Høring NOU 2020:3 om ny lov om universiteter og høyskoler

Kunnskapsdepartementet har nå en NOU om lov om høyskoler og universitet ute på høring. Loven har selvsagt størst relevans for UH- medlemmene, men indirekte vil den få konsekvenser for alle medlemmer.

Utdanningsforbundet Oslo skal komme med innspill til sentralleddet i slutten av april. Kom gjerne med synspunkter til [email protected] (kontaktperson UH) innen 17.4.

Om NOU´en:

  • Utvalget la frem utredningen den 13. februar 2020
  • Utvalget ble ledet av Helga Aune
  • Inneholder 129 forslag og anbefalingene med 13 underforslag
  • Høringsfristen til KD er den 22. mai
  • Høringssaken behandles i sentralstyret 19. eller 20. mai
  • Fristen for fylkeslagenes innspill og kommentarer er satt til 28. april
  • Etter planen sender KD forslag til ny lov ut på høring i sektoren våren 2021

Frist med å komme med innspill til Utdanningsforbundet Oslo, er 17. april 2020.

Utvalgte forslag:

  • Myndighetenes styring av universitets- og høyskolesektoren bør samlet sett bli noe mindre enn i dag
  • Institusjonene bør i større grad samordne seg og gjøre prioriteringer som samlet sett møter samfunnets behov
  • Universiteter og høyskoler skal fortsatt være rammefinansiert, men finansieringssystemet bør vurderes i lys av blant annet mål om livslang læring
  • Det settes i gang et arbeid med å gjennomgå sentrale og lokale forskrifter under universitets- og høyskoleloven med formål å rydde og forenkle lovverket med tilhørende rundskriv
  • Institusjonene samarbeider om å utvikle maler eller «mønsterforskrifter» på noen områder som regulerer samme spørsmålene på ulike områder
  • En ny formålsparagraf i fire ledd. Hovedinnholdet er at universiteter og høyskoler skal frembringe og spre ny kunnskap, bidra til høyt kompetansenivå og dannelse, bygge på og fremme forståelse for grunnleggende humanistiske verdier og bidra til en bærekraftig utvikling
  • Ny formålsparagraf knytter institusjonene tettere til deres betydning for samfunnet, den enkelte og det verdigrunnlaget samfunnet bygger på
  • Henvisningen til bærekraft er ny sammenlignet med dagens bestemmelse
  • Formålsparagrafen bringes på linje med formålsparagrafene i barnehage- og opplæringslovene, ved å inkludere en henvisning til verdigrunnlaget for universiteter og høyskoler
  • Det skilles tydeligere enn dagens lov mellom universiteter og høyskolers formål og deres oppgaver
  • At universiteter og høyskoler skal bidra til livslang læring, i tillegg til etter- og videreutdanning, inkluderes i bestemmelsen om oppgaver
  • Plikten til å samarbeide med andre aktører gjøres generell, ved at ingen samarbeidsaktører er nevnt særskilt i loven
  • Universiteter og høyskoler må delta i konkurranse om eksterne midler
  • En rett til å få eksamensoppgavene på den målformen studentene ønsker lovfestes
  • Å presisere at institusjonene har ansvar for å verne om de ansattes utøvelse av den akademiske friheten
  • Reglene i lov og forskrift om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til høyere utdanning videreføres
  • Bestemmelsen om dispensasjonsvurdering for søkere uten generell studiekompetanse foreslås videreført i loven med den endring at denne vurderingen ikke begrenses til søkere under 25 år slik dagens bestemmelse gjør
  • Bestemmelsen om tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn, foreslås ikke videreført
  • Gratisprinsippet i norsk høyere utdanning skal ligge fast. Utvalget peker på at de økonomiske utsiktene slik de er beskrevet i Perspektivmeldingen 2017 aktualiserer spørsmål om gratisprinsippets rammer bør fortsette å gjelde slik de er i dag
  • Innføre krav om to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved alle eksamener hvor vurderingsuttrykket er gradert, også ved lavere grad
  • Klage over karakterfastsettelsen følger forvaltningslovens alminnelige regler om klage. Bestemmelsen om såkalt blind sensur videreføres ikke
  • Det innføres en ny karakterskala som kommer i tillegg til A-F skalaen og bestått/ikke bestått. Den nye skalaen er tredelt og vil få vurderingsuttrykket utmerket/bestått/ikke-bestått
  • Krav om skikkethetsvurdering innføres for etter- og videreutdanninger som er knyttet til grunnutdanningene
  • Statlige universiteter og høyskoler skal ha ekstern styreleder. Institusjonene bestemmer selv om rektor skal ansettes eller velges
  • Institusjonene oppnevner selv to av de eksterne styremedlemmene (departementet de to andre)
  • Ordningen med ulik vekting av stemmene til ulike grupper av ansatte ved valg avskaffes
  • Tre eller flere av styremedlemmene kan kreve lovlighetskontroll av et styrevedtak
  • Det skal ikke være adgang til å gi ansettelse for mer enn én periode som postdoktor
  • Midlertidig tilsetting
  • Forskrift om mastergrad (mastergradsforskriften) endres, slik at det gjøres tydelig at opprettelse av femårige integrerte mastergrader må begrunnes særlig i det enkelte tilfellet
  • Behovet for å endre omfanget av krav til faglig fordypning i mastergradsforskriften utredes.

GOD DEBATT!

Lenke til NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler