Lønnstapet er for stort

70 medlemmer ved Gjøvik videregående tas ut i streik fra mandag 22. august. Dette er en del av den varslede opptrappingen av streiken. – Mange av våre medlemmer i videregående er både adjunkter og lektorer med tilleggsutdanning, så jeg forstår godt at misnøyen er stor, sier kontaktperson vgo Gry Rollag Føsker.

Veldig mange som jobber i videregående har lang utdanning, gjerne 6-7 år etter videregående skole. De ligger allikevel mer enn 200.000 kroner under lønnen til funksjonærer i industrien.

- Vi kommer stadig dårlig ut i lønnsoppgjørene og det har vi holdt på med i snart 20 år. Med slike tall er det ikke rart at vi er misfornøyde. Det er bra at KS vil satse på den nyutdannede læreren, men det hjelper ikke de som har vært lenge i skolen. De har tapt, år etter år, sier hun.

Hun reagerer kraftig på argumenter om at lærere er lønnsledende i kommunene.

- Det skulle da bare mangle. Lærere er også de i kommunene med aller lengst utdanning. Da mener jeg de skal ha høyere lønn enn de med lavere utdanning. Vi konkurrerer om arbeidskraften med blant annet industrien, og det er ikke mange som vil gå ned tohundretusen i lønn, sier hun.

En varslet krise

De hovedtillitsvalgte i Innlandet fylkeskommune fra Utdanningsforbundet har i et leserinnlegg i avisen satt ord på at resultatet av streiken vil være avgjørende for om lærere i videregående fortsatt vil være i klasserommet.

- Det er ikke mange nok studenter som velger lærerutdanning. Stadig færre velger dette som sin karrierevei. I løpet av en femårsperiode vil også mange erfarne lærere i videregående vurdere å gå av med pensjon. Situasjonen vil dermed bli enda verre, sier Hovedtillitsvalgt 1 Tore Hølmo.

De hovedtillitsvalgte skriver i sitt innlegg at kommunene må spare og debatten dreier seg altfor ofte om hvor det skal kuttes, ikke hvor det skal satses.

-  Det er mange fagre ord om å satse på videregående opplæring generelt og yrkesfag spesielt, men da må det være kvalifiserte lærere med bransjeerfaring som kan ta imot disse elevene, sier Tore.

Han forstår at arbeidstakere i industrien vegrer seg for å ta jobb i skoleverket når de går ned så mye i lønn.

- Det er mange positive ting å si om læreryrket, og det å møte unge mennesker på deres vei inn i ulike yrker. Men vi lever alle av lønna vår, og dersom kompetansen blir verdsatt langt høyere andre steder, forstår jeg at læreryrket ikke frister. I tillegg får selvsagt potensielle arbeidstakere med seg at de går inn i en sektor med sparekniven på strupen, sier han.

Språkfagene i fare

Roger Hansen er frikjøpt organisasjonstillitsvalgt for vgo i Utdanningsforbundet Innlandet. Han forteller at det er en stor utfordring å få tak i lærere i de ulike språkfagene.

- Alle fagre løfter om satsing på skole avhenger av gode, velkvalifiserte lærere. Det starter for få studenter på utdanningene innenfor språkfag, og om noen år vil vi knapt ha tysklærere igjen i yrket. Det vil være krise, sier han.

Han får støtte av Gry.

- Min bekymring er at det kun blir ansatte som har språket som morsmål som underviser i tysk, fransk eller spansk. Det er ikke nok. En må både ha solid faglig bakgrunn og pedagogisk kompetanse for å undervise elevene i språk, sier hun.

Hun mener at dette er et politisk spørsmål, og at politikere må på banen.

- Det går ikke lenger an å si at lønn og arbeidsvilkår er mellom partene i arbeidslivet. Hva skal norsk skole være i fremtiden? Politikerne vil at vi skal ha verdens beste skole, men da må arbeidsgiver anerkjenne kompetanse og utdanning, også lønnsmessig, sier Gry.

De tre tillitsvalgte støtter helhjertet opp om streiken som fra mandag også vil omfatte Innlandet fylkeskommune.

- Streik er et alvorlig virkemiddel, som en ikke tar lett på. Våre medlemmer vil helst være i møte med nye elever nå i oppstarten. Allikevel ser det ut til at dette er den eneste måten å få arbeidsgiver til å forstå alvoret av det som skjer i skolen, sier de.