programmet var «En fagbevegelse for fremtiden», ved seniorrådgiver i Utdanningsforbundet, Ann Cecilie Bergene. Hun trakk noen historiske linjer frem til dagens samfunnstrender i det hun kaller «det postindustrielle kunnskapssamfunnet», som er preget av mer autonomi og fleksibilitet fremfor trygghet, stabilitet og en forutsigbar arbeidshverdag. Man ser en forskyvning av ansvar fra stat og arbeidsgiver over på enkeltindividet. Dette har betydning for fagbevegelsens strategi fremover. Fagbevegelsen er avhengig av to ting: Høy organisasjonsgrad og aktive medlemmer. Et viktig skille som Bergene lanserte med tanke på fagforeningenes rolle, var fagforeningen som handler på vegne av medlemmene, og fagforeningen som baserer seg på at medlemmene deltar aktiv og blir fagforeningen. (Vi ønsker vel den siste varianten i størst mulig grad?) Videre viste hun til landsmøtedokumenter og andre kilder som viser hva Utdanningsforbundet har gjort og tenkt når det gjelder medlemsbevissthet og aktivitet. Siste del inneholdt råd og tips med tanke på medlemsverving og aktivisering av dem som allerede er medlemmer. Bergene brøt opp forelesningen ved å be gruppene summe litt over noen spørsmål rundt disse temaene, og vi fikk noen fine, små runder med dialog midt i forelesningen. Dette var tydeligvis stoff som engasjerte!

Laget rundt eleven/læreren
Før nevnte Gro Hartveit var neste foreleser, rundt temaet «Laget rundt eleven – laget rundt læreren». Hun redegjorde for hva som danner grunnlag for sentralstyrets arbeid på dette området, bl.a. sentralstyrets strategiske plan og dokumentene «Vi utdanner Norge» og «Laget rundt læreren», som springer ut fra saker som er behandlet og vedtatt på de to siste landsmøtene. Disse dokumentene sier mye om hva hele organisasjonen skal arbeide med, og støttesystemene rundt barnehage og skole vies betydelig plass. De sier noe om ressurser, bemanning, faglig uavhengighet, kompetanse, kvalitet i utdanningen, praksisnær forskning med involvering fra profesjonen, profesjonsetikk (bl.a. opprettelsen av et profesjonsetisk råd) m.m. Hartveit tok også for seg Regjeringens satsing på «lærerløftet», og forskningsprosjekter som er satt i gang. Fra å snakke om «laget rundt læreren» snakkes det etter hvert stadig mer om «laget rundt eleven», og Stortingsmelding 18 – «Læring og fellesskap» – er en stadig aktuell referanse, sammen med andre og nyere styringsdokumenter. «Laget rundt eleven/læreren» blir tema for et seminar sentralstyret skal avholde – og det omfatter både barnehage og skole. Vi ser for oss at dette kan være et aktuelt tema for et FAS-kurs i nær fremtid.

Snakk med oss!
Resten av første dag var viet Forandringsfabrikken, en stiftelse som presenterer kunnskap og erfaringer fra barn og unge. Barn og unge som er i støttesystemene inviteres med som «proffer» fordi de har viktig kunnskap om hvordan disse systemene fungerer, på godt og vondt (hentet fra hjemmesidene deres). Det var naturlig nok skoleproffene vi ble kjent med, og under meget dyktig ledelse av prosjektleder Hege Eika Frey fikk vi sterke historier og gode refleksjoner fra seks ungdomsskoleelevers mangesidige erfaringer med skolen og dens støttesystemer, klassemiljøet og relasjonene til medelever. Det gjorde et sterkt inntrykk på alle oss som hørte på og snakket med dem – vi ble imponert over hvor modige de var som stod frem med sine historier, og hvor klare tanker de hadde om hva som fungerte og ikke fungerte for dem i skolehverdagen. Vi fikk historier om mobbing, selvskading, «flink pike som ikke fant seg til rette», problemer knyttet til vanskelige hjemmeforhold, leting etter egen identitet m.m. Hovedbudskapet, i den grad det kan sammenfattes i én frase, var «snakk med oss». Ikke ta beslutninger over hodene på oss, hør hvordan vi har det, og inkluder oss i alle prosesser som angår oss. Dette ble et varmt og nært møte, og evalueringene fra kurset viser at det uten tvil var denne posten på programmet som deltagerne satte mest pris på. Alle som sa noe, sa at de hadde lært mye som de kan ta med tilbake til sine arbeidshverdager.

De marginale elevene - mye tradisjon og lite forskning
Andre dag av kurset startet med Terje Ogden, forskningsdirektør ved Atferdssenteret – Unirand og professor ved psykologisk institutt, Universitet i Oslo. Tittelen på hans foredrag var «’Jeg passer ikke inn noe sted, jeg’ - forskning om ‘hva som virker’ i skolen». Ogden er opptatt av «de marginale elevene» og hva vi gjør og bør gjøre for å fange opp og inkludere dem i den ordinære skolen. Han var innom mye forskning, samt mye prøving og feiling av metoder og strategier gjennom historien. Han presenterte statistikk på hvor mye segregering som fortsatt praktiseres, og mener dette viser at «enhetsskolen lekker». Dette får etter Ogdens mening konsekvenser for elevene i form av stigmatisering og opplevelse av utenforskap, noe som er så å si umulig å «rette opp» senere i skoleløpet (og i livet?). (Ivar Frønes: «mister kontakt med hovedfeltet») Hans påstand er at skolen bygger mye på tradisjon og lite på forskning, og at vi har en tendens til å hoppe fra det ene til det andre. (Tom Tiller: «kenguruskolen») I det hele tatt tegnet Ogden et ganske dystert bilde av hvordan de marginale elevene blir ivaretatt. Han fremhevet to positive sider ved inkludering: Øke elevens egentyngde, og øke skolens toleranse og forståelse for disse elevene. Ingen tar til orde for full inkludering – Ogden mener ca. 1-4 % av elevene ikke er mulig å inkludere.

Vi hadde satt av en god time etter Ogdens foredrag til diskusjon i gruppene, ut fra de temaene som har vært behandlet på kurset. Gruppebordene var satt sammen ut fra felles type arbeidsplass og/eller tariffområde, slik at det lå til rette for å knytte kontakter, danne nettverk og utveksle erfaringer – noe som alltid har vært et hovedmål med disse kursene. Vi la ikke opp til noe plenumsøkt eller skriftlige tilbakemeldinger fra gruppene, men fikk inntrykk av at de ikke manglet ting å snakke om.

«Du ser det ikke før du tror det..."
Siste post var tidligere stortingsrepresentant og statsråd, nåværende byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo, Inga Marte Thorkildsen. Hun tok utgangspunkt i boka hun ga ut i fjor, «Du ser det ikke før du tror det – et kampskrift for barns rettigheter». Den handler om barn som er utsatt for omsorgssvikt av forskjellig slag, og hvordan hjelpeapparatet ofte svikter overfor disse barna. Hun innledet med å liste opp tre hovedpoenger i boka: 1) Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er – og hvor hjelpeløse barn er. 2) Systemet er laget av voksne, for voksne, som snakker med voksne. 3) Vi lever i en tabukultur. Vi tror ikke sånt skjer med barn vi kjenner og møter, og vi lærer ikke så mye om det. Thorkildsen var innom en del forskning og tallmateriale om hvor mange barn og unge som utsettes for vold og overgrep, men ikke minst hvor mye av det som fortsatt er skjult, bl.a. fordi ofrene aldri har fortalt det til noen. Det er også en del forskning på hva slike traumatiske opplevelser kan føre til senere i livet, både psykisk, sosialt og somatisk. Nyere funn anslår bl.a. at barnemishandling påvirker mennesker i flere generasjoner. Thorkildsen fortalte litt om byrådets arbeid på dette feltet, bl.a. noe de kaller «barnehjernevernet». Mantraet her er «tidlig inn!», og tverrfaglighet er også et nøkkelord. Til slutt hadde hun noen refleksjoner over hvordan synet på barn har endret seg over tid, bl.a. trodde man tidligere at babyer ikke kjente smerte og at de første leveårene ikke var så farlige. Og helt opp til våre dager finner man ofte andre forklaringer på barnas symptomer (angst, depresjoner, ADHD), med den konsekvens at barnets erfaringer sent eller aldri blir oppdaget.

Evalueringene etter fjorårets kurs viste at mange syntes det var for «tettpakket», med for liten tid avsatt både til noen av foredragene og ikke minst til dialog og erfaringsutveksling kursdeltagerne imellom. Vi hadde derfor denne gang lagt opp til et litt «roligere» tempo, og rom for mer diskusjon rundt bordene. Evalueringene tyder på at vi har lykkes godt med det. Vi synes også vi fikk til en god rød tråd temamessig: Først aktuelle saker i Utdanningsforbundet og fagforeningsbevissthet, for så å fordype oss i temaet vanskeligstilte barn og unge, utfra forskjellige innfallsvinkler som utfylte hverandre. Altså begge «beinene» som Utdanningsforbundet er tuftet på (fagforening og profesjon). Vi fikk også noen tilbakemeldinger fra deltagere som savnet flere referanser til barnehagen, og det tar vi med oss.

Hvis du har noen ideer til tema for neste års kurs, så ta kontakt med kontaktperson FAS i ditt fylke!