Store forskjeller i voksenopplæringa

I voksenopplæringen er det ingen felles regler for hvilken del av avtaleverket man skal følge. Dette fører til store forskjeller mellom kommunene. Utdanningsforbundet Innlandet er opptatt av å sette søkelyset på disse ulikhetene og de konsekvenser det kan få.

Lite felles praksis

Voksenopplæringa er ikke en egen medlemsgruppe, men de plasseres stort sett under grunnskole og noen under videregående opplæring. Det er rundt 3500 medlemmer nasjonalt og rundt 220 medlemmer i Innlandet. Det finnes nesten like mange løsninger som det er voksenopplæringssentre i kommunene i Innlandet.

- Variasjonen er stor i kommunene, også i Innlandet, noe som er uheldig for alle parter, mener Lars Frode Finstad. Han har begynt i fylkesstyret nå i vår og kommer fra voksenopplæringa i Elverum. Det er ingen felles regler for hvilken del av SFS 2213 man skal følge, noe som fører til ulikt antall undervisningstimer fra kommune til kommune. I tillegg vet vi at noen steder får lærere kontaktlærertillegg, mens andre ikke får det. Enkelte plasser ansetter man ikke lærere, men konsulenter, uten krav om pedagogisk eller faglig kompetanse. Dette er en utfordring for våre medlemmer, mener Lars Frode. Det vil kunne gi stor variasjon i det tilbudet som gis i Innlandet.

-Et minstekrav må være krav om at de som underviser må ha pedagogisk utdannelse, sier Lars Frode.

Han får støtte i dette av Bente Haug. Hun er møtende vara i sentralstyret og har 40% frikjøp og 60% stilling ved voksenopplæringa i Rana. Bente deltok på nettmøte for de tillitsvalgte i VO-sektoren i Innlandet nå i mai. Hun snakket blant annet om den nye integreringsloven. I tillegg er hun opptatt av usikkerheten som er for de som jobber i voksenopplæringa i dag. Det blir færre elever og dermed flere voksenopplæringssentre som står i fare for å bli lagt ned. Dette kan føre til at vi kan miste mye kompetanse innenfor feltet.

Ny integreringslov

Lærere i voksenopplæringssektoren underviser både etter Opplæringsloven og Integreringsloven.

1. januar trådte den nye Integreringsloven i kraft. Den stiller krav om at lærerne må ha minst 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. Loven åpner også for at andre lignende utdanninger kan godkjennes. Lærere som allerede er tilsatt har mulighet til å ta videreutdanning frem til 2029.

Det er en endring i ansvarsfordeling i denne loven, mellom kommune, fylke og stat, der fylkene har fått et større ansvar enn tidligere. Det er viktig at Utdanningsforbundet og de tillitsvalgte følger nøye med på denne endringen, for å sikre at undervisning gis av kvalifisert personell, og at tilbudet ikke settes ut til private aktører, mener Lars Frode.

Nasjonal nettverksgruppe


For å styrke dialogen mellom voksenopplæringa og Utdanningsforbundet har sentralstyret bestemt at det skal opprettes en nasjonal nettverksgruppe. Denne gruppa skal bestå av medlemmer fra voksenopplæringa, og målet er å følge opp arbeidet på både nasjonalt og regionalt nivå.

- Vi må ta plass i organisasjonen. Det er så enkelt og så vanskelig som at syns du ikke, fins du ikke, sier Lars Frode.

 Han er derfor veldig fornøyd med at det skal lages en nettverksgruppe for voksenopplæringa, og har planer om å jobbe med noe lignende i Innlandet.

- Dette er viktige grep for å synliggjøre voksenopplæringa i organisasjonen, sier Lars Frode.

Sitert

Avbildet: Lars Frode Finstad
Lars Frode Finstad

Fylkesstyremedlem