1. mai - En hyllest til bautaene i arbeidslivet

Koronapandemien har vist oss at partssamarbeidet og fagforeningenes rolle for et verdig og trygt arbeidsliv fortsatt er viktig. Fagforeningenes rolle for et arbeidsliv for alle kan ikke underkommuniseres.

Hverken Utdanningsforbundet Hedmark, Oppland eller Utdanningsforbundet Innlandet har hatt tradisjon for å gå i første mai tog. På grunn av korona vil det heller ikke i år bli noe tog å delta i, annet enn i virituelle, digitale tog på nett. Utdanningforbundet Innlandet har imidlertid ønske om å utvikle organisasjonens første mai engasjement.

Uavhengig av tog og marsjering i gatene er 1. mai en viktig dag med budskap som er viktig for arbeidstakere på tvers av fagforeningstilhørighet, bransjer og landegrenser. Tillitsvalgte i fylkesstyret i Utdanningsforbundet Innlandet er utfordret på hva dagen betyr for dem og hvilken betydning dagen har i dag. Dette kan du lese om ved å klikke på overskriftene i denne artiklen. Utdanningsforbundet Innlandet vil gratulere alle med dagen og ønsker alle en fin dag uavhengig av hvordan dagen markeres.

Bilde av Geir Moen

Geir Moen er kontaktperson grunnskole og anser seg for å være en mann av Røsla etter flere tiår i fagforeningens tjeneste lokalt og på fylkesplan. Han mener at vi har svært mye å takke fagforeningene og arbeiderbevegelsen for.

- Alt for mange tar for gitt de retighetene som venstresiden solidarisk har kjempet frem gjennom generasjoner, og de tror at det som er oppnådd vil vare evig, sier Geir.

Han er oppvokst i ei lita grend i Valdres hvor det ikke var noen tradisjon for store arrangement og tog på 1. mai. Det var de mest ihuga som samlet seg ved samfunnshuset til en liten markering.

- Det ble imidlertid lagt merke til hvem som flagga eller ikke flagga denne dagen. Det hente også at noen for over fjellet til Årdal i Sogn der de markerte dagen på skikkelig vis, forteller Geir.

Han mener at fagforeningene fortsatt har mange kamper det er viktig å ta, og saker det er verdt å kjempe for.

- Sterke krefter vi svekke vernet i arbeidsmiljøloven som jeg i tillegg mener må endres for å tilpasses bedre til yrkene innen undervisning og omsorg. Det finnes sosial dumping også i eget land, og det er fortsatt mange som jobber under dårlige forhold. Itillegg er det ille at fortsatt typiske kvinneyrker tjener for dårlig sammenlignet med menn, sier Geir.

Han mener at forskjellene mellom folk øker raskere enn på lenge og at dette er bekymringsfult. Han er også opptatt av at fagforeningene må spille en rolle og være en tydelig stemme for å bidra til en grønnere fremtid.

- Fagbevegelsen er internasjonal, og vi har et felles ansvar. Internasjonalt er det mange kamper å kjempe når det kommer til faglige rettigheter, menneskerettigheter, anstendige lønns- og arbeidsforhold og global bærekraft, sier Geir.

Han er opptatt av at vi som folk er forskjellige og at ikke alle er bekveme med å gå i tog eller marsjere under paroler.

- Har forståelse for at folk markerer dagen på forskjellig vis, men heis iallefall flagget der en kan, vær rett i ryggen og vær stolt av det som arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen har fått til. Uten vår felles innsats hadde dette landet sett helt anderledes ut. God 1. mai, sier Geir.


Bilde av Bente Kampesveen

Bente Kampesveen, kontaktperson barnehage drar fram ord som solidaritet, samhold, fagforening, rettigheter og arbeidsvilkår når hun skal sette ord på hva 1. mai inneholder og hvilke betydning dagen har.

- 1. mai er en dag hvor vi feirer den internasjonale kampen for et verdig arbeidsliv og trygge rammer for arbeidstakere i hele verden. Arbeidere i andre deler av verden har utfordringer som vi heldigvis har fått orden på her hjemme, men kampen er ikke vunnet før det er et rettferdig og godt arbeidsliv for alle verdens arbeidere, mener hun.

Fra oppveksten bærer hun med seg gode minner om å pynte seg, spise is, gå i tog og høre på taler og appeller.

- Selv om taler og appeller var kjedelig den gang, og du som barn var mer interessert i å løpe rundt med lekekamperater, så opplevde jeg dagen som viktig. Med en far som var aktiv i både lokalpolitikken og i LO ble dagen alltid markert med halvhøytidelig middag og fest, sier hun

Hun synes det er viktig å både feire det arbeidet som gjøres på alle de ulike arbeidsplassene og feire hva arbeiderbevegelsen og fagforeningene har fått til over tid.

- Vi kan ikke ta for gitt at det gode partssamarbeidet vi har i Norge vil vedvare. Vi ser av erfaringer fra egne lokallag at samarbeid og fagforeningens innflytelse lokalt er avhengig av personene som sitter i lederstolene. Vår rolle, de tillitsvalgtes rolle er viktig for å opprettholde arbeidslivet slik vi kjenner det i dag, sier Bente.

Hun mener også det er mye å lære av hvor langt vi har kommet og hvilke kamper og aksjoner som har blitt iverksatt for at vi i dag har goder vi tar litt for gitt.

- Ferieloven, arbeidsmiljøloven, foreldrepermisjoner, tariffavtaler, sykepenger: alt er kjempet fram over tid. Dette er rettigheter som fortsatt må vernes, de kan forsvinne. Selv om vi har det bra, er det fortsatt kamper igjen å kjempe. 1. mai har definitivt ikke utspilt sin rolle, sier Bente.


Bilde av Jill Johansen

Jill Johansen er kontaktperson FAS i fylkesstyret. Hun innrømmer at 1. mai i store deler av livet har vært en fridag der hun ikke har reflektert mye over hvorfor det er fri. Dette selv om hun hele tiden har vært klar over at det er arbeidernes dag.

- Først da jeg ble arbeidsplasstillitsvalgt i en barnehage i Tromsø for 10 år siden begynte jeg å tenke mer over viktigheten av dagen. Jeg skal innrømme at jeg, dessverre, aldri heller har gått i tog første mai. Det har på en måte vært en terskel jeg har synes det har vært vanskelig å trå over, forteller hun.

I dag skulle hun imidlertid gjerne ha gått i tog, og hun vil helt klart gjøre det når anledningen byr seg.

- Dagen er viktig på så mange måter. Det er en viktig historisk dag, men dagen er også høyst aktuell både i Norge og i verden. Det handler om at vi fortsatt må ha en sterk fagbevegelse så ikke maktbalansen i samfunnet forskyves, sier hun.

Hun mener at pandemien har tydeliggjort at arbeiderbevegelsen fortsatt må kjempe for rettigheter og gode vilkår for arbeiderne. Honnørord som dugnad og en innsats for fellesskapet må ikke bety at vi gir avkall på rettigheter det har tatt årevis å bygge opp, mener hun.

- I tillegg til å rette søkelyset mot urettmessigheter i eget land, så handler denne dagen om solidaritet. Vi har utfordringer i Norge, men de kan ikke sammenlignes med situasjonen som mange arbeidere lever under i verden, sier Jill.

Hun mener det er viktig å huske på at i flere deler av verden er det farlig å være organisert, og at ytringsfrihet er et fremmedord.

- Medmennesker i andre land står i kriser vi ikke kan forestille oss. Mange har lønns- og arbeidsvilkår under enhver kritikk, og tariffavtaler eksisterer nesten ikke. Dette er noen av grunnene til at 1. mai er viktig og mest sansynlig alltid kommer til å være en viktig kampdag for arbeiderne og fagbevegelsen, nasjonalt og internasjonalt, sier hun.


Bilde av Tore Hølmo

Tore Hølmo, hovedtillitsvalgt i fylkeskommunen og fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Innlandet er opptatt av 1. mai

- Dette er dagen da vi har et spesielt fokus på internasjonsl solidaritet, det er arbeiderklassens egen festdag. Sett i et historisk lys har kloden kommet veldig langt på de siste drøyt 100 årene. Vi har en relativt velfungerende velferdsstat med et sikkerhetsnett som i rimelig stor grad fanger opp de som trenger offølging av det offentlige. Slik er det definitivt ikke overalt i verden, sier Tore.

Han opplever at dagen har et todelt innhold. Det ene er feiring og hedring av alle som har kjempet for en mer rettferdig verden, og det andre er en påminnelse om at det fortsatt er uendelig mye å kjempe for internasjonalt.

- Vi må aldri glemme kampen for likeverdige muligheter for utdanning, helsetjenester og et regulert og rettferdig arbeidsliv mens vi jobber videre med utfordringer her på berget som sett i et internasjonalt lys er luksusproblemer, sier Tore.

 


Bilde av Lars Frode Finstad

Lars Frode Finstad er styremedlem i Utdanningsforbundet Innlandet, og er opptatt av 1. mai og feiringen av den.

- Den første mai er for meg selve symbolet for samhold, enhet og kamp. Med samhold tenker jeg på det å stå sammen, det å støtte hverandre og det å være solidariske. "Sammen er vi sterke" er ikke bare en floskel, det betyr noe, sier Lars Frode.

Han mener det er viktig at vi i en fagforening gjerne kan krangle så busta fyker innad, men når et vedtak er fattet, så er vi en utad, og står solidarisk bak hverandre. Han mener det er viktig at en må være villig til å stå opp for sine rettigheter, og gjerne med kamp.

- Vi må være villige til å kjempe og gjerne slåss, ikke fysisk selvsagt, for det vi tror på. For meg er det viktig at arbeidere ikke skal bøye nakken for undertrykkerne og kapitalismen, eller for de som vil utnytte oss for sin egen vinning og forlystelse, sier Lars Frode.

For Lars Frode er fagforeningen selve bautaen i arbeidslivet, og mye viktigere enn vi tror, både for arbeidslivet for samfunnet og for velferdsstaten.

- Vi selger arbeidskraften vår. Vi selger tida vår. Det er opplagt at vi også skal ta del i verdiskapningen i samfunnet, samtidig som vi skal vise solidaritet med de rundt oss, sier han

Han mener det er viktig med avtaler, reguleringer og forutsigbarhet i arbeidslivet. det vil alle tjene på, da vi ikke har noen å miste og må ta vare på alle rundt oss, også de som ikke klarer å jobbe 100%.

- Har man gode og solide avtaler blir det forutsigbart og godt. Da blir det en bra dag på jobben, og da kan en blomstre og bli den orkideen det var meningen at vi skulle bli, forteller Lars Frode med et stort smil.

Han mener at fagforeningene ivaretar fellesskapet og er med på å regulere en av de største drivkreftene han tenker finnes i mennesket, nemlig egoismen.

- I fellesskapet er oss viktigere enn jeg. Det er viktig for å fremme bærekraft og et solidarisk samfunn for alle, sier han.

Han har tidligere ikke markert selve dagen ved å gå i tog, men det blir det forandring på i år. Siden det ikke er noe tog å gå i, så skal han kjøre tog. 

- Det blir Mjøsa rundt på sykkel. Og jeg skal ha med paroler, sier Lars Frode

 


Bilde av Torill Beitdokken

Torill Beitdokken er nestleder i Utdanningsforbundet Innlandet. 1. mai feiringen sender tankene hennes tilbake til slekten på farsiden.

- Hele slekta mi på farssiden hadde arbeid i tekstilindustrien på Berger i Vestfold fra slutten av 1800-tallet. I motsetning til industriarbeidsplasser langs Akerselva og i Drammen hadde Berger en gammel og solid arbeidsstokk. Familiene som kom til Berger på 1800 tallet ble fast ansatt og ekspertisen deres ble i over 100 år videreført fra generasjon til generasjon, forteller hun.

Hun er imponert over at fabrikkeieren den gangen hadde en filosofi om at det var viktig å ta godt vare på arbeiderne slik at de ble værende. En slik filosofi viste seg også å være svært lønnsomt for bedriften, fordi det krevde 30 års erfaring å bli en god vevstolstiller. Berger var også til den tiden å være et multikulturelt samfunn. Ekspertise og arbeidskraft ble hentet fra Vestlandet, Sverige, Tyskland og England. Mange av disse familiene har fremdeles en tilknytning til Berger.

- Slike forhold var det mange som ikke hadde, og fagbevegelsen har kjempet fram mange av de rettighetene vi tar for gitt i dag. Tarifflønn, fast ansettelse, arbeidstid og ferie er eksempler på rettigheter som her hjemme er hjemlet i lov- og avtaleverk. Det er fortsatt mange i verden som ikke har det slik, sier Torill.

Hun mener vi burde bry oss mer om, og snakke høyere om at de rettighetene som vi tar for gitt er truet, både her i landet og i resten av verden.

- Vi ser at mange har en løsere tilknytning til arbeidslivet, sosial dumping brer om seg. I tillegg virker det som at det ikke gjør store inntrykk at arbeidere dør, slik at den rike delen av verden kan hygge seg med sportsarrangement. 1. mai feires i solidaritet med arbeidere over hele verden, avslutter Torill.


Portrettbilde av Aslak Stensrud

For Aslak Stensrud, styremedlem i Utdanningsforbundet Innlandet, handler første mai om solidaritet og om en rettferdig fordeling av godene i samfunnet.

- Det handler om solidaritet med andre arbeidstakere, men også med de som ikke har eller kan ha arbeid. Det handler om at ingen skal utnytte fellesskapets ressurser, menneskelige eller naturressurser, uten å dele en rimelig del av overskuddet med det samme fellesskapet, sier Aslak.

Han mener at det også er viktig å huske på at 1. mai handler om et internasjonalt engasjement for gode nasjonal- og lokalsamfunn med et rettferdig arbeidsliv og et demokrati overalt. Han er opptatt av at vi ikke glemmer hva dagen handler om.

- Første mai er en dag med sterke tradisjoner, men som nå feires og markeres av færre og færre. Å glemme hva denne dagen handler om og tro at første mai ikke lenger trengs er en stor feil mange begår, sier han.

Han er opptatt av at utviklingen både her hjemme og internasjonalt går i retning av et mer kynisk samfunn der penger og makt rår og den enkeltes suksess gir større verdi enn fellesskap, samhold og fordeling.

- Globalisering, privatisering og kommersialisering svekker vår velferdsstat og hindrer andre land i å bygge opp trygge sosiale strukturer som ivaretar alle mennesker. Derfor er det viktig å feire første mai, avslutter han.


Bilde av Gry Føsker

Gry Rollag Føsker er kontaktperson vgo/fagskole i Utdanningsforbundet Innlandet. Hun mener første mai er en viktig dag for å markere fagbevegelsens viktige rolle i demokratiet.

- Fagbevegelsen er viktig, ikke bare når det gjelder ansattes rettigheter, men også gjennom å påvirke viktige beslutninger i samfunnet vårt. Tenk bare på hvor betydningsfulle Utdanningsforbundet er i utformingen av utdanningspolitikken. Gjennom alle våre medlemmer har vi en tyngde og en påvirkning som vi ikke kan være foruten. Vi har betydning for de valgene som tas, sier Gry.

Hun mener vi kan bli flinkere til å belyse fagforeningenes rolle, både i sentral og lokal politikk, og at vi skal være stolte av å bli tatt med på råd i viktige saker. Hun mener også at dette er en rolle Utdanningsforbundet i alle ledd forvalter på en god måte.

- Det er ikke mange endringer som gjøres uten at fagforeningene og Utdanningsforbundet blir tatt med på råd. Utdanningsforbundet har betydning for hverdagen til folk. Ikke bare egne medlemmer, men foreldre, barn i barnehagen, elever i skolene våre og studentene på høgskoler og universitet. Det er vesentlig at fagforeningene spiller denne aktive rollen i det norske samfunnet, sier Gry.

Hun er opptatt av at det er viktig å feire første mai for å synliggjøre fagbevegelsens betydning også for folk flest.

- Uten fagforeningene ville mange rettigheter forsvunnet, og stemmen til de "på gulvet" ville hatt en vanskligere og mer kronglete vei til toppen. Nå kan et medlem hos oss gi innspill til oss, som vi sender videre til vår ledelse, som når statsråden en dag eller to etter. Det er demokrati i praksis, sier Gry


Bilde av Thore Johan Nærbøe

For fylkesleder Thore Johan Nærbøe har 1. mai utviklet seg til å bli en av de viktigste dagene i året, og en like sentral dag som 17. mai. Det er en dag for både engasjement og refleksjon.

- Helt siden 2001 har jeg gått i tog, eller markert dagen på en eller annen måte. Og hvert år har det slått meg hvor mange som tar oppnådde rettigheter for gitt. Et demokrati, et samfunn der arbeiderne har makten, et samfunn som hensyntar fellesskapet og ikke fremmer det individuelle perspektivet har verken kommet gratis eller lar seg bevare uten innsats, sier Thore Johan.

Han sammenligner velferdsstaten, enten det er i Norge eller andre land, som et hangarskip. Det er vanskelig med store og brå endringer, men de små kursendringene du aksepterer får uante konsekvenser på lang sikt.

- Det har vi sett i Norge, under flere regjeringer, i en årrekke nå. Og da er det ikke tilfeldig hvilke utslag det får. Lav fagforeningsgrad, lavt valgoppmøte, vanskelig å få folk til å ta på seg verv og et samfunn med større forskjeller, sier Thore Johan.

Han er bekymret for at aksept for små endringer fører oss ut på en kurs der det stadig blir vanskeligere å få kontrollen tilbake.

- Vi, arbeiderne eller folket, må ikke gi fra oss for mye av definisjonsmakta over utviklingen av samfunnet. Heldigvis har vi engasjert ungdom som sier at nok er nok. Når ungdom roper i klimaprotester utenfor landets rådhus, er dette også en solidaritetskamp. Når ungdom samles og går i tog for BlackLivesMatter, så er dette også en solidaritetskamp. Når ungdom ikke aksepterer mannsdominerte, etablerte strukturer som holder kvinner nede, er dette en solidaritetskamp. Det gir tro på fremtiden og det er vår forbannede plikt å ta dem på alvor, sier han.

Han husker hvor vanskelig det har vært å finne paroler fra lærerprofesjonen i de togene han har deltatt i, og mener at Utdanningsforbundet i årene som kommer må tørre å ta tak i arbeidet med 1. mai og sammen løfte betydningen av dagen.

- Våre medlemmer må kunne gå tog under våre paroler, hvor våre viktige fanesaker løftes fram. Året med pandemi har virkelig vist at avtaleverket er viktig og at vår stemme betyr noe. Og til de som sier at 1. mai og arbeiderkamp og solidaritetskamp ikke betyr noe lenger vil jeg si: Snakk med alle lærere i barnehage og skole, snakk med alle sykepleiere og andre som har jobbet hundrevis av overtidstimer det siste året. Det er i krisetid vi virkelig ser styrken i fellesskapet! Gratulerer med dagen, avslutter Thore Johan.