Viktig å beholde lærere i yrket

I rekken av politikersamtaler hadde fylkesledelsen denne uken møte med Frp Innlandet. Truls Gihlemoen, stortingskandidat for FRP, og Marit Ophus, politisk nestleder i Innlandet Frp, snakket om å beholde lærere, andre yrkesgrupper inn i skolen og barnehagen som en viktig arena.

Truls Gihlemoen forteller at de ofte tar initiativ til ulike bedriftsbesøk, men at det er første gangen de får invitasjon til en slik samtale av en fagforening.

- Dere i Utdanningsforbundet er en av de viktigste bedriftene, og det er viktig for oss å møte folk og ha en dialog om politiske saker. Vi opplever at dialog virker, og vi som driver med politikk ønsker å gjøre ting bedre, vi vil påvirke og det kan være mangel på kunnskap som er utfordringen, sier han.

Dette er også grunnen til at fylkesledelsen vil få til konstruktive samtaler med alle partier.

- Vår profesjon må være en del av politikernes beslutningsgrunnlag. Mange mener mye om barnehage og skole, basert på at de har gått der selv eller har barn og barnebarn som går der nå. Skoleverket er annerledes nå enn for en generasjon siden. Vi mener det er viktig å få formidlet dette til politikere i alle partier, sier Torill Beitdokken, nestleder i Utdanningsforbundet Innlandet. 

Utdanningsforbundet er partipolitisk uavhengig og ønsker å påvirke alle partier.

- Vi mener politikere må lytte til lærere som jobber ute i feltet. Det er vi som er fagfolka, sier Thore Johan Nærbøe, fylkesleder i Utdanningsforbundet Innlandet.

Bruke penger på det som er viktig

Marit Ophus snakket om at barnehage og skole er kommunenes primæroppgave.

- Vi mener at kommunene skal bruke penger på disse oppgavene, ikke alt mulig annet som sædceller i Stange eller flere badeplasser, sier hun.

Hun er selv utdannet barnehagelærer og har jobbet flere år i barnehage.

- Vi mener at skolen skal være mer individuelt tilpasset. Vi er for fleksibel skolestart, og mener at barn skal starte på skolen innen barnet er syv år. Valgfrihet er viktig for Frp, noe som også innebærer at kommunene burde kunne bestemme lønna til for eksempel lærere selv. Trenger kommunene flere lærere, og lønn er en motivasjonsfaktor for å få på plass flere folk, ja da bør de kunne gi mer lønn, sier Marit.

I partiprogrammet til Frp er det beskrevet at nyutdannede lærere skal kunne motta veiledning i to år, slik at de blir i yrket. Dette er Utdanningsforbundet Innlandet enige i.

- Mange snakker om en mentorordning i skoleverket. Her kan en også benytte seniortiltak. La erfarne lærere få redusert undervisning og bli en støtte til de nyutdannede lærerne som kommer. Dette kunne med fordel ha blitt satt mer i system, sier Thore Johan Nærbøe.

Flere yrkesgrupper inn i skoleverket

Marit Ophus mener det er svært viktig å beholde de lærerne som en allerede har i skoleverket, og at disse må støttes ved at flere yrkesgrupper kommer inn for å avlaste lærere slik at de kan konsentrere seg om å undervise.

- Jeg jobber mye med attføring og vi møter lærere som har blitt syke fordi de skal gjøre så mye annet i arbeidet sitt. De skal være sosiallærere, hobbypsykologer eller enormt mange andre roller og oppgaver. I tillegg er det også lite respekt for yrket. Jeg tror at ved å få flere faggrupper inn i skolen vil vi lettere kunne beholde de lærerne vi har, sier hun.

Å beholde kvalifiserte folk er like viktig i barnehagene. Mange av barnehagene i Innlandet har dispensasjon fra utdanningskravet, og det er ikke nok ansatte til å dekke opp bemanningen hele dagen.

-  Du ser ikke mange 60 åringer i barnehagene. Mange går av tidlig. I barnehagene ser jeg at dette mer er et reelt pengespørsmål da utfordringen handler om antall ansatte, sier Truls.

Ledernes arbeidsvilkår

I både barnehage og skole har de administrative oppgavene økt, uten at ressursene til å utføre oppgavene har blitt større.

- De administrative oppgavene spiser seg inn på tiden til pedagogisk arbeid og mange skoler har fått flere nye oppgaver som tidligere var lagt til kommuneadministrasjonen. Det er et paradoks at det ved Vinstra Ungdomsskole skal løses mange nye pålagte oppgaver innenfor samme ressurs som det var i 1986, sier Torill.

Marit Ophus er enig i det, og mener også at en del av oppgavene som ledere sliter med, kunne vært gjort av andre, og av personer uten nødvendigvis minst tre år på høgskole.

- I mitt arbeid med å bidra til at flere sykmeldte kommer tilbake i jobb, så har jeg erfart at en lærer hadde behov for tilrettelagte oppgaver. Denne læreren jobbet 70% og fikk tildelt merkantile oppgaver som i dag løses av leder. Dersom minst 70% av tiden til en leder går med til merkantile oppgaver, blir det ikke mye tid igjen til ledelse og veiledning av personalet Jeg mener at noen av disse administrative oppgavene fint kunne vært løst av folk som har videregående opplæring eller fagbrev, sier Marit.

Oppgavene til rektorer og styrere er noe som opptar Torill Beitdokken, som også er lederrepresentant i styret.

- Jeg har hatt flere fortvilede rektorer på telefonen som lurer på om det ikke skal være mulig å ha en familie og være rektor samtidig. Det er viktig at politikere ser hvilket press som lederne står i og hvilke oppgaver som legges ned i organisasjonen fra kommuneadministrasjonen, sier Torill.

Viktigheten av samarbeid

Truls Gihlemoen har noen tips til tillitsvalgte i møte med politikere.

- Vær smart i møte med oss politikere. Vi har et relativt tett program, så bruk tiden godt når dere har oss. Bruk mer tid på selve saken enn på paragrafer og avtaleverk. Fortell hva problemet er, så kan vi bidra til å ordne dette, sier han.

Han mener fagforeningene skal være en sparringspartner i prosessene og at det er klokt å ta organisasjonene med i prosessene.

- Kommuneloven gir tillitsvalgte rett til å delta i politiske beslutningsorgan. Bruk denne retten, den er unik og den gir dere tilgang til å kontakte oss, sier Gihlemoen