For at det ikke skal være noen tvil: Det er ingen lærere som ikke aller helst ville vært i klasserommet sammen med elevene og gitt dem et etterlengtet, helt normalt skoleår, men nå må vi gi et tydelig signal.

Det er lærerkrise.

Et urovekkende høyt antall timer i skolen undervises av noen uten godkjent utdanning - også her i Nord-Østerdalen. Ifølge SSB så mangler nesten hver femte person som underviser i norske klasserom lærerutdanning. Er dette greit?

Mange lurer kanskje på hvordan det er mulig at KS og lærerorganisasjonene opererer med så ulikt tall- og faktagrunnlag. Bildet KS gir er feil, for tallenes tale er (nokså) klar. Lærere i skolen har vært lønnstapere seks år på rad. Sammenlignet med andre ansatte med like lang utdanning, både i offentlig og privat sektor, så lønnes lærere i snitt lavere. Utdanning skal lønne seg, og i Norge gir lærerutdanning dårligst, lønnsmessig uttelling.

I årets oppgjør ble de med 3- og 4-årig utdanning og lavest ansiennitet prioritert. Disse fikk et løft og fortjener hver eneste krone. Lærere med lengst utdanning og lengst ansiennitet er nedprioritert. Vil vi virkelig ikke beholde disse i skolen? Det er disse lærerne det er størst konkurranse om fra andre sektorer.

Dette er med på å skape den rekrutteringskrisen vi ser i dag, både innen barnehage og skole. Det er rekordlave søkertall til barnehagelærer i år, og nedgang i antall søkere til lærerutdanning for tredje året på rad. KS hevder at det hverken finnes lærerkrise eller rekrutteringskrise, men at vi heller vil se et stort overskudd av lærere i nær fremtid. Dette er uforståelig for oss – regnestykket går ikke opp. Det skal også sies at det er mange lærerutdannede i landet vårt, men 40 000 av dem har valgt bort læreryrket. Man kan spørre seg hvorfor. KS sin argumentasjon fører ikke disse tilbake til læreryrket.

Det er skremmende å ha en arbeidsgiver som åpenlyst nedvurderer lærerutdanning og spesialkompetansen som faktisk kreves for å være lærer. For hvem er det dette til syvende og sist går utover? Elevene og samfunnet.

Lærerkrisen er flersidig, men lønn er en viktig del av den. Lærerne jeg kjenner er stolte av yrket sitt, men man kan ikke basere seg på «lærerkallet» og entusiasme alene. Å bli nedprioritert år etter år gjør noe med motivasjonen og følelsen av anerkjennelse for den jobben man gjør. Det skader yrkesstatusen. Lærere har tapt lenge nok nå.

Derfor streiker vi. Fordi bare lærere er lærere.