Har du puls, har du ped.?

Tall fra Innlandet fylkeskommune viser at et flertall av Innlandets videregående elever har søkt yrkesfaglige utdanningsprogram dette skoleåret. 56% av de 12 327 ungdommene som søkte seg til videregående opplæring har valgt yrkesfag i Innlandet i år. Kontaktperson for videregående opplæring, Gry Rollag Føsker, er glad for at satsingen på yrkesfag fører til positive resultater.

- Det er gledelig at mange av våre ungdommer ønsker å gå en yrkesfaglig retning. Norge trenger fagarbeidere i mange yrker fremover, og det er viktig at elevene møter høyt kompetente lærere som gir dem den ballasten og tryggheten de trenger i norsk arbeidsliv, sier hun.

Hun er imidlertid bekymret for signaler fra de arbeidsplasstillitsvalgte som sier at det kan være vanskelig å rekruttere kvalifiserte lærere i flere yrkesfag.

Lønnsnivået er en utfordring i rekrutteringen

Tom Haget er plasstillitsvalgt ved Sentrum videregående. Han opplever utfordringer i rekrutteringsprosessen til stillinger ved skolen

- Vi har flere søkere som må gå ned i lønn dersom de går fra næringslivet til undervisning i videregående skole. Det takker de nei til. Dette er en stor utfordring for oss som trenger dyktige fagfolk til elevene våre, sier han.

Han peker på at disse søkerne heller ikke får uttelling i vårt kompetanselønnssystem dersom de har flere fagbrev.

- Det å ha flere fagbrev gjør dem attraktive i næringslivet, og da er det synd at det samme ikke gjelder i skoleverket. De får jo da ikke uttelling for den kompetansen de faktisk besitter, mener han.

Finn Klashaugen, avdelingsleder ved Lillehammer videregående skole avdeling Nord, er enig i at lønna kan være utfordrende. 

- På medier og kommunikasjon kan det f.eks. være veldig relevant å tilsette folk med journalistbakgrunn, men da må de ofte akseptere en lavere lønn enn det de har fra før. Det samme gjelder også innen byggfagene. Dette har jo stor betydning for om du velger å ta jobben eller ikke, sier han.

Når det gjelder fellesfagene forteller han at Lillehammer ikke har vanskeligheter med å rekruttere lærere.

- I fellesfagene er det ikke vanskelig å rekruttere, der får vi gjerne 20-30 fullt kvalifiserte søkere til stillinger. Det skyldes at mange lillehamringer kommer tilbake etter endte studier og gjerne vil jobbe i skolen.  Trolig er dette et byfenomen som gjør at vi lettere får tak i kvalifiserte lærere, mener han.

Høye kvalifikasjonskrav

I tillegg til lønnsspørsmålet kan kvalifikasjonskrav føre til at det er færre søkere til stillingene. I yrkesfagene er elevene avhengige av faglige dyktige lærere som har kjennskap til og erfaring fra bransjen. I tillegg kommer kravene om yrkesfaglærerutdanning, eller at lærerne har PPU (praktisk pedagogisk utdanning – se faktaboks lenger ned i saken). Mangler læreren pedagogisk utdanning, blir han /hun ansatt på vilkår og regnes som ukvalifisert etter opplæringsloven.

Ellen Amanda Grindheim, ATV ved Ringsaker vgs, forteller at de som blir ansatt på vilkår er positive til å ta utdanningen som kreves, enten det gjelder lærere på yrkesfag eller på studieforberedende.

Ellen Amanda Grindheim

- De fleste blir i læreryrket og gjør en fremragende jobb, men vi har også opplevd at lærere som er rekruttert fra næringslivet har sluttet etter relativt kort tid. De har kanskje hatt feil forventninger til yrket, og opplever særlig den relasjonelle og sosiale delen av læreryrket som krevende, sier Ellen Amanda.

Gry Rollag Føsker forteller at hun ikke har kjennskap til om det er mange lærere ansatt i Innlandet fylkeskommune som ikke har både faglige og pedagogiske kvalifikasjoner i orden, men mange innen yrkesfagene blir tilsatt på vilkår om at de tar pedagogisk utdanning innen en viss tid.

- Det vil gjerne være for seint å begynne på utdanningen det første året man er ansatt i skolen, så slik sett vil det bli perioder hvor elevene undervises av det som betegnes som “ukvalifiserte” lærere. Jeg synes det er viktig å påpeke at man i dette begrepet legger at man ikke er kvalifisert i henhold til de kravene opplæringsloven stiller til pedagogisk utdanning, men at man absolutt har de faglige kvalifikasjonene i orden, sier hun.

Hun synes også det er interessant, men ikke overraskende, å se at det er forskjell på rekrutteringsutfordringene i de kvinnedominerte og de mannsdominerte fagene.

- Innen de mannsdominerte yrkesfagene, som elektrofag og tekniske fag, er det vanskelig å matche lønningene i næringslivet. I tillegg må de ta pedagogisk utdanning, noe mange synes er tungt, blant annet fordi det innebærer mye teori innen fagområder de ikke er så godt kjent med fra før.  Innen de kvinnedominerte yrkesfagene derimot, som helse og oppvekst og de mer kreative yrkene, er gjerne lønnsnivået i skolen høyere enn der de kommer fra og de slipper for eksempel turnusarbeid. Kravet om PPU føles også greiere, da de er mer vant til den akademiske tilnærmingen og kjenner bedre til fagområdene, mener hun.

Kvalifiserte lærere i alle timer

Fylkesleder Thore Johan Nærbøe mener det er en stor utfordring at sentrale politikere og skoleeiere ikke forholder seg til hva lovverket sier når de selv diskuterer bruk av ukvalifiserte.

- Opplæringsloven er krystallklar på hvilke kvalifikasjoner som ligger til grunn for ansettelse i skoleverket. At mange mangler pedagogisk og didaktisk kompetanse er en del av det samfunnsproblemet vi må løse. Skoleeier og politikere må sørge for at bevilgninger og arbeidsvilkår er av en slik art at disse lærerne kan tilegne seg nødvendig kompetanse UTEN at vi risikerer miste dem til andre yrker. Gode etter - og videreutdanningsstrategier må på plass, sier han.

Han mener at arbeidsgivermotpart KS må komme seg på banen og møte lærerorganisasjonene for å finne de riktige tiltakene.

- Vi er helt nødt til å rekruttere den kompetansen som yrkesfag krever, og det betyr at lønna må være på et nivå som gjør det attraktivt å jobbe i skoleverket. Å late som at lønn er underordnet i denne sammenheng er å kaste blår i øynene på alle, sier han.

Arbeidsgiver tilrettelegger for kvalifisering

Kåre Jonny Tørhaug, avdelingsleder på Dokka vgs kjenner seg igjen i statistikken som forteller at 20% av timene i videregående utføres av ukvalifiserte. Dokka videregående har flere som holder på å kvalifisere seg nå, og som frem til de er ferdig utdannet per definisjon er ukvalifiserte.

- Arbeidsgiver i Innlandet legger veldig til rette for at lærere skal ha mulighet til å fullføre utdanningen. Særlig yrkesfaglærerutdanningen til Oslo Met fungerer bra. På Dokka opplever vi liten gjennomtrekk, både når det gjelder yrkesfag og studieforberedende. På studieforberedende har vi folk fra andre kanter av landet, som man kanskje ville trodd bare skulle “fylle opp CV-en sin”, men de har blitt værende. Det samme gjelder dem som har kvalifisert seg til yrkesfaglærere. Det er vi veldig glade for, sier han.

Ukvalifiserte ved sykdom og annet korttidsfravær

Når lærere blir syke, er skolen selvfølgelig sårbar og har ikke fullt kvalifiserte vikarer å sette inn. På Dokka er de så heldige å ha ringevikarer med fagbakgrunn innen TIF og byggfag, men disse mangler den pedagogiske delen. Av og til brukes også assistenter, som kjenner elevene og har relasjonskompetansen, men som mangler det faglige.

- At ukvalifiserte blir brukt ved sykefravær eller korte fravær i forbindelse med kurs eller liknende, er kjent ved alle skolene vi har vært i kontakt med. Det er ingen skole som har råd til å ha et fullt kvalifisert vikarkorps gående på gress, men man prøver i det lengste å bruke skolens egne lærere ved slike kortvarige fravær. Vi hører om fylker som snakker om at «har du puls, har du ped!», og hvor de må ansette ukvalifiserte i mange stillinger. Selv om vi også har noen utfordringer med å få på plass lærere med pedagogisk utdanning ved alle skoler i alle fag, så har vi heldigvis kommet langt i Innlandet, avslutter Gry Rollag Føsker.

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Ettårig studium ved universitet som krever mastergrad og minimum 60 studiepoeng innenfor minst ett av de fagdidaktiske fagene som tilbys i henhold til fagkravene. https://www.uio.no/studier/program/ppu/opptak/

Lektorprogrammet

Masterprogram med integrert praktisk-pedagogisk utdanning  https://www.uio.no/studier/program/lektorprogrammet/

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y)

Ettårig studium som bygger på en av følgende utdanninger:

  • relevant profesjonsrettet bachelorutdanning* og minimum to års relevant yrkespraksis
  • fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse og to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og minimum fire års yrkesrelevant praksis

*Utdanningene som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring

https://www.oslomet.no/studier/lui/evu-lui/ppu-yrkesfag

Yrkesfaglærerutdanning

treårig bachelorprogram som krever

  • Generell studiekompetanse/realkompetanse
  • Fag-/svennebrev eller annen bestått 3-årig yrkesutdanning i skole fra videregående opplæring. I de tilfellene det kreves autorisasjon for å praktisere i yrket, må man også ha autorisasjon for å komme inn på yrkesfaglærerutdanningen
  • Minimum to års relevant yrkespraksis etter endt utdanning

https://www.oslomet.no/studier/lui/yrkesfaglaererutdanning

Faglærerutdanning

Treårig bachelorprogram i ulike praktisk-estetiske fag, som kroppsøving, musikk eller kunst og håndverk. Kan bygges ut til mastergrad.

https://www.nih.no/studere-pa-nih/bachelorstudier/bachelor-faglarer-i-kroppsoving/