Den 28. april 2023 vil ILO og mange land markere den viktige avgjørelsen om å gjøre helse og sikkerhet på jobben til en grunnleggende menneskerettighet i arbeidslivet.

FNs bærekraftsmål nr. 8 handler om å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. I delmål 8.8 fokuseres det på å beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere.

Gjennom Statistisk sentralbyrå som gjennomfører levekårsundersøkelsen hvert tredje år kan vi får innblikk i situasjonen for norske lærere. Arbeidsmiljøtilsynet tar nå affære.

Lærere på 1-4. trinn har over fire ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler sammenlignet med yrkesaktive ellers i samfunnet. 31 prosent av de ansatte i undervisningssektoren oppgir at de opplever høye emosjonelle krav i arbeidet.  Over 1 av 5 grunnskolelærere oppgir at jobben forstyrrer privatlivet.

Arbeidstilsynet gjennomførte et webinar om skolevold i går. -Må de ansatte bare regne med at det skjer i skolen? Tilsynet spør, og svarer selv, nei! Temaet var også oppe til drøfting på Stortinget denne uken. Det er politisk uro om ny opplæringslov kommer til å gi lærerne bedre beskyttelse i det som Frps representant Gulati Himanshu beskriver som et "giftig miljø" fra stortingets talerstol.

 I 2017 kom en ny forskrift som gjelder hele arbeidslivet. Forskrift om utførelse av arbeid. Fjerde del omhandler krav til risikoutsatt arbeid. I webinaret er arbeidstilsynet tydelige på at dette er relevant for vårt virke, og de peker på §23A-1 til 5.  

Uten fagbevegelsens kamp for arbeidsmiljøet ville trolig også norske unggutter stilt opp i slitte olabukser til arbeidet på oljeplattformer. Statoil fikk i 2009 mye negativ påpakkelse for doble standarder da bilder av oljearbeidere i Aserbajdsjan viser oljestenkede medarbeidere i private klær. Men, hva er lærerens «verneutstyr» vi kan jo ikke møte med skjold og batonger?

Denne teksten handler mest om vold, trusler og trakassering. Vi som arbeider med barn ser at det skjer hendelser i nær sagt hele aldersspennet. I tillegg kunne dennne teksten også gått nærmere inn på temaet arbeidstøy for å gjøre en krevende jobb med mye bevegelse og i variert miljø lettere. Teksten kunne også tatt for seg god arkitektur og interiør som forebygger uheldige episoder.  

Jeg skulle ønske at praten på ledermøter gikk like mye på §23A-1 som §9A. Arbeidstilsynet stiller spørsmål om forskriftsendringen i 2017 kom i skyggen av §9A som sikrer elevenes skolemiljø.

Det er ikke greit. Ledelse og ansatte må være kjent med, og bruke jobbutførelsesforskriften. Dette er overordnet HMS-arbeid som peker opp til kommunedirektørens nivå. I praksis blir det nok en oppgave til skolelederen.

En systemtanke og HMS-inngang til vold i skolen adresserer problemet slik at individet som utsettes for vold, trussel eller trakassering tas ut av sentrum. Dette kunne skjedd med oss alle, når det skjedde med deg, slik må vi tenke. Da blir temaet viktig for hele kollegiet.

Vårt verneutstyr er altså å kartlegge, risikovurdere og tenke forebygging. Og så må det gis opplæring, trenes og drilles. Den sist ankomne arbeidstakeren må settes i stand til å løse oppgaven like godt som den erfarne.

Arbeidstilsynet mener etter sine besøk ute at skolene er dårlige på risikovurdering. Her har verneombud et viktig oppgave. Men uten gode tall og fakta om hva som allerede har skjedd er det ikke lett å risikovurdere for driften videre. Holdningen til å rapportere, og hvordan systemene er bygd opp for særpreget i våre bransjer er i seg selv noe å jobbe med.

Det er et krav til informasjon ved arbeid som kan innebære fare for trussel eller vold. Men hvordan «henger vi bjella på katten»? Kjemikalier kommer med sine produktdatablad, og vi får vite om nødvendig verneutstyr. Personvernet kan ikke blokkere behovet for nødvendig informasjon.

Melder skolene nok emosjonelle utfordringer spør arbeidstilsynet. Vi vet jo hva som skjer, en vanskelig arbeidsdag ender med et hjertesukk til en kollega som kanskje er minst like sliten. Det er lite å hente, i alle fall av analyse som kan endre jobbutførelsen. Alle disse store og små opplevelsene som råker en selv, men også kollegaer kan gi psykiske og sosiale arbeidsrelaterte reaksjoner og plager. Ingen er tjent med at enkeltlærere går til grunne.  

Hendelsene må ikke privatiseres. Det er ikke den enkeltes ansvar å lykkes i klasserommet.

Med dette ønsker lokalalgslederen alle medlemmer en god 1. mai