Baklengs inn i likestillinga

Likelønnsdagen handler om noe mer enn lik lønn for likt arbeid. Det handler om noe mer enn hvor mange kroner og øre som tikker inn på den enkeltes lønnskonto. Og den handle om noe mer enn at menn «bare» tjener mer enn kvinner på ulike statistikker. En mannlig adjunkt tjener det samme som sin kvinnelige kollega. Samtidig tjener han betydelig mindre enn en ingeniør, som jobber i et tradisjonelt mannsyrke. Likelønnsdebatten blir dermed en verdidebatt, der vi setter en lavere verdi på de yrkene som sysselsetter flest kvinner.

Det er flest kvinner som har «det tredje skiftet»; som har kontroll på at Ludvig har turn på mandager og at kaka til klassens julebasar skal være glutenfri. Dette er med på å slite ut kvinner, og kan gjøre at det er flere kvinner enn menn som blir sykemeldte, og som en konsekvens av det, går ned i stilling for å tåle belastningen.

Det er flest kvinner som jobber deltid – både frivillig og ufrivillig. Det er dessuten langt flere av de typiske kvinneyrkene som lyses ut som deltidsstillinger. Dette har også med verdsettelse å gjøre. Man antar at kvinner godtar å få deltidsstillinger. Deltid er et likestillingsspørsmål – og et verdispørsmål.
Christine likelønn.jpg

Det at kvinner må jobbe deltid, at jobben de gjør ikke verdsettes i kroner og øre av samfunnet gjør at de får lavere pensjon. Den manglende verdien samfunnet setter på jobben som blir gjort i kvinnedominerte yrker går altså som en rød tråd gjennom hele livet for kvinnene – og bedre blir det heller ikke.

Lønnslikestilling, både for menn og kvinner i kvinnedominerte yrker, blir bare verre og verre. Slik kan det ikke fortsette.

 

For Utdanningsforbundet Nordland

Elisabeth Tobiassen og Christine Meisterlin