Slik kan grunnskolen få flere mannlige lærere

Møre og Romsdal
Foto:Utdanningsforbundet

I en nylig utgitt rapport kommer forskerne med flere forslag til tiltak og tiltaksområder som kan utredes og vurderes på nasjonalt nivå, men også ved den enkelte lærerutdanningsinstitusjon. Se oversikt over tiltak nederst i saken, skriver Utdanningsforskning.

Publisert 04.01.2020

Den skjeve sammensetningen av kjønn i skolen er et problem på flere måter. I Norge er det et uttalt mål at sammensetningen av lærerstanden skal gjenspeile befolkningen, på kjønn, etnisitet og sosial bakgrunn.

– Både politiske dokumenter og forskning oppgir imidlertid forskjellige typer problemforståelser og begrunnelser når det gjelder målet om kjønnsbalanse. Det har igjen konsekvenser for hvilke tiltak som blir foreslått.

– Vi ville derfor se på hvilke begrunnelser for kjønnslikestilling som blir brukt, sier Runa Brandal Myklebust ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet.

Den endrede sammensetningen av kjønn i skolen har fått flere til å snakke om at skolen har blitt feminisert, og den store andelen kvinnelige lærere hevdes av enkelte å ha negative konsekvenser spesielt for gutters skoleprestasjoner.
Uttrykket feminisering kan både vise til at kvinner er i flertall, og at selve måten skolen er organisert på og undervisningen foregår på er et resultat av mer feminine verdier som samarbeid og omsorg.

– Det har blitt hevdet at feminiseringen har bidratt til at læreryrket har mistet sosial status og opplevd nedgang i lønn, forteller Brandal Myklebust.

Fire grunner til å oppnå kjønnsbalanse


1. Rettferdighetsargumentet, eller likestillingsargumentet, handler om at jenter og gutter skal ha lik rett til å velge utdanning og yrke. Da får de også lik rett til innflytelse over ulike områder i samfunnet, som lønn og arbeidsbetingelser. Når utdanninger og yrker er sterkt kjønnsdelte kan det i seg selv virke som en barriere for det underrepresenterte kjønn.

2. Samfunnsnytteargumentet tar utgangspunkt i at en skjevfordeling på kjønn er dårlig utnytting av samfunnsressursene. For å få tak i nok søkere, og ikke minst de potensielt beste søkerne, holder det ikke å rekruttere fra bare halve befolkningen. Om en går ut ifra at befolkningens talentpotensial er omtrent likt fordelt mellom kvinner og menn, tyder en skjevfordeling i læreryrket på at menns talent, potensial og ressurser utnyttes for dårlig.

3. Et tredje argument, mer spesifikt rettet mot kjønnsbalanse i læreryrket, er gender-matching, som handler om at elever i skolen vil ha faglig nytte av at læreren er samme kjønn som dem selv.

4. Et fjerde perspektiv er argumentet om at mannlige lærere fungerer som positive forbilder for elever og spesielt for gutter, i en bredere betydning enn utbytte for faglig læring.

Forslag til tiltak nasjonalt

Bedre lønnsbetingelsene og styrke profesjonell autonomi i yrkesutførelsen.

Styrke kunnskapen om kjønn, utdanning og yrke i barnehagens og grunnskolens planverk.

Bevisstgjøring i skolens rådgivning om utradisjonelle utdanningsvalg og viktigheten av at unge menn, og andre underrepresenterte grupper, velger å bli lærere.

Utvikle lærerutdanningsguide som samler informasjon om alternative veier til lærerutdanning etter modell fra Sverige.

Vurdere rekrutteringsprogram etter modell fra USA og Storbritannia med stipendordninger og oppfølging gjennom studiet.

Utvikle informasjonskampanje om læreryrket med mål om å øke bevissthet om og forståelse for læreres kunnskapsbase og kompetansekrav, kampanjen kan rettes mot både ungdom og foreldre som målgruppe.

Utvikle tiltak som benytter rollemodellprinsippet og eksponerer barn og unge i barnehage og skole for menn og kvinner med kjønnsutypiske yrker.

Sikre variasjon i størrelse på utdanningsinstitusjoner, og geografisk spredning av utdanningsinstitusjoner, med hensyn til bred rekruttering.

Utrede fordeler og ulemper ved kjønnspoeng og alderspoeng for menn ved lærerutdanningsinstitusjoner.

Les mer på https://utdanningsforskning.no/artikler/slik-kan-grunnskolen-fa-flere-mannlige-larere/