Provosert fylkesleder

I et innlegg om tariff 2021 på kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte forteller Thore Johan Nærbøe om det som provoserer han med tariffoppgjøret og den økonomiske situasjonen.

Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte er på kurs for blant annet å diskutere tariffoppgjøret 2021. Thore johan Nærbøe, fylkesleder i Utdanningsforbundet Innlandet satt tonen for kurset ved å sette ord på hva han tenker om tariffoppgjørene og bruken av våre felles midler. Han mener det er problematisk at vi skal være de eneste som forholder oss til spillereglene.

- Jeg blir provosert over at man i Norge legger opp til lønnsforhandlinger som forsterker forskjeller og ikke utjevner dem. Jeg er provosert over at det å legge ned timer, uker, år for å ta en høyere utdanning ikke lønner seg for alle. Jeg er provosert over alle de som utnytter offentlige midler for å berike seg selv i "gode tider", mens man roper etter de samme pengene for å hjelpe noen ut av sumpen i dårlige tider.

Velferdsstaten skal redde alle

Han formidlet at vi alle betaler skatt samvittighetsfullt, i den tro at pengene skal gå til et felles gode. Det blir imidlertid vanskelig å tro på dette når offentlige koronamidler går til å betale utbytte til eiere og styremedlemmer som samtidig permitterer sine arbeidere i månedsvis. Han blir provosert over systemer som gjør det mulig for kapitaleiere å dra penger ut av velferdsstaten under dekke av å skulle ha de samme rettighetene og mulighetene som offentlige eiere fordi de angivelig løper en investeringsrisiko.

- Det at de roper om pengene i koronatid viser at de selv ikke er villig til å ta denne risikoen når det virkelig gjelder. Når det blir trøblete tider er det velferdsstaten som skal redde alle, og vi blir satt i en posisjon hvor vi ikke kan si nei fordi det faktisk vil gå utover barn, elever og andre som er helt avhengige av den hjelpen man får, sier han.

Milliongevinst på våre medlemmer

Nærbøe blir også provosert over internasjonale aktører som spiser seg inn i utdanningssystemet og tjener milliarder på midler som i hovedsak kommer fra velferdsstaten.

- Det er vanskelig å se at Sonans kan børsnotere selskapet sitt, med det mål å tjene enda mere penger på det norske utdanningssystemet. Det er vanskelig å tro på den pedagogiske kredibiliteten til firmaer som britiske EMK Capital eller svenske SBB som kjøpte barnehager for fire milliarder kroner av læringsverkstedet. Disse folkene tjener millioner på våre medlemmers utrolige arbeidsinnsats, sa han til lokallagslederne.

Han er opptatt av at offentlige midler må komme barn og ansatte til gode og ikke havne i lomma på investorer fra utlandet. Ansatte i alle private barnehager må sikres ordentlige arbeidsforhold og en pensjon det går an å leve av i fremtida. Thore Johan mener flere burde bli bekymret når selskaper fra utlandet synes barnehage og skole er interessante investeringsobjekter og drar pengene ut av landet.

Våre grupper langt bak på lønnsstatistikken

Nærbøe uttrykte til kursdeltagerne at lønna isolert sett bør være en lønn vi kan leve av i dagens samfunn, og at den er høyere enn mange andre yrker. Allikevel er det mye urimelig med lønna til lærere i barnehage og skole.

- Om en legger SSB sine gjennomsnittstall til grunn, ligger en grunnskolelærer på 154. plass. En barnehagelærer ligger på 220 plass. Det er  langt bak folk med kortere utdanning og langt bak sammenlignbare grupper, sier han

Thore Johan blir ikke provosert over at de tjener mer, men han blir provosert over at vi følger spillereglene, mens grupper i privat sektor ikke gjør det. Tallene fra Teknisk beregningsutvalg viser at frontfagene endte med et lønnsoppgjør langt over offentlig sektor, og langt over det som ble lagt til grunn av frontfagsmodellen i 2020.

- Jeg blir provosert når man legger frontfaget foran seg og oppfordrer til koronaoppgjør, og så er det bare ansatte i offentlig sektor som skal følge dette. Det gjaldt liksom ikke for de andre, da det kom til stykket, sier Thore Johan.